Du er her
Hjem > Forsiden > Medvirkende innbyggerdemokrati på Nesodden? – Eller vet politikerne best?

Medvirkende innbyggerdemokrati på Nesodden? – Eller vet politikerne best?

folkets valg er den øverste lov

Medvirkende innbyggerdemokrati handler om å ta i bruk innbyggerressurser i stedet for å overlate alle beslutninger til politikerne og administrasjonen gjennom representativt demokrati. Er det en nødvendig motsetning, eller kan medvirkende innbyggerdemokrati praktiseres på Nesodden?


Plan- og bygningsloven (Pbl.) lovfester medvirkning.

Innbyggernes medvirkning kan brukes som en ressursfaktor i planlegging og utvikling. Nesodden kan praktisere medvirkende innbyggerdemokrati i regulerings- og byggesaker, trafikksikkerhetsarbeid, barn og unges oppvekstvilkår og universell utforming, for å nevne noe.
Plan- og bygningslovens formål er «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
Videre omhandler Pbl. § 5-1 medvirkning og inneholder et minstekrav til medvirkning, men ingen begrensning. Det innebærer at kommunen kan selv utvide medvirkningen i forhold til dagens praksis.

Eksempel på utvidet medvirkning – medvirkende innbyggerdemokrati etter Pbl.:

– Kommunestyret vedtar medvirkende innbyggerdemokrati som mal i plan- og byggesaker under rullering av Kommuneplanen (se kapittel 11 i Pbl.). Ordningen kan gjelde hele, eller deler av kommunen.

– Det avsettes i budsjett en pott for administrasjon av medvirkende innbyggerdemokrati.

– Det utarbeides medvirkningsregler som sikrer alle muligheten til likeverdig medvirkning og tilgang på informasjon og kunnskap.

– Kommunen stiller møtelokale og med representant(er) fra administrasjonen som fører referat, er behjelpelig med faktakunnskap og sørger for arkiv mm på alle møter.

– Politikere kan møte, men har ikke forslagsrett.

Eksempel Nabolag A – finnes likhet med ditt nabolag?

Nabolag A består av 50 boenheter, eneboliger, rekkehus og fritidsboliger. Innbyggerne er småbarnsfamilier, enslige og par i alle aldre, noen har spesielle behov og det er store økonomiske forskjeller innenfor nabolaget. Nabolag A ligger ved fylkesvei og en del er regulert på femtitallet, resten er uregulert.
Utfordringer:

a)Ti boenheter er ikke tilknyttet vann og kloakk og ligger i uregulert område.

b)Økende biltrafikk med farlig utkjørsel fylkesvei.

c)Parkering på smale veier uten fortau.

d)Stier innenfor området på grensene mellom noen tomter eller over tomter.

e)Fellesområde med råtten danseplatting, vegetasjon og gras som tidvis benyttes som oppstillingsplass for båt, henger og henstilling av andre ting.

Eksempel arbeidsmetode.

– I samarbeid med Nabolag A innkalles til møte hvor innbyggere kan legge fram forslag til forbedringer, nødvendige tiltak og ideelle ønsker for Nabolag A. Ønsker som kan foreligge vil være a)Kommunalt vann og avløp, mens noen vil ha naturbasert avløpsteknologi eller kretsløpsbaserte løsninger som kan være en felles ressurs. For b) og c): Begrense biler, felles parkeringsplass, bilkollektiv, biloppstilling på egen tomt eller på felles område uten begrensninger på antall. Stier d) kan føre til ønsker om flere stier som begrenser biler, ingen stier i det hele tatt, bevare eksisterende tilstand. For fellesområdet e) kan det foreligge ønske om å organisere felles aktiviteter, opparbeide ballbane/eller lekeplass samt fruktlund med utebord og bålplass, oppstillingsplass for sesongbaserte kjøredoninger mot betaling til felleskasse. Mange av disse forslagene kan være både ønskelige og nyttige for Nabolag A. Noen av forslagene er lokalt betinget og som administrasjonen vanskelig kan komme med på eget initiativ. Ved å få forslagene fremmet benyttes skjult kunnnskap og innbyggernes ressurser i utviklingen av området.

– Administrasjonen og Nabolag A på hver sin kant samler alle framkomne forslag og fakta. Kommunal saksbehandler(e) bistår Nabolag A med å samle sakene fra nabolaget.

– Kunnskapen samlet i nabolaget og administrasjonens faktagrunnlag og lovkrav gjøres kjent for alle involverte og tilgjengelig for andre interesserte. Legges også fram for Teknikk-, Miljø- og Planutvalget til informasjon og eventuelle innspill.

– Det holdes videre så mange møter som nødvendig til det er oppnådd enighet både om tiltakene som skal gjøres, økonomien og gjennomføringen inkludert ansvarsfordeling mellom kommune og Nabolag A som forventes å bidra med dugnadsinnsats.

– Endelig forslag til vedtak legges fram for Teknikk-, Miljø- og Planutvalget hvor Nabolag A deltar uten forslags- og stemmerett. Vedtak med eventuelle endringer varsles elektronisk og i media slik at Nabolag A kan komme med uttalelse hvis politikerne har endret vedtaket vesentlig. Saken legges fram for Kommunestyret for endelig vedtak.

«De folkevalgte vet best.»
Hvor sant er utsagnet? Kommunepolitikere har tilgang til eksklusiv informasjon gjennom sine posisjoner og politiske verv. Administrasjonen i kommunen består av fagfolk med erfaring innenfor sine felt. De utfører viktige arbeidsoppgaver og gjennom forberedelse av saker, møter og seminarer deler de villig og nødvendig kunnskap med politikerne for at de skal ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Kunnskapen og informasjonen blir ikke nødvendigvis innbyggerne til del. Saksbehandlere og delvis politikerne er derfor de som kjenner lovverket og overordnede bestemmelser best. Administrasjonen har også inngående kjennskap til kommunen innfor sitt ansvarsområde. Innenfor dette legger administrasjonen fram forslag for politikerne som fatter vedtak. De folkevalgte besitter derfor kunnskap og informasjon som gjør at de vet noe ikke alle innbyggerne vet.


Ubenyttet kunnskap er ressurs på avveie.

Naboer, grunneiere, barn og næringsdrivende benytter området gjennom daglig bruk. Daglig bruk gir et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag som er unikt i sin praktiske og anvendte detaljrikdom og kreativitet. Denne kunnskapen og erfaringsgrunnlaget benyttes ikke positivt innenfor dagens beslutningssystem, men brukes til å sende endringsforslag og høringsuttalelser. Det viser seg at få endringer gjøres på bakgrunn av innsendte forslag og høringsuttalelser. Derfor blir innbyggernes kunnskap og erfaring i mange sammmenhenger en kunnskapsressurs på avveie. Ubenyttet. Beskytter politikerne og administrasjonen seg bevisst mot denne kunnskapen? Eller er det mulig å arbeide på en bedre måte for benytte både formell kunnskap i administrasjon og den kunnskap som innbyggerne har?

Konflikt er oppskrytt, hva med innbyggermedvirkning?

 Blir det snart grønt lys for innbyggermedvirkning på Nesodden?
Blir det snart grønt lys for innbyggermedvirkning på Nesodden?

Det er nesten forventet at reguleringsplaner og byggeplaner skaper motstand og uenighet, og eventuelt konflikt. Vedtak kan være gjenstand for tildels store protester og omkamper fra et politisk mindretall/innbyggere som føler seg overkjørt mens det politiske flertallet får rett. Vedtak som dette skaper motsetninger mellom administrasjon/politikere og innbyggerne de skal tjene. Konflikt er ofte uenigheter som ikke har blitt avklart gjennom gode fellesprosesser.
Må det være sånn? Pbl. lovfester medvirkning. Medvirkningsordningen kan utvides ved å lære av vennskapskommunen Santa Tecla. Hos oss får Flertallet formelt rett. Så er spørsmålet om flertallet kan oppnå å ha mer rett? Kan det innføres forsøk med å fatte vedtak på et bredere grunnlag? I Santa Tecla organiseres, med administrative ressurser, nabolageorganisasjoner, områdekomiteer og interessegrupper i medvirkende innbyggerdemokrati. Nesoddposten har beskrevet dette i tidligere artikkel som beskriver medvirkende innbyggerdemokrati og synet på utvikling som de definer slik: «å få på plass en dynamikk som fører til en systematisk og varig forbedring av kvaliteten på innbyggernes liv». Utvikling er videre en «flerdimensjonal prosess som bør sette mennesket i sentrum og fremme likestilling og miljømessig, politisk, økonomisk og sosial bærekraft hvor innbyggerne er både subjekt og objekt». Utvikling må baseres på lokalsamfunnet og må komme nedenfra. Det er ikke et forhåndsdefinert mål eller resultat. Styringmaktene, det vil si kommunestyret, rådmannen og administrasjonen slipper løs en prosess der de ikke vet hva som kommer til å skje. Målet og resultatet defineres i medvirkningsprosessen.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling, den såkalte Plan- og bygningsloven (Pbl):
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/*#*

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

One thought on “Medvirkende innbyggerdemokrati på Nesodden? – Eller vet politikerne best?

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: