Du er her
Hjem > Kommunepolitikk > Brøyting og sakens kjerne

Brøyting og sakens kjerne

Brøyting og sakens kjerne. Foto: Bjarne Nordbeck

Av Gunhild Gjevjon.

Med ovenstående tittel (29.10.2014) ankom en kunnskapsrik og argumentasjonstung debattant Amtas spalter. Navnet hans er Reidar Gunder, født 18.10.1923. Med andre ord en mann i sin beste alder på 91 år.

Saken Gunder har engasjert seg i her på Nesodden er spørsmålet om hvem som har ansvaret for å brøyte de ”private veiene” på Nesodden: kommunen eller hus- og grunneierne?

Gunder er ikke i tvil.

– Omstendigheten og Vegloven plasserer ansvaret hos kommunen. Han sier at dette er enkelt å innse hvis en ser forholdet i et litt lengre perspektiv. Går en hundre år tilbake ser en at Nesodden var en landbruks kommune. Mellom de to verdenskrigene utviklet Nesodden seg til en kombinert landbruks- og hytte/rekreasjons kommune. En trend som har fortsatt det siste halve århundret. Nå med et stadig økende innslag av fastboende villaeiere.

Behovet for nødvendige veier ble etter avtale med kommunen besørget og bekostet av hytte- og boligeierne, mens kommunen påtok seg vedlikeholdet (belysning,brøyting, etc.) av disse. Dette har i alle år vært oppfattet som en både praktisk og hensiktsmessig ordning for så vel kommunen som for beboerne.

Reidar Gunder
Reidar Gunder

For en ubemidlet og tynt befolket kommune som Nesodden var vinningen innlysende. Ordningen sikret en jevn befolkningstilvekst. Tomteeiernes finansiering av veier på deres egen grunn, tilførte et betydelig nettverk av grusveier til offentlig bruk, uten at kommuneøkonomien ble belastet med store og tyngende lån og renter.

Tilsvarende skjedde ved den senere frostfrie oppgraderingen med vann og avløp, samt asfaltering av veidekket. På plussiden fikk kommunen dermed også betydelige inntekter i form av skatter og løpende avgifter. Til sammenligning var kommunens vedlikehold av veiene sommer og vinter en beskjeden motytelse. Alt har fungert problemfritt i alle år frem til denne høsten da nye politikere og byråkrater plutselig kom på andre ideer.

Så hva er situasjonen pr. dags dato?

– Den er, sier Gunder, – vedrørende oss i Birkeveien, at kommuneledelsen er på full retrett, som følge av resolutt motstand fra noen av hjemmelshaverne i veien. Vi har for øvrig klaget kommunens politiske og administrative ledelse inn til Fylkesmannen for Oslo og Akershus, på grunn av truende, løgnaktig og lovstridig fremferd.

Når det gjelder eierne i de øvrige private veiene, støtter disse seg til ledelsen i Velforbundet og veilagene, som er villige løpegutter for kommuneledelsen. Så langt er eiernes situasjon mildt sagt usikker. De risikerer å tape betydelige deler av både eiendommen og formuen sin”.

Mitt spørsmål til Gunder blir da: Du bruker sterke formuleringer i ditt innlegg i Amta 08.01.2015 om kommunens håndtering av denne saken. Jeg siterer:

”Tydeligere kan det ikke ”understrekes” hvordan man nå åpenlyst prioriterer rene mafiatakter og at kommuneledelsen i sin forakt for lov og rett bedriver regulær terror”.

Tror du kommuneledelsen kan leve med ikke å motsi din fremstilling av saken og din karakteristikk av deres fremferd?

– Jeg kan dokumentere alt jeg skriver. For øvrig avventer jeg Fylkesmannens reaksjon på en påstand fra rådmann Grimstad, som har plassert Fylkesmannen på kollisjonskurs med norsk lovverk. Det kan Fylkesmannen vanskelig leve med.

Hvilke råd har du til de huseiere i private veier som ikke har kommet til noen løsning med kommunen?

– De må frigjøre seg fra Velforbundets og veilagenes formynderskap og ta saken i egne hender. Forholder de seg passive, unngår de ikke å havne i den sorte gryte med betydelig tap av både eiendom og formue. Forholdet er jo egentlig ikke et forhandlingstema. Det er bare å følge lovverket vårt. Det vil si Vegloven og Grunnloven. Lovgiverne har forlengst forutsett og avgjort problemet.

Gunder nevner her Høyesteretts prinsippdom fra 27.01.1976 om forståelsen av Grunnlovens §105, som ved små som store offentlige inngrep i den personlige eiendomsrett (ekspropriasjon) påbyr full økonomisk erstatning.  Hans forståelse av paragrafen fikk den gang dermed medhold i Høyesterett, som i følge forfatningen vår dømmer i siste instans. Dommen kan ikke ankes.

Hvilke råd vil du gi kommunen og politikerne i denne saken?

”Respekter både lov og Grunnlov!”

Hvilke tanker vil du dele med oss nesoddingene i denne saken?

– Verken kommunen, politikerne eller byråkratene får en krone ut av denne saken. Likevel foretar man seg sjelden noe på det hold, uten at det har en hensikt. Spørsmålet blir da hva som kan ligge til grunn? Det gjærer mye i rikspolitikken for tiden som kan få store og uønskede konsekvenser for oss kommunalt. Glem ikke at partiene på Nesodden er avleggere av de respektive rikspartiene og tar sine instrukser fra dem. Så følg med og ta forholdsregler i tide!

Til slutt litt om det spennende og mangfoldige mennesket Reidar Gunder.

Gunder vokste opp i Oslo, kom til Nesodden i 1995 og bor på Hellvikskog. Han er bredt intellektuelt skolert og orientert, spesielt innen pykologi, historie, lov og rett, samfunns-forskning, litteratur og kunst.

Med dyp skepsis ser han på de illevarslende og tiltagende sentraliseringstendensene hos så vel den politiske venstre- som høyresiden. Sier at i likhet med den tyske dramatikeren Bertolt Brechts ”Mutter Courage”, syntes heller ikke nordmenn å ha lært noe som helst av krigen.

I noen år på 1950-tallet var han forlegger og redaktør for kulturorganet ”Scenekunst – tidsskrift for teater –musikk – opera –ballett og film”, som ble sterkt berømmet også i våre naboland. F.eks. skrev professor Nic. Stang i Arbeiderbladet 19.01.1955 : ”Her ligger et tidsskrift på bordet som viser at det makter sin oppgave.”

Men mest kjent for allmennheten ble han nok som gründer og leder for Norges Grunneierforbund, en titusentallig organisasjon som fra 1970 og i en årrekke fremover var en fryktet kritiker av tidens partipolitiske ”maktelite” og dens styringsresultater.

Nevnes bør også at Gunder og Grunneierforbundet bar ansvaret for det VG med store krigstyper betegnet som en ”Folkestorm mot boskatt” (10.02.1973). ”Tre millioner av oss har grunneierinteresser, og Norges Grunneierforbund kaller til kamp mot fremstøt kamuflert som sosialisme til fordel for en ”allmennhet” som omfatter bare ¼ av befolkningen.»Aksjonslederen angriper både de særskatter vi alt har, og som er blitt mangedoblet på et par år, og de nye forslag”, skrev VG. Og avisen siterte Gunder: ”Offentlige forføyninger som for bare få år siden ville blitt betraktet som uhørte overgrep, hører nå til dagens orden. Ingen som har eiendom – liten eller stor – kan føle seg trygg for hus eller grunn. Eksempler viser stadig hvordan det offentlige vilkårlig og summarisk fratar folk deres rettigheter og verdier. Og dette skjer i et land der politikerne i særlig grad bekjenner seg til demokratiet, med respekt for individet”. Boskatten ble umiddelbart skrinlagt.

Spesielle fanesaker

En annen viktig arena for Gunder var Aftenposten, der man i årenes løp finner en lang rekke artikler og informative annonser fra hans hånd på vegne av Grunneierforbundet og Rettsdemokratisk Institutt, et samfunnspolitisk forskningsorgan, som han også ledet.

En spesielle fanesak for Gunder har vært å rehabilitere Eidsvollsgjerningen med Forfatningen, Norges Constitution (Grunnloven) fra 17. mai 1814, som han mener snevre særinteresser har motarbeidet og forvrengt gjennom snart halvannet århundre. Sier at personlige, ideologiske og partipolitiske prioriteringer, via skoleverket og andre kanaler, har sørget for at befolkningen holdes i uvitenhet om at Grunnloven er den enkeltes lovriktige bastion mot overgrep fra det offentlige.

Men hans engasjement stopper ikke der for

i disse dager er han opptatt med å legge siste hånd på en større utredning om Norges nyere historie. Det vil si tiden fra 1814 og til i dag. Utredningen blir en samfunnspolitisk konsekvensanalyse med særlig vekt på de siste halvt hundre år. Etter planen vil den være å finne i bokhandlene tidlig denne våren.

Min avslutnings kommentar er: å møte et slik samfunnsengasjert og spennende menneske på over 90 år gir håp og gir håp for fremtiden.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

2 thoughts on “Brøyting og sakens kjerne

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: