Du er her
Hjem > Forsiden > Trusselen kommer fra toppen

Trusselen kommer fra toppen

Demokratiet får først verdi for individet når individet deltar i demokratiet. Den politiske elite skal ikke uhemmet  bifalle demokratiet , men heller styrke mulighetene for demokratisk deltakelse.
Trusselen mot demokratiet kommer fra en elite som ikke interesserer seg for meningen med demokratiet.

Demokratiet ble hyllet opp i skyene etter terroranslaget 22. juli 2011. Vi fikk høre at vi skulle stå sammen om våre demokratiske verdier. Det påfallende er, at det alltid er bestemte verdier og sider ved demokratiet som trekkes frem: rettsstaten, friheten og  ytringsfriheten.

Det er de formelle sidene ved demokratiet, som forsvares.  Demokratiet har to sider: en formell og en substansiell¹. Den formelle siden angår bare det som bestemmer vårt demokratis spilleregler og prosedyrer: Vi skal ha lov til å tenke og tale fritt, alle skal være like for loven, det skal holdes valg, osv. De formelle juridiske rammene for vår demokratiske kultur er vi enige om. Men disse formelle sidene ved demokratiet forteller ikke noe om det substansielle¹ innholdet – om meningen med demokratiet.
Hva er egentlig demokratiets mål og formål? Hvorfor er demokrati den beste styreformen for et samfunn? Hva består demokratiets menneskelige kvalitet av? Det er klart at det er verdifullt  at individet kan ytre seg fritt, men det er ikke demokratiets høyeste kvalitet. Der må være et formål med ytringen som er større end retten til å ytre seg.

Demokratiets formål
Kollektive løsninger på felles problemer er et av demokratiets formål. Men for alle som ikke får delta i den demokratiske prosessen, vil demokratiet ikke ha noen betydning. De vil ikke oppleve demokratiet som medbestemmelse, maktspredning og en grunnlegende gevinst. Sett fra det enkelte menneskes utgangspunkt må det være muligheten til å kunne utfolde seg i samfunnsfellesskapet som er demokratiets store menneskelige kvalitet. Bare som deltaker i en felles samfunnsbygging – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt – blir fellesskapets utvikling også til individets utvikling.

Deltakelsens betingelser
Demokratiets kvalitet kan måles på borgernes deltakelse og muligheter til å delta. I et ideelt demokrati har alle det samme medborgerskap og kan ikke ekskluderes fra de politiske beslutningene. Individets økonomiske sikkerhet er en betingelse for mentalt overskudd til politisk deltakelse, og individets status som medborger må være helt uavhengig av individets arbeidskraft og verdi på arbeidsmarkedet.

Problemet
Elitens økonomiske politikk, utdannelses- og sosialpolitikk er i senere år skapt alvorlige problemer for demokratiet. Den politiske eliten – beslutningstagerne i de fleste politiske partiene har på tvers av de politiske fløyene systematisk medvirket til å underminere noen av de samfunnsstrukturene som er nødvendige for utviklingen av medborgerskap og demokratisk deltakelse.

Marked og utdannelse
Den politiske elite lar markedshensyn og i liten grad demokratiske hensyn prege utdannelsessystemet fra folkeskole til universitet. Flere har fått en utdannelse, men i et utdannelsessystem med et endret menneskesyn og dannelsesideal. Opplysning, allmenndannelse, individets autonomi, kunnskap og innsikt, evne til kritisk tenkning og etisk refleksjon – de deler og idealer, der siden opplysningstiden har vært viktige for fremskritt, frihet, likhet og demokratisk utviklings, neglisjeres i stigende grad til fordel for markeds- og konkurransehensyn. Makteliten nedprioriterer demokratisk dannelse  i et stadig mer markedsorientert utdannelsessystem.

Undergraver meningsfull politiske deltakelse
Den politiske elites teknokratiske tilgang til politikk skaper politisk apati og eksklusjon i samfunnet.
Partipolitisk toppstyring, mediastyrt og taktisk politisk kommunikasjon, mindre borgermedvirkning, nesten fraværende idédebatt og elitens ubøyelige forestilling om  riktig og nødvendig politikk i en globalisert økonomi, undergraver systematisk borgernes meningsfulle politiske deltakelse, motivasjon og innflytelse.  Vi er i en fase, hvor det kommer ny lover og beslutninger uten forutgående reell dialog med organisasjoner, foreninger eller borgere.

Elitens blindhet
Den politiske elite som ikke har forstått hvorfor ikke alle bakker opp demokratiet, har heller ikke forstått de alvorlige konsekvensene av sin egen politikk.
Den politiske elite har i de siste årtier grundig  reformert velferdsstaten, og har prioritert oppgaven med å tilpasse samfunnet til den globaliserte økonomi og dermed gitt avkall på avgjørende forutsetninger for medborgerskap, demokratisk dannelse og deltakelse. Dette er den største trusselen mot vår demokratiske kultur og vårt fellesskap. Denne trusselen fra toppen må vi ta alvorlig. Vi overser den når vi tror at vårt demokrati bare har med våre frihetsrettigheter å gjøre.

¹ som er ell. har ell. minner om substans; som har egentlig, vesentlig, selvstendig eksistens; værende; real; oftest i videre anv., om hva der har en vis konsistens, fasthet, motstandskraft ell. er av vesentlig, kraftig, opprinnelig natur, har et rikt, kraftig, verdifullt innhold.

Bjarne Nordbeck

Avatar
Bjarne Nordbeck
Frihetlig samfunnsaktør og ansvarlig redaktør.

3 thoughts on “Trusselen kommer fra toppen

  1. Forbløffende.

    Noen ganger, sånn som nå
    Lurer jeg på om vi bor på samme odde…
    Om vi er deltagere i den samme virkelighet…

    Nå begynner jeg å innse,

    at det må være

    et parallelt Nesodden der ute…

    To parallelle odder, som bare møtes

    i internettets og lokalpressens debattspalter.

    1. Hei Lars.
      Jeg tolker setningene dine slik at du ikke deler virkelighetsoppfatningen til forfatter av «Trusselen kommer fra toppen». Jeg lurer på om du mener det ikke finnes trusseler eller om den kommer fra andre steder?
      Temaet for artikkelen er manglen på demokratiske metoder blant annet. Her er et tema som kan fungere som eksempel på trussel fra toppen:
      Kommunesammmenslåing er tema for et oppslag i Klassekampen i dag. Kommunesammenslåing er ikke et folkekrav, men et forslag fra en del av «toppen». Oppslaget i klassekampen omhandler en forskerrapport som viser at større kommuner vil gi dyktigere politkere. Ordfører Sandberg avviser argumentet. Bra. Kommunen er til for å tjene befolkningen og å sørge for fordeling av grunnleggende tjenesteyting til befolkningen. Befolkningen mener helt sikkert mye om kommunesammenslåing, men før tjenestemottakere, frivillige organisasjoner, idrettslag mm har får uttale seg, legger regjeringen opp til kommunesammmenslåing som vi vanlige vet lite om. Det må jo kalles en trussel fra tppen. F.eks.
      Eller kanskje du mente noe helt annet, Lars?

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: