Du er her
Hjem > Kommunepolitikk > Politikerflertallet på Nesodden tar arbeidsgiveransvar.

Politikerflertallet på Nesodden tar arbeidsgiveransvar.

Kommunestyret 12. mars 2015:

Regjeringen har fremmet forslag om å endre Arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-9 som omhandler midlertidige ansettelser. Et flertall i Nesodden kommunestyre vedtok at dagens § 14-9 skal fortsette som praksis i Nesodden kommunes organisasjon.

Vedtaket ble fattet etter at Kjellaug Myhre fra Rødt fremmet interpellasjon (Interpellasjon?: se under) om å opprettholde praksis i dagens aml. § 14-9.
Myhres begrunnelse var at endring av loven med utvidet rett til midlertidige ansettelser ikke fører til flere arbeidsplasser slik som Regjeringen hevder.
Representanten fremmet forslag til vedtak med inkludert et tillegg fra Arbeiderpartiet:

Kommunestyret i Nesodden mener at regjeringens forslag om økt midlertidig ansettelse (AML14-9) vil skape større usikkerhet for arbeidstakerne. Forslaget vil kunne bety at alle nyansettelser kan være midlertidige i 12 måneder.

Kommunestyret i Nesodden ønsker en arbeidsmiljølov som gir trygghet og stabilitet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser.

· Dersom et flertall på Stortinget likevel vedtar regjeringens forslag om midlertidighet vil Nesodden kommune som arbeidsgiver fortsatt begrense bruken av midlertidig ansatte slik dagens lov bestemmer.

Rødts forslag fikk sterk og godt begrunnet støtte fra Johannes Dalen Giske fra AP. Han roste Rødt for å ha tatt tak i dette og fortalte også at initiativet var blitt formidlet videre av ordfører Sandberg til andre AP-ordførere i Norge. Og at mange av disse kommunene hadde fattet lignende vedtak. Dalen Giske viste til bred motstand mot endring i loven og at dagens arbeidsmiljølov var en av elementene som utgjør kjernen i tryggheten til Norge som et godt land å bo i. En midlertidig ansatt nektes boliglån og er gir økt risiko for sykdom i følge undersøkelser fra Arbeidstilsynet.

Beate Fahre fra Høyre slapp nyheten om at forslaget til lovendring vil få flertall i Stortinget. Fahre hadde omvendt argumentasjon av Rødt og AP, hun sa at lovendringen er et tilbud til de som står utenfor arbeidslivet og at det er begrensninger i adgangen til midlertidighet. Representanten beskrev det som at de i fast jobb dro opp stigen etter seg ved å innskrenke rett til midlertidig ansettelse. Samtidig ønsker hverken kommunen eller Fahre at folk skal være midlertidlige ansatt i kommunen, men hun understreket nødvendigheten av å overholde budsjett, uten at det ble ytterligere utdypet. Fahre fremmet et alternativt forslag på vegne av Høyre som foreslo vedtak om at midlertidig ansettelser og deltid skal begrenses til enhver tid.
Johannes Dalen Giske ba politikerne se til Norwegian hvor arbeidsgiver vil ta fra de ansatte muligheten til fast ansettelse, men møtte motbør hos Fahre som mente at Norwegian konflikten ikke handlet om midlertidighet.

Claudia Behrens fra SV viste til noen midlertidig ansatte riktignok får fast ansettelse, men at antallet faste stillinger ikke øker.
(Av 31 representanter var kun 30 tilstede).
Nesodden kommune har nærmere 1300 ansatte og det kan være godt å vite for dem at et helt kommunestyre er i mot midlertidighet i praksis på Nesodden selv om representantene ikke var enige om beste framfangsmåte. Ingen av representantene dro fram ansattes kompetanse og fordelen ved fast ansettelse i en organisasjon som hinder for kompetansetap.
* (se rettelse) Interpellanten Kjellaug Myhres forslag fikk stemmene til 9 AP (Rikke Lind stemte mot gruppa si), 6 SV, 1 MdG og 2 r 1 mdg og Rødts to stemmer. Forslaget ble derfor vedtatt.
En interpellasjon er en muntlig eller skriftlig forespørsel fra et medlem av en debatterende forsamling. I kommunestyret stilles spørsmålet til en representant med direkte politisk ansvar for et visst område, hos oss vanligvis ordføreren.
For deg som vil vite mer:
Dagens arbeidsmiljølov:
§ 14-9.Midlertidig ansettelse
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten,
e)for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.
Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om midlertidig ansettelse for praksisarbeid og om hvilke typer arbeidsmarkedstiltak som omfattes av første ledd bokstav d.

(3) Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett. Dersom tariffavtalen er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe i virksomheten, kan arbeidsgiver på samme vilkår inngå midlertidig arbeidsavtale med andre arbeidstakere som skal utføre tilsvarende arbeid.

(4) Arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkedstiltak som omfattes av andre ledd1 bokstav d. Varselet skal anses for å være gitt når det er kommet fram til arbeidstakeren. Dersom fristen ikke overholdes, kan arbeidsgiver ikke kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter at varsel er gitt.

(5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.

  • Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
    Oppdatert per. 12. mars kl.11.00
    Samarbeidspartiene
    er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv.
    1
    for å sikre økt fleksibilitet i arbeidslivet og gi flere en sjanse til å komme inn i arbeidslivet.
    Partiene vil bekjempe utenforskapet og sikre at flere avtaler om alternative
    arbeidstidsordninger kan avtales mellom partene lokalt. Partiene legger proposisjonene 39 L (2014-2015 og 48 L (2014-2015) fra regjeringen Solberg til grunn og etter konstruktive forhandlinger har partiene følgende endringer/presiseringer.
    Samarbeidspartiene er enige med regjeringen om følgende forslag
    •Alle forslag om arbeidsmarkedspolitikken slik regjeringen har foreslått og
    presiserende merknader fra partiene
    •Det innføres lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
    •Fast arbeid skal være hovedregelen iarbeidslivet og det blir generell adgang til midlertidige ansettelser, slik regjeringen har foreslått
    •70-årsgrensen for oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven endres til en 72-
    årsgrense, slik regjeringen har foreslått
    •Ingen bedrifter kan ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år, dersom det ikke er begrunnet i helse eller sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen
    •Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid det det er lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale til 12.5 timer per dag
    slik regjeringen har foreslått.
    •Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid gjennom samtykke f
    ra Arbeidstilsynet til 13 timer, slik regjeringen har foreslått.
    •Forslagene om økt ukentlig og månedlig overtid slik regjeringen har
    foreslått,ved lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbundet virksomhet (fra 15 til 20 ukentlig og fra 40-50 t månedlig) og gjennom tillatelse fra Arbeidstilsynet
    •Fjerne kollektiv søksmålsrett, slik regjeringen har foreslått.
    •Økt straff for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, slik
    regjeringen har foreslått.

Wiersholm (juridisk fagfirma) om endringene:
http://www.wiersholm.no/current/Nyheter/Regjeringens-forslag-til-endringer-i-arbeidsmiljoeloven
Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven har fått betydelig medieoppmerksomhet. Nedenfor er en oversikt over forslagene i Prop. 39 L og Prop. 48 L, som ble sendt Stortinget for videre behandling henholdsvis 5. og 12. desember.
Midlertidig ansettelse
Regjeringen foreslår å innføre en ny hjemmel – i tillegg til dagens bestemmelser – hvor det åpnes for 12 måneders midlertidig ansettelse uten krav om at det må dreie seg om dekning av midlertidige behov. For å unngå misbruk av bestemmelsen foreslås «karantene» i 12 måneder før ny midlertidig ansettelse av samme eller annen arbeidstaker til utførelse av samme arbeidsoppgaver.
I tillegg foreslås en maksgrense for bruk av den nye bestemmelsen på 15 prosent av de ansatte til enhver tid («kvote»). Samlet sett vil forslaget likefullt gi en betydelig utvidelse av muligheten til å ansette midlertidig.
Arbeidstid
Regjeringens forslag i i Prop. 48 L samsvarer i hovedtrekk med høringsforslaget, og innebærer blant annet en videre adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, en utvidelse av overtidsgrensene, adgang til å la en mindre andel av beredskapsvakt telle som arbeidstid samt utvidet adgang til søn- og helgedagsarbeid:
Ved avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden økes grensen for daglig alminnelig arbeidstid fra 9 til 10 timer (ved individuell avtale) og fra 10 til 12,5 timer (ved tariffavtale). Avtale om gjennomsnittsberegning kan ikke inngås med midlertidig ansatt etter aml § 14-9 første ledd bokstav f (forslag til ny bestemmelse som innebærer en generell adgang til å avtale midlertidig ansettelse inntil 12 måneder).
Arbeidstilsynets adgang til å gi samtykke til avvikende arbeidstidsordninger videreføres, og utvides til å også omfatte virksomheter bundet av tariffavtale, det vil si at unntaket fra dispensasjonsadgangen for slike virksomheter som i dag, er foreslått fjernet
Overtidsgrensene økes. Herunder økes grensen per 7 dager fra 10 til 12 timer, og grensen per fire uker fra 25 til 30 timer. For tariffbundne virksomheter utvides adgangen til å avtale avvikende ordning med inntil 20 timer i løpet av syv dager og 50 timer i fire sammenhengende uker. Samtidig foreslås en øvre maksgrense for samlet arbeidstid på 69 timer per uke ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.
For beredskapsvakt skal hovedregelen være at mellom 1/8 og 1/5 av vakten regnes med i den alminnelig arbeidstiden. Brøken skal fastsettes på bakgrunn av hvor belastende den konkrete vaktordningen er. Tariffbundne parters adgang til å avtale en annen beregningsmåte videreføres. Arbeidstilsynets adgang til å gi overprøve beregningen utvides til å omfatte tilfeller der beregningsmåten fremstår som «urimelig».
Hovedregelen for søn- og helgedagsarbeid «snus», slik at utgangspunktet skal være at slikt arbeid skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal kunne skriftlig avtale arbeidstidsordning som innebærer at det ukentlige fridøgn minst hver sjette uke faller på en søn- eller helgedag.
Endringene vil bidra til ytterligere fleksibilitet for arbeid i kortere perioder (per dag, uke og fire uker), men ikke økte rammer for arbeidstid per år.
Lov- og bedriftsfastsatte aldersgrenser:
Regjeringen foreslår i tillegg å øke grensen for bortfall av stillingsvernet i arbeidsmiljølovens § 15-13 fra 70 år til 72 år.
Det fremmes videre forslag om en betydelig innstramming i adgangen til å operere med bedriftsinterne aldersgrenser:
For bedriftsfastsatte aldersgrenser under 70 år foreslår regjeringen foreslår å lovfeste et nødvendighetskrav begrunnet i helse eller sikkerhet.
For bedriftsfastsatte aldersgrenser mellom 70 og 72 år foreslås krav om at aldersgrensen må være kjent for de ansatte og praktisert konsekvent, at den må være drøftet med de tillitsvalgte, og at de ansatte må være sikret tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Dette er, sett bort fra selve aldersgrensen, i det vesentlige de samme kravene til håndheving av bedriftsinterne aldersgrenser som følger av rettspraksis også i dag.
For tariffestede aldersgrenser foreslås en overgangsordning på tre år.
Regjeringen foreslår i tillegg følgende endringer i arbeidsmiljøloven:
Fagforeningers rett til å gå til søksmål på innleides vegne om ulovlig innleie (kollektiv søksmålsrett) fjernes.
Strafferammene i arbeidsmiljøloven heves fra tre måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved straffeskjerpende omstendigheter, og i tillegg foreslås innføring av fengselsstraff i inntil ett år (tre år ved i grove tilfeller) ved brudd på allmenngjøringsloven.


* Rettelse til artikkel om AML 14-9:

Nesoddposten skrev:

«Interpellanten Kjellaug Myhres forslag fikk stemmene til 9 AP (Rikke Lind stemte mot gruppa si), 6 SV, 1 MdG og 2 r 1 mdg og Rødts to stemmer. Forslaget ble derfor vedtatt.»

Det er feil, AP har 9 representanter og alle stemte for forslaget i interpellasjonen om Aml. § 14-9, også Rikke Lind. Nesoddposten beklager feilen og ber Rikke Lind om unnskyldning.

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: