Du er her
Hjem > En bok - underveis > Dammanns testamente: En grønn verdirevolusjon sett fra fremtiden

Dammanns testamente: En grønn verdirevolusjon sett fra fremtiden

Lest av Øyvind Solum, kommunestyrerepresentant og leder for Miljøpartiet De Grønne på Nesodden
Erik Dammann er nesodding og initiativtaker til Framtiden i våre hender, Prosjekt Alternativ Framtid, Forum for systemdebatt og mye annet. Han er også forfatter av en rekke bøker som omhandler miljø, global solidaritet og en ny livsstil – foruten mer filosofisk orienterte bøker, som ”Bak tid og rom”. I fjor høst kom han med en bok kalt ”Verdirevolusjon”, og med en relativt tydelig undertittel, om noen skulle være i tvil om hva som var hovedsaken: ”Planten må reddes fra uhemmet økonomisk vekstkonkurranse”.

Verdirevolusjon av Erik Dammann. Ugitt på forelaget Flux ISBN/EAN: 9788292773659
Verdirevolusjon av Erik Dammann. Ugitt på forelaget Flux ISBN/EAN: 9788292773659

Boken er kort og lettlest. Hoveddelen er som dialoger mellom en student og noen lærere noen hundreår inn i fremtiden – etter den store krisen. Studenten er nysgjerrig på tiden etter år 2000 og prøver å forstå hvordan det var mulig at vi i vår tid kunne fortsette vekstpolitikken, enda det var åpenbart at det var urealistisk at man kunne fortsette å øke det materielle forbruket videre og videre, uten at det før eller siden ville si stopp.

Dammann har altså lagd et enkelt litterært grep for å legge frem en oppsummering av det han nå anser som kjernen av det han vil formidle. Dermed har også denne boken blitt omtalt som hans testamente, noe som ikke sier så lite når det gjelder en av norsk miljøbevegelses aller mest innflytelsesrike inspiratorer og gründere. At det grønne skiftet har tatt lenger tid enn Dammann i sin tid håpet på skal i hvert fall ikke han lastes for. For den sakens skyld – Dammann startet ikke primært som en natur- eller miljøvern-mann, selv om den siden har vært med hele veien, men vel så mye på basis av fortvilelsen over at det dør så mange barn av sult hver eneste dag, og at vi kunne ha gjort noe med det. Dyp menneskelig innlevelse og solidaritet er dermed nøkkelbegreper for hele Dammanns virke – i tillegg til en kjærlighet til kloden vi er en del av.

Vi som står midt oppe i vår tid er så vant til dansen rundt gullkalven og ansvarsfraskrivelse blant såkalte ansvarlige partier, at vi tenker at den rådende politikken er normal. Fortsatt dør barn av sult og mangelsykdommer, stadig større strømmer av flyktninger dør på veien mot håpet om frihet. Imens er mange her hjemme mer bekymret for problemene som følger av fortvilete mennesker som havner i Norge, enn hvordan vår egen livsstil og Norges dominerende politikk faktisk er med på å forsterke nettopp den flyktningstrømmen som mange synes er så brysom.

I Dammanns tilbakeblikk på vår tid blir det tydelig hvor absurd dagens samfunn er – nesten så det er vanskelig å forstå vår tids dominerende vekstideologi og prioriteringer. Hvordan har vi klart å skape et samfunn hvor menneskeskapte økonomiske teorier regnes som mer virkelige enn jordens reelle grenser? Nå forbruker vi mer enn jorden klarer å ta unna på et år, om vi oppsummerer både ressurser, klimautslipp og annen forurensning. I praksis betyr det at vi dels stjeler fra de som kommer etter oss og dels bygger opp et globalt apartheid, som vi blant annet ser nå for tiden når Norge og EU lar folk drukne i Middelhavet i et febrilsk forsøk på å holde på vår egen velstand. Enda vår oppførsel faktisk vil gjøre det vanskeligere for barna våre å leve i en trygg verden med en tilsvarende velferd. Det er en rar situasjon, nesten uforståelig, som i H.C. Andersens kjente eventyr ”Keiseren uten klær”. Dammann vil få oss til å se at det er ikke det grønne skiftet som er en illusjon. Det er derimot en illusjon å tro at stø kurs i lengden i det hele tatt er et alternativ.

I boken understreker Dammann at det ikke bare handler om et destruktivt økonomisk system, selv om det definitivt er en stor del av problemet. Han mener at dette også er et symptom blant annet på et mannsdominert konkurransesamfunn. Å arbeide for et verdiskifte blir dermed et like viktig prosjekt for Dammann som et systemskifte. Faktisk må det gå hånd i hånd. Uansett vil det være umulig å få til noen vesentlig endring blant verdens ledere, om det ikke vokser frem en sterk opinion med andre verdier og prioriteringer. Med boken håper Dammann å bidra til det. Det tror jeg han har rett i.

Man behøver ikke være enig med Dammann i absolutt alt for å skjønne at det er nødvendig med endring. Og mens en del tidligere grønne bølger har sklidd ut, og blitt til ”bærekraftig utvikling eller ”grønn vekst”, som i praksis har betydd at vi ikke skal behøve å endre noe som helst, men overlate det til økonomer og teknokrater, så ser det ut til at tiden i dag er moden på en helt annen måte enn den har vært tidligere. Dammanns tidligere initiativer har slett ikke rent ut i sanden. Derimot så har det vært frø som har trengt å modnes, men nå er spiringen i gang, og blomstringen rett rundt hjørnet.

Vi har fått smakt litt på velstanden, og sett at vi ikke blir lykkelig av den. Det har også blitt mer og mer åpenbart at mange forestillinger knyttet til ”det frie marked” er en illusjon, og i stedet har åpnet for en rovkapitalisme som har skapt stadig større globale forskjeller. Stadig flere innser at veien vi går på nå ikke er realistisk i lengden. Det står ikke mellom å ta vare på naturen eller å ta vare på menneskene. Snarere er det slik at dette er to sider av samme sak. Så langt vi klarer må vi ha et globalt perspektiv, og vi må også prøve å innta et hundreårsperspektiv. Da vil også svarene bli ganske annerledes enn det den norske politiske majoriteten i dag ser ut til å jobbe etter. Denne gangen er dermed tiden for det grønne virkelig kommet – og det skader ikke å lese Dammanns bok, om du ikke er helt sikker. Og se ikke bort fra at Nesodden faktisk kan bli en foregangskommune i dette grønne skiftet. Noen av oss vil i hvert fall jobbe for det.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: