Du er her
Hjem > En bok - underveis > Hver morgen kryper jeg opp fra havet, av Frøydis Sollid Simonsen

Hver morgen kryper jeg opp fra havet, av Frøydis Sollid Simonsen

Lest av Nina Sandberg

Frøydis Simonsen: Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal 2013, ISBN: 9788205457683
Frøydis Simonsen: Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal 2013, ISBN: 9788205457683

I 2013 kom det ut en tynn liten bok på et tungt norsk forlag. En ung forfatter debuterte på gamle Gyldendal. Boken kom i et rent, hvitt og glatt omslag, med en litt urovekkende mørk, organisk/mekanisk, slyngende plante utenpå. Bak illustrasjonen på omslaget stod forfatteren selv. For Frøydis Sollid Simonsen skriver og tegner. Og hun har talent for begge deler.

Debutromanen ble meget godt tatt i mot. Kritikkene var gode og opprømte. Nylig ble hun utgitt i Danmark. Og det hele er så fortjent. For boken er virkelig noe helt eget.

Dette er nyskapende litteratur som ikke er bare en roman, men også sakprosa, også diktlinjer. Boken tar opp de store sammenhengene i menneskets utvikling, og er betraktende, logisk og naturvitenskapelig. Og den tar opp det uforståelige, emosjonelle, usammenhengende livet vi mennesker lever. Verdensrommet. Kjærlighetssorg. Side om side.

På beskjedne 86 sider og med få ord sier denne forfatteren mye.
For meg spiller tittelen «Hver morgen kryper jeg opp fra havet» på det som gjentar seg og gjentar seg. Forfatteren får fram at vi som mennesker står i en lang, lang linje bakover i tid, gjennom en utviklingshistorie Darwin ville avdekke og forfatteren har latt seg fascinere av.

Men tross artenes opprinnelse og evolusjon, tross vitenskapens framskritt siden tidenes morgen, tross vår kjennskap til naturlovene og vår erkjennelse av vår plass i universet og historien, starter vi alle på null.

Vi vokser opp og føler det samme og gjentar de samme feilene menneskeheten har gjort før oss. Selv om vi forstår mer og mer av universet rundt oss, er våre indre liv og relasjoner til medmennesker vanskeligere å feste på begrep og formler. Ytre orden og indre kaos. Og midt i dette står mennesket som subjekt. I slekt med stjernene, men overlatt til oss selv og vår jordiske tilværelse, på godt og vondt.

Under lesingen kom jeg til å tenke på litteraturviteren Camille Paglia som var opptatt av dikotomien Dionysos/Apollon. Med opprinnelse i antikkens Hellas forbindes det dionysiske med kaos, biologi, ødeleggelse, kvinner og sex, mens det appolinske står for klarhet, rasjonalitet, soliditet og målrettet framskritt. Paglia tolker menneskets historie som en runddans, der vi rives mellom disse kreftene.

Frøydis Sollid Simonsen
Frøydis Sollid Simonsen

I dette spennet er individet. Og Frøydis Sollid Simonsen skriver godt og sikkert og i en fin form om det store og det lille i det å være menneske. Boken er original og smart. Det er forfatteren også. Frøydis Sollid Simonsen er fra Nesodden og vokste opp på Kleivåsen. Har du ikke lest den, så bør du gjøre det.

«Hvis jeg bare samler nok sol inni meg, kanskje neste vinter blir bedre. Hvis jeg samler det til en gyllen ball rundt hjertet, rundt lungene, kanskje jeg kan lyse i mørket. For det blir mørkt igjen.»

Takk til Johanne Eidsvold for hyggelig og morsom utfordring! En travel hverdag skal aldri være noen unnskyldning for ikke å følge opp når ungdommen vil noe. Johanne har hatt arbeidspraksis i kommunestyret. Derfor har jeg valgt å holde stafetten der en liten ekstrarunde, og sender stafettpinnen videre til min gode kollega Øyvind Solum, MdG. Jeg setter stor pris på å ha Øyvind med i forsamlingen, han bidrar til gode løsninger for kommunen vår, og vi samarbeider godt.

 

Frøydis Simonsen: Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal 2013, ISBN: 9788205457683

Portrettfoto: Nedim Husic (http://www.gyldendal.no/Forfattere/Simonsen-Froeydis)

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: