Du er her
Hjem > Aktuelt > Harald Opsand en urinnbygger på Blylaget.

Harald Opsand en urinnbygger på Blylaget.

Harlald 2
Harald Opsand

Harald Opsand har alltid bodd på Nesodden nærmere bestemt på Blylaget. I småbruket der hans foreldre og besteforeldre har bodd. I et hus som ble bygget i føreste halvdel av 1890 tallet. Med foreldre, to brødre og en søster vokste han opp på eiendommen Opsand.

Han kom til verden i frigjøringsåret 1945, vokste opp med landsfader Gerhardsen og har hele sitt voksne liv vært knyttet til Arbeiderpartiet. Dugnadsånd, delaktighet i styre og stell er derfor naturlige samfunnsaktiviteter han har deltatt i. Harald har vært formann i Jaer ungdomsforening, formann i Blylaget Vel samt medlem av flere komiteer. Han har også vært med i historiekomiteen som utga boken. Blylagområdets Historie.

På spørsmålet hvordan det var å vokse opp på Nesodden på 50 tallet svarer han:

– Foreldrene mine hadde gris og høner og så hadde vi selvfølgelig katt og hund. Vi dyrket poteter og solgte epler. Eplene ble solgt hjemmefra og fra landhandlerne som den gang var Hokkolt, Grøstad og Rudi samt på Youngstorget. (Bygningen der Rudi landhandel var er nå overtatt av firmaet Elektrogutta.)

Det ble skåret is fra isdammene til bruk i butikkene og bøndene trengte den til å kjøle ned melken.

Om sommeren var også kiosken på bryggen åpen. Og båten til Blylaget gikk hele året da med unntak av de gangene isen forhindret den i komme frem. Den sluttet vel å gå sånn ca på midten av 60 tallet.

Etter første verdenskrig ble det på Nesodden solgt mange hyttetomter. På sommerstid benyttet hyttefolket seg flittig av det som ble kalt pappabåten.

Det var stille og rolig her. Det var få som hadde bil.

Vi unger lekte cowboy og indianer. Ukens høydepunkt var lørsdagskvelden da samlet vi oss foran radioen og hørte på barnetimen. Og det er med glede jeg minnes markedene og dansen på bryggene i lyse sommerkvelder.

Hva synes han så om den utvikling Nesodden har vært i gjennom i de snart 70 årene han har levd her?

Harald forteller at i 1948 startet Nesodden boligbyggelags opp utbygging av boliger på Tangen området. Boliger som den vanlige kvinne og mann hadde råd til å kjøpe. Det var bra både for innflytterne til Nesodden og for de eldre som kunne flytte inn i noe lettstelt og moderne.

– Dessverre ble store deler av Nesodden stående stille når det gjelder vann, kloakk, gang og sykkelveier, sier han. – Det er først de siste ti årene at det har skjedd noe på disse områdene.

Her kommer Harald inn på debatten rundt Skoklefallstien og er lysende klar på at han ikke ville bruke ett øre av skattepengene på denne stien.

Men nå har Harald bestemt seg for å flytte fra barndomshjemmet. Flytte til Bjørnemyr der han har kjøpt seg en praktisk liten leilighet. Småbruket blir for mye å holde styr på. Han virker fornøyd med det valget.

Mitt spørsmål blir da: Hvem skal stå ansvarlig for feiring av St. aften i Vel huset nå? Og hva med feiring av 17.mai? Han som alltid har vært så lett å be bor her ikke lenger.

En historie fra dagliglivet på Blylaget.

Harald kan Blylagets historie og har flere historier å fortelle. Den jeg liker best omhandler mannen som alle var glad i her på Nesodden. Vår alles ”fastlege” Zapffe som var kjent for å være meget distré. Her historien:

Dr. Zapffe kom kjørende ned på Blylaget brygge der tinnsmed Gunnar Hafstad holdt på med å laste tunge tinnpalter opp på en kjelke. Zapffe synes at det var alt for tungt for Hafstad å dra de tunge tinnplatene opp bakken så de lastet tinnpaltene opp på kjelken og festet den til støtfangeren på bilen.

Etter å ha kjørt ca.1.5 km husket han kjelken som var festet til støtfangeren, stoppet bilen, la den tomme kjelken i veigrøften for så å kjøre videre. Hafstad fant etter litt leting kjelken igjen, lastet tinnplatene på nytt opp på kjelken og dro dem hjem.

Til slutt litt mer Blylags historie:

Blylaget var inntil 1915 den bryggen i Bunnefjorden som hadde mest trafikk. Hit kom mange av bøndene med sine varer som skulle inn til byen. Og her var det et senter i bygda med stor isutskipning, to landhandlere på Nesoddsiden, postkontor og herredstyresal. (Tekst::Nesodden Historielag).

«Buffen» (Blylagets ungkarsforening) ble grunnlagt i Blylaget på midten av 1990-tallet, og er fremdeles i drift .( http://no.wikipedia.org/wiki/Blylaget)

”Biffen”: Blylaget Idrettsforening ble formelt stiftet den 25. juni 1933. Historieboka inneholder mange anekdoter knyttet til BIFFEN og idretten på Blylaget og Nesodden.
Blant annet om fotballbanenes standard; Kampene måtte ofte avvikles på jorder, som gårdbrukeren først måtte finne tid til å slå. Jordene var sjelden helt flate, men den som fikk motbakke i første omgang kunne glede seg over utforbakke i annen omgang.

I det hele tatt var idrettens krav til anlegg og utstyr minimale, og man klarte seg godt med de muligheter bygda ga uten særlig bearbeidelse: Skogen, fjorden og jordene. ( BIFFENS historie – www.biffen.org)

I Blylagområdet har kjente forfattere som Torborg Nedreaas, Aksel Sandemose og Arnulf Øverland bodd/ hatt tilholdssted.

De tre generasjoner som har bodd på Opsand småbruket er:

treet til Harald 2
Her er treskulpturen til Harald.

Gustav Nicolai Hansen og Anne Mathea giftet seg i 1888, Gustav tok etternavnet Opsand etter navnet på eiendommen. Gustav var først seilskute tømmermann, så tømmermann og husbygger, samtidig som familien drev eiendommen som et småbruk.

I 1951 overtok sønnen Erling eiendommen Han hadde i 1929 giftet seg med Rachel. De fikk fire barn. Som sin far, var Erling tømmermann. Han bygget hus i store deler av Oslo området samt på Nesodden og Frogn.

Harald Opsand er den yngste av disse fire søsken og den som nå bor på Opsand. Han har i mange år arbeidet som avdelingssjef i firmaet Carl Emil A/S.(Firmaet har nå skiftet navn til Papyrus Norge AS).

 

 

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: