Du er her
Hjem > Forsiden > El Salvador: Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

El Salvador: Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

Illustrasjon 2: Geir Christensen og Inger Johanne Norberg fra Nesodden møtte Innbyggernes Kommunestyre - CCDL som en erstatning for et avlyst møte med Nesoddens delegasjon i forbindelse med demokratiprosjekt.

Av Inger Johanne Norberg

Santa Tecla praktiserer Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati. Hva handler det om?
Artiklen vil omhandle organisert medvirkende demokrati i Santa Tecla. Leseren inviteres også til å spørre seg om dette er noe for en norsk kommune?

Norske lokalpolitikere klager over at befolkningen er passiv og kravstor. Innbyggere i norske kommuner klager over at lokalpolitikere ikke lytter til eller overser innbyggerne.

Santa Tecla kommune i El Salvador har utviklet et system for aktive innbyggere og kommunestyret er til for å «betjene befolkningen». Kommunepolitikerne med ordfører i spissen omtaler seg selv som «befolkningens tjenere».

Santa Tecla kombinerer to former for demokrati. Direkte demokrati og representativt demokrati. Det direkte demokratiet er institusjonalisert med egen organisasjon, egne prosjekter, eget budsjett, årsregnskap og rapporter. Det representative demokratiet er likt vårt med folkevalgte representanter til et tradisjonelt kommunestyre. Ordningen med direkte demokrati i Santa Tecla har blitt utviklet siden 2001 og har ført til økt tillit, større engasjement, større åpenhet og bedre avgjørelser som kommer større del av innbyggerne til gode. Sier de.

Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne
Illustrasjon 1: Et eksempel på organ for direkte demokrati i Santa Tecla er CCDL, Innbyggernes Kommunestyre. Her er de samlet til møte 28. januar 2015.

Bakgrunn:

Santa Tecla er en forstad til hovedstaden i El Salvador. Byen har 160 000 innbyggere og er styrt av partiet fmln med samme ordfører siden 2000. Byen er Nesoddens vennskapskommune og jeg har kjent byen siden mars 2000. Byen har utviklet seg fra å være en soveby med svært polariserte motsetninger, fattigdom, gjengkriminalitet, miljøødeleggelser og trafikkaos på den ene siden. Tilstander som gjorde at folk ikke gikk ut fordi det var farlig. På den andre siden en akademisk, ressursterk overklasse som levde i sin egen, beskyttede boble. Samtidig var det en kommune med mange ressurssterke innbyggere.

13. januar 2001 ble El Salvador rammet av et kraftig jordskjelv 7,7 på Richters skala, og bydelen Las Colinas ble begravet i jordmasser fra Bálsamoåsen. Tallet på omkomne er usikkert, men beregnet til ca 1000 personer. 20.000 innbyggere ble evakuert både fra rasutsatte områder i nærheten av Bálsamoåsene og fra steder med bosetninger i risikosonen.

I dag framstår kommunen som en mønsterby med levende gågate, yrende næringsliv og en aktiv, sosial befolkning. De hevder i spøkefullt alvor at de eksporterer kriminalitet og importerer turister. Hva skjedde? Kommunen har ikke fått hjelp fra sentralregjeringen. Overføringene fra staten til kommunen dekker knapt kommunale oppgaver. Kommuner i El Salvador har grunnleggende plikt til å sørge for vann, kloakk, belysning, kommunale veier og overflatevannsbehandling.

Hva er spesielt i Santa Tecla?
Arbeidet med innbyggermedvirkning begynte i 2001 som små prosjekt, de såkalte POGI (Pequeñas Obras de Gran Impacto), Små Tiltak med Stor Effekt. Det kunne dreie seg om et lite tiltak som en fotballslette i nærmiljøet. Når beboerne fikk midler til innkjøp og gjennomførte tilretteleggingen selv oppdaget man fort at prosjektene gjorde innbyggere til handlende mennesker med innflytelse på egen hverdag og på sine omgivelser. Små tiltak som ga en bredere effekt enn først antatt.

Det er skrevet en bok om styringssystemet i Santa Tecla og om avgjørelser som delegeres til innbyggerne (Enríquez Villacorta, Alberto og Rodriguez, Marco: «Santa Tecla Gestión participativa y transformación de territorio», Afán Centroamérica SA, San Salvador 2009). Det gis en grundig redegjørelse for kommunens medvirkende forvaltning og områdeutvikling. Forfatterne definerer utvikling (desarollo) som «å få på plass en dynamikk som fører til en systematisk og varig forbedring av kvaliteten på innbyggernes liv». Utvikling er videre en «flerdimensjonal prosess som bør sette mennesket i sentrum og fremme likestilling og miljømessig, politisk, økonomisk og sosial bærekraft hvor innbyggerne er både subjekt og objekt». Utvikling må baseres på lokalsamfunnet og må komme nedenfra. Det er ikke et forhåndsdefinert mål eller resultat. Styringsmaktene, det vil si kommunestyret, rådmannen og administrasjonen slipper løs en prosess der de ikke vet hva som kommer til å skje. Målet og resultatet defineres i prosessen.

Bærende idé er motsetningen mellom innbyggerne som mottakere og konsumenter på den ene siden og innbyggerne som aktive deltakere og medborgere på den andre siden.
Jeg mener å ha identifisert fire avgjørende faktorer for den vellykkede utviklingen i Santa Tecla:
– Salvadoranereres karaktertrekk.
– Menneskesynet, nemlig at ethevert menneske er en ressurs og en mulighet, uansett kjønn, evner, klasse eller rase.
– Begeistrings- og motivasjonskapende arbeidsmetoder.
– Gjennomføringsevne.

Karaktertrekk:
Salvadoranernes karaktertrekk er bekskrevet hos Enríquez Villacorta og Rodriguez (2009): «.. i El Salvador, folk er ikke høyt utdannet men kloke, refleksjonene er enkle og samtidig dype, med denne grunnleggende ydmykheten og omtanken de møter sine medmennesker på, kan jeg ikke bli annet enn dypt rørt.»

Menneskesynet:
Innbyggere er tradisjonelt tjenestemottakere, forbrukere av kommunale tjenester tilrettelagt av kommunen, men i Santa Tecla har hver enkelt innbygger fått en utvidet rolle gjennom det som har blitt direkte demokrati.
Under nylig konferans for risiko og sårbarhetsreduksjon i januar i år, ga tidligere ordfører, nåværende visepresident Oscar Ortiz en oppsummering som vektla forandring som den eneste faktor som skaper nye paradigmer. Han redegjorde for at kommunen etter jordskjelvet arbeidet i optimismens tegn fordi det motvirker tristhet og apati etter katastrofer. Etter katastrofen er det nødvendig å fokusere på gjenreisning. Han understreket at de hadde troen på seg sjøl og ikke så på innbyggerne som ofre. Sikkerhets- og forebyggingsansvarlig Viktor Lopez utdypet dette slik:
«Risikoreduksjon handler også om at hvert individ er i stand til å handle og vet hva han eller hun skal gjøre. Dette er et av prinisippene for tenkningen i Santa Tecla, nemlig at hvert menneske er en mulighet og en ressurs, uansett kjønn, evner eller rase. Det nye med medvirkning i 2001 var å henvende seg til innbyggerne og som ble skolert, mobilisert og organisert. På den måten skulle alle ansvarliggjøres og utnytte sine muligheter fordi en risiko angår ikke et område alene, men også omgivelsene. Vi ser på hver enkelt innbygger som en mulighet når det oppstår katastrofer eller ulykker. Det er i praksis arbeidsmetodene vi har benyttet under gjenoppbyggingen etter 13.01.(2001).»

Begeistrings- og motivasjonsskapende arbeidsmetoder:
I fmln ser de på «La Mística» som en viktig emobiliseringsfaktor. Det kan oversettes som en en hjertebankende begeistring og kan definers som Troen på, Deltakelsen i, Identifikasjonen med og Følelsen for det politiske eller det utviklende prosjektet som en viktig faktor i Institusjonalisert Innbyggermedvirkende Demokrati. At innbyggere kontinuerlig har muligheten til, og rom for handling, gjør at de føler seg verdifulle og identifiserer seg som en del av et fellesskap i bevegelse.

Gjennomføringsevne:
Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati innebærer at reell makt overføres til innbyggerne. Gjennom medvirkningsprosessene søkes det en endring av kommunen som helhet. Dette kalles i Santa Tecla «Gestión participativa» og «Cambio de Territorio».
Det genuine i Santa Tecla er kombinasjonen av allmøter – direkte demokrati, og tradisjonell organisering med kommunepolitikere, representativt demokrati. Graden av innflytelse varierer fra det å bli tatt med på råd – konsultasjon, til det å ha reell beslutningsmakt – delegering. Den direkte demokratimodellen, delegasjonen til innbyggerne, vises i kommunens organisasjonskart, figur 1 under.

ORGANER OG BESLUTNINGSKANALER I SANTA TECLA FOR SYSTEMET FOR INNBYGGERMEDVIRKNING

Fig. 1 Organisasjonskart for systematisk Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati som er innbyggernes eget og hvor den delegerte innbyggermakten utøves.
Fig. 1
Organisasjonskart for systematisk Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati som er innbyggernes eget og hvor den delegerte innbyggermakten utøves.

Vi kan ta utgangspunkt i en temagruppe, f.eks. ungdom. Ungdommen er tildelt et eget hus hvor ungdomsorganisasjoner og eller deres representanter møtes. Alle møter i hele systemet har bistand av kommunal funksjonær med formell saksframstilling og prosesser hvis det er behov. Hver ungdomsorgansisasjon kartlegger behov fra sitt område. Behovene prioriteres i møter i ungdomshuset hvor alle ungdomsorganisasjoner behandler prioritering. Det prioriterte tiltaket bringes videre ved representant i Innbyggernes Kommunestyre for Lokal Utvikling (CCDL – Consejo Ciudadano para el Desarollo Local). CCDL møtes en gang i uken. Innbyggernes kommunestyre består av frivillige fra sektorer og temagrupper. CCDL diskuterer seg fram til en prioritert liste over tiltak som skal gjennomføres. Gjennomføringen utføres av lokal befolkning som har ansvaret for økonomien, planleggingen, gjennomføringen og rapporteringen av tiltaket. Finansieringen gjøres gjennom kommunale midler i årlige Medvirknings-investeringsplaner (PIP – Plan de Inversión Participativa) som vedtas, følges opp og kontrolleres i CCDL.
Santa Tecla har nedfelt dette i strategiske, overordnede planer, slik at systemet er institusjonalisert, vedtatt i det tradisjonelle kommunestyret og i langsiktige planer (Plan Estratégico de Participación). Det tradisjonelle kommunestyrets sammensetning er basert på samme prinsipp som sammensetningen i Innbyggernes kommunestyre. Hver representant har et ansvarsområde. En er ansvarlig for ungdomsspørsmål, en for kvinner, en for sikkerhet, en for utkantområdene osv. Disse kommunestyrerepresentantene ivaretar sitt ansvarsområde i forhold til priorterte behov fra CCDL.
På spørsmål i CCDL om fordelene med systemet svarte delegatene at
– innbyggerne ble hørt og fikk igjennom sine prioriteringer,
– systemet garanterte økonomisk og politisk åpenhet,
– kommunen endret seg positivt gjennom at alle sektorer blir hørt og at innbyggerne lærte å respektere hverandre,
det gjorde det mulig å påvirke lovverket og at innbyggernes holdninger endret seg positivt.
Målet og resultatet defineres i prosessen og innbyggerne og deres kunnskap og ressurser er bærende element. I en by med 160 000 innbyggere har folk selv sørget for store og betydningsfulle framskritt som delvis har endret strukturer i kommunen. Det i seg selv er merkverdig og usedvanlig og det har her fått litt velfortjent oppmerksomhet håper jeg.
Det merkverdige og usedvanlige blir ofte sett på som noe som ikke angår oss og som det er vanskelig å identifisere seg med. Er det nødvendigvis slik? Eller er det mulig at POGI – Små Tiltak med Stor Effekt kunne brukes hos oss og i norske kommuner og organisasjoner? Å ta i bruk norske innbyggeres kunnskap og ressurser i større grad og i bredere sammenheng bør være en oppgave for kommuner, for politiske miljøer og for organsiasjoner. I vår tid har vi sett at politikerforakten øker. Det snakkes om viktigheten av tillit som sosial kapital. Det påvises større grad av tilløp til korrupsjon og styrking av egeninteresser enn tidligere. Det merkverdige og det usedvanlige er kanskje det mest åpenbare vi kan gjøre: Ta folk i bruk og la dem få en betydning. Det kan gi stor effekt, både for den enkelt og for omgivelsene.

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

One thought on “El Salvador: Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: