Du er her
Hjem > Kommunepolitikk > Geir Christensen, leder for partiet Rødt, har ordet

Geir Christensen, leder for partiet Rødt, har ordet

Bakteppe og drivkraft for Geirs politiske engasjement

– Jeg vokste opp i arbeiderbevegelsen, sier han. – Far jobbet som kranfører og var tillitsvalgt på Spikerverket. Vi tilbrakte noen søndager i skrapjernhaugene der med å samle ting til naturbilder han laget. Senere ble faren min faglig leder i Sosialistisk Folkeparti og jobbet sammen med Finn Gustavsen. Det var i den perioden han meldte meg inn i SUF. Jeg var 14 år da. Min far angret nok noen år på det, men vi ble godt forlikt på hans gamle dager.

Mor var også aktiv og var med på og sloss fram en av de første listene hvor annenhver listekandidat skulle være kvinne. Jeg tror det var på SF lista til kommunevalget i Oslo i 1967. Det som mange i dag tar som selvfølger, kostet mye og sloss fram den gangen. Spørsmål om likhet, rettferdighet og likestilling er drivkrefter i mitt politiske engasjement.

Det høres ut som du er både glad i og stolt av foreldrene dine. Det må være en god ballast ha med seg. 

– Ja, jeg har vokst opp med- og har vært opptatt av det som skjer bak de offisielle fasadene. Med å analysere maktforholdene og å bidra til å arbeide for virkelige endringer. Bevegelser som bidrar til å flytte makt nedover fra styrerommene til folk flest.

Nærings- og eiendomskatt

– Geir sier at næringsskatt utskrevet med en viss fornuft er Rødt tilhengere av og faktisk initiativtaker til. Men som på alle områder handler det litt om sunt bondevett. Det finnes skadelige sider ved alt, men at Nesoddens største skatteyter – Norgesgruppen (Tangen Nærsenter) – må redusere sin milliard-fortjeneste med penger til ca to lærerstillinger er veldig bra.

Mens Rødt har derimot har mer trøbbel med skatt på boliger. Alle må ha et sted å bo, sier han, – og skatten den henger ikke sammen med betalingsevne. Bor du i et stort, men gammelt og dårlig hus og er minstepensjonist kan du komme i trøbbel.  Her er kommunen så overstyrt av statlige regler at det er vanskelig å få til ordninger som ikke rammer usosialt. Kommunen trenger desperat mer inntekter for å kunne opprettholde velferdstilbud, men den eneste skattemuligheten vi har er altså belemret med sosiale sider vi ikke kan akseptere.

– Altså er Rødt i mot eiendomsskatt på boliger?

– Ja.

Politikerlønninger

Noe av det første Ap, H , V og Frp innførte etter valget i 2011 var å vedta at de skulle lønnes med 87% av stortingslønn. Vil Rødt gå tilbake til den gamle lønnsordningen fra 2011 for politikerne?

Geir
Geir Christensen, leder for partiet Rødt Nesodden.

– Ja, den tidligere ordningen fungerte slik at ordførerens lønn skulle være 2.7 ganger kommunal minstelønn. En kobling som innebar at ordføreren ikke fikk høyere lønn uten at kommunens lavest lønnede også fikk mer. I ordningen lå en solidaritet med de som tjente minst, ikke de som tjente mest.

Ellers synes han at lønnspennet i kommunen godt kan være mindre enn 1 til 2.7. Og  er uenig med de som mener at noen fortjener 2.7 ganger så høy lønn som en nytilsatt barnehageassistent.

Folkeavstemninger

I det siste kommunestyremøte 5.2.2015 avviste H og Ap forslaget om folkeavstemning i døgnlegevaktsakenDet til tross for av nærmere 7000 har underskrevet på at de ønsker seg en døgnlegevakt her på Nesodden. Det var 9250 innbyggere som stemte ved kommunevalget i 2015. Mao et overveldende flertall blant de stemmeberettigede for å få døgnlegevakten tilbake. 

Er H og Aps avvisning av folkeavstemning i døgnlegevaktsaken lovlig når et så stort flertall ønsker det? Hva vil/kan vi gjøre med det?

– Dessverre innehar ikke vårt system noen lovfestede muligheter for å sette folkevalgte som glemmer de som valgte dem på plass, svarer Geir. – Vi ønsker slike ordninger, som retten til å kreve folkeavstemning tilbake. Minner i den forbindelse om at etter valget i 2011 var H, Ap, V og Fr.p raske med å avskaffe nesoddingenes rett til folkeavstemninger når 10 % av befolkningen ønsket det.

Men det handler om mye mer, fortsetter han. – Det aller første er faktisk å få svar på henvendelser. Å komme i dialog er forutsetningen for engasjement. Dernest at du faktisk får svar med noe innhold i. Vi arbeider med et program for gjennomgående å endre kulturen i kommunen. Det krever selvfølgelig at en får ny politisk ledelse av kommunen

Merkelapper er for ting ikke for mennesker.

Etter angrepet fra Ap´listekandidat Liv Jessen (Amta 9.2.2015)  har du fått mye støtte i form av flere leserinnlegg, men ingen beklagelse fra avisen. Hvordan opplever du det?

– Å få personangrep av denne typen opplever jeg som en nokså tung belastning, sier han. – At Amta er et AP-organ er vi jo vant til og at ordføreren stadig får en sides oppslag når hun har skrevet et brev eller sagt noe på et møte kan jeg smile litt av.  Men ikke en avis som begynner å gå etter mannen isteden for ballen..

Samarbeidsklima i kommunestyret

Er du selv fornøyd med måten du formulerer deg på i møte med dem du er uenig med?  

 – Jeg utfordrer til debatt.  Men opplever at høyresiden – spesielt AP og Høyre – ikke vil diskutere, men regjere i fred i lukkede rom.  Det er en vanskelig posisjon. Om jeg bidrar konstruktivt får andre bedømme.

Døgnlegevakten

Rødt har sammen med Kr. f, V, Fr.p og V gått inn for å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Bare Ap og H har gått i mot. Hva er siste nytt i denne saken?

 – AP og Høyre nektet å behandle kravet om folkeavstemning i kommunestyremøtet i februar. Det oppfatter mange av oss som et lovbrudd og saken går til lovlighetskontroll.  Blir vedtaket opphevet er det sannsynlig at de likevel vil stemme ned et forslag om folkeavstemning.  Dersom AP og Høyre nekter å lytte til 7000 underskrifter og nekter å holde folkeavstemning kan vi bare få legevakt dersom disse to partiene kommer i mindretall. Det er nok at de mister ett mandat hver.

Hvis Rødt sammen med Kr.f, V, Fr.p og V  får flertall hvor raskt vil det eventuelt kunne få døgnlegevakten tilbake til Nesodden?

 – Det er ett års oppsigelsestid på avtalen så et vedtak høsten 2015 betyr legevakt fra 1/1-2017.

”Skoklefallstien” og ”Overføring av vintervedlikeholdet av felles private veier til ”eiendomsbesitterne” Disse to sakene har dukket opp dette siste halvåret.  Hvilke synspunkter har du på administrasjonene og politikernes håndtering av disse?

 – Her ser vi en politisk og administrativ ledelse, svarer Geir, – som har blitt seg selv nok, en ledelse som har glemt hvem de regjerer på vegne av. Kommunen er vår felles organisator. Den skal løse problemer for innbyggerne, ikke skape dem.

Kommunesammenslåing?

På tross av alt trøbbelet vi har lokalt mener Geir at det å beholde Nesodden som egen kommune, er den beste løsningen. Mener det er den beste ordningen for å kunne løse saker som:

– legevakt (Vil et kommunestyre i Ski ha større forståelse for kravet om døglegevakt på Nesodden?)

– vinterbrøyting av velveier (Hvilke andre kommuner har et sånt veirot som på Nesodden)

– prioritering av gang- og sykkelveier. (Vil Ski forstå Nesodden sine behov bedre?)

Kan vi få løst dette lokalt? 

– Ja, bare vi får en endring av kulturen og den politiske ledelsen.  Yes – vi can!

 Hvilke sak vil du love å prioritere etter valget?

 – En grunnleggende endring i styreform. Med det mener jeg at kommunens administrasjon og politiske ledelse må endre holdning fra ansvarsfraskrivelse til deltagende demokrati.

 Bokanbefaling?

Geir anbefaler ”Den indre fiende” av Jan Guillou. I den tematiseres hvordan ekstremisme skapes. Han synes også mye om diktene til Hans Børli.

 Til slutt litt om mennesket Geir Christensen.

Geir er 62 år, har to barn og har bodd på Nesodden siden 1984. Han er udannet som energimontør og han har jobbet 37 år i Jernbaneverket med høyspentanlegg. Når jeg spør om hva som er det viktigst i livet hans er svaret: barnebarna.

Jeg har spurt meg rundt når det gjelder folks syn på ham. Svaret er i all hovedsak: Et vennlig menneske med et glødende politisk engasjement. I tillegg sier damene at han er en pen mann som kler å gå i dress.

Av Gunhild Gjevjon.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: