Du er her
Hjem > En bok - underveis > ”Den største forbrytelsen – Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust” av Marte Michelet – utgitt i 2014.

”Den største forbrytelsen – Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust” av Marte Michelet – utgitt i 2014.

Lest av Johanne Eidsvold

Takk til min kjære venninne Lara Rashid for stafettpinnen.

Jeg trodde jeg kjente til historien. Hvordan tyskerne invaderte Norge i 1940, hvor det var matrasjonering og fengsling, og vi var i krig. Jeg visste det var jødeforfølgelse i hele Europa, jeg har til og med vært i Auschwitz og sett fysiske bevis på noe av det som har foregått for 70 år siden. Men ikke før jeg hadde lest Den Største Forbrytelsen, kjente jeg det treffe meg på en så kald, hard og vond måte. Jeg skammet meg til siste side. Hva får mennesket til å begå sånne grusomheter? Jeg har alltid lurt på hva som gjorde at akkurat jødene ble, og fortsatt blir, forfulgt. Etter å ha lest den 320 siders boka, vet jeg fortsatt ikke svaret. Men jeg vet at for 70 korte år siden, kom det bestialske frem i mennesket. Her, på norsk jord. I Oslo, i gater og bygninger jeg passerer hver dag. Her satt diverse mennesker og planla deportasjon. Noen skrev lister og samlet informasjon om særlig jødiske familier. Andre korresponderte med Tyskland om hvordan de skulle løse ”jødeproblemet” på en diskret nok måte. Nordmenn torturerte, kjeppjaget og drepte mennesker på grunn av deres opphav, tro eller politiske mening.

”Den største forbrytelsen” er en sakprosa. Vi følger den jødiske familien Braude, som kommer til Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og bosetter seg på Grünerløkka. Vi får glimt av NS-mannen Stian Bech Jr. sin oppvekst, og senere hans arbeid innenfor statspolitiet. Vi leser om hvordan det var å være jøde, men også ”annet” under krigen. Krigen mine besteforeldre vokste opp med. Krigen en hel haug av de jeg omgir meg med har opplevd. Krigen som egentlig er så nær, men for meg har vært ganske fjern helt frem til nå.

Vi følger innsirklingen av jødene. Sakte men sikkert, tråd etter tråd, nøstes nettet sammen. Vi får innblikk i livene til ofrene, gjerningsmennene og aktørene. Puslespillet legges, rolig, kalkulert, og plutselig en morgen 26 november 1942 deporteres 532 jøder til Polen. Fåtall vender tilbake i live.

Mer vil jeg faktisk ikke si. Dette må leses og oppleves selv. Den Største Forbrytelsen burde være pensum. Ikke bare lærer man norsk historie, man lærer hvor nært, i både tid og avstand, grusomheter finnes.

Jeg er glad jeg leste boka. Jeg har lært mer enn noen samfunnsfagstime har lært meg om 2. verdenskrig, og spesielt jødeforfølgelsen, i Norge. Jeg har oppdaget forferdelige mønstre og holdninger vi fortsatt ser i samfunnet i dag. Jeg har grått, tatt pauser, blitt kvalm og kjempet meg gjennom boka. Noen ganger ville jeg kaste den fra meg og innbille meg om at det var fiksjon. Men det er det ikke. Dette hendte for 70 år siden, og det er uutholdelig.

Videre vil jeg sende stafettpinnen til vår fine ordfører, Nina Sandberg.

Den største forbrytelsen: http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Historie/Den-stoerste-forbrytelsen

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: