Du er her
Hjem > Kommunepolitikk > Kommunereformen: Å beholde Nesodden som egen kommune er et reelt alternativ

Kommunereformen: Å beholde Nesodden som egen kommune er et reelt alternativ

Av Gro Ladegård.

Både regjering og storting har flere ganger uttrykkelig uttalt at det å slå seg sammen med andre kommuner skal være frivillig. Nesodden har i dag en størrelse som er godt innenfor det som anbefales at kommunene skal være etter reformen. Utredninger og drøftinger må derfor baseres i at Nesodden som egen kommune er et reelt alternativ i kommunereformen.

Sammenslåing er frivillig
Regjeringens proposisjon 96S (2013-2015) til stortinget omhandler kommunereformen. I denne proposisjonen står det: ” Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslåing”. Videre har kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget i sin innstilling til denne proposisjonen, gitt tydelig beskjed om at sammenslåing skal være frivillig. Vi siterer: ”Medlemmene i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at det blir hevdet at regjeringen i kommunereformen vil bruke tvang. Disse medlemmene vil understreke at tvang ikke er en del av regjeringen sin melding til Stortinget og heller ikke intensjonen. Videre står det: ” Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres” (vår utheving).
Regjeringen har heller ikke noen lovhjemmel for å tvinge kommunene til å slå seg sammen. Samtidig vet vi at det kan øves sterkt press på kommunene, gjennom å bruke både pisk og gulrot. Det kan skape en indirekte tvang.
Gulroten: Økonomisk støtte
Kommuner som velger å slå seg sammen vil få støtte til å dekke direkte kostnader som oppstår i prosessen med å slå seg sammen. Her er det satt av 20 millioner som et grunnbeløp pr. sammenslåing. Meningen er at det ikke skal være en økonomisk belastning å slå seg sammen. Videre vil kommuner som har slått seg sammen kunne få det som kalles reformstøtte, som er et beløp som utbetales til alle kommuner som etter sammenslåingen har mer enn 10 000 innbyggere. Dette er penger kommunen selv kan disponere, for eksempel til å dekke utbygging av infrastruktur der behovet øker som følge av sammenslåingen.
Pisken: Nye oppgaver for kommunene.
Regjeringen har parallelt med kommunereformen satt i gang en utredning av oppgaver og organisering av regionale nivåer, for å se dette i sammenheng med oppgaver og organisering av kommunene. Utredningen av de regionale nivåene ble gjennomført av Møreforskning, og rapporten kan du laste ned her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/rega/rapporter_2014/alternativer_for_regionalt_folkevalgt_niva.pdf
Organiseringen av kommunene må ses i sammenheng med organiseringen av det regionale nivået. Jo større kommunene er, jo flere oppgaver kan overføres fra det regionale nivået. Det er ingen hemmelighet at regjeringspartiene ønsker å legge ned fylkeskommunene, og da blir det logisk å overføre så mange oppgaver til kommmunene at det nivået blir overflødig. Hvis mange nye og store oppgaver blir vedtatt overført til kommunene kan det bli umulig å være liten kommune. Ekspertutvalget for kommunereformen har lagt opp til en kommunestørrelse på 15-20 000 innbyggere, og gitt råd om hvilke oppgaver kommuner av den størrelsen kan påta seg. Blant annet mener utvalget at kollektivtransport er en oppgave som krever såpass mye samordning over store geografiske områder at det ikke er tilrådelig å pålegge kommunene dette etter at reformen er gjennomført. Om vi tar utgangspunkt i ekspertutvalget vil overføring av oppgaver tilpasses en kommunestørrelse omtrent som den Nesodden har i dag i dag. Disse oppgavene vil bli definert i løpet av våren 2015.
Nesoddens situasjon
Ekspertutvalget konkluderer i sin sluttrapport at ” Kommunegrensene bør gjenspeile områdene folk bor, lever og arbeider i.”
Nesodden i dag har ca. 18 000 innbyggere. Det er godt innenfor det ekspertutvalget anbefaler som størrelse på de nye kommunene. Det betyr at Nesodden kan håndtere de oppgaver som staten ønsker å gi kommunene, og å beholde Nesodden som den er uten å slå den sammen med andre kommuner er et reelt alternativt som ikke bryter med regjeringens forutsetninger. Videre er Nesodden et naturlig område hvor folk bor, lever og arbeider. Ifølge SSB er det 3963 personer som bor på Nesodden men som arbeider i Oslo. Antallet som både bor og arbeider på Nesodden er 3558. I tillegg er det 342 personer som bor i Oslo og som arbeider på Nesodden. Det er altså omtrent like mange som jobber på Nesodden som i Oslo. Til sammenligning er det 206 nesoddinger som jobber i Ski.
Konklusjonen, basert i hva storting og regjering ønsker, samt fakta om Nesodden og omkringliggende kommuner, må være at å beholde Nesodden som kommune er et reelt alternativ som må inkluderes i både utredninger og drøftinger om kommunereformen.

Gro Ladegård
Gro Ladegård
Er bidragsyter, fungerende styreleder for Nesoddposten og professor på Markedshøyskolen i Oslo. Badstuebader på Oksval brygge. Yndlingstur er Nesodden på langs på søndager.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: