Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Nesodden historielags leder Åste Eggen.

Intervju med Nesodden historielags leder Åste Eggen.

Dette innlegg er eldre enn 5 år og kan være utdatert.

Først litt om Åste.

På spørsmålet om alder er svaret at hun tilhører de godt voksne. Og at hun siden 1946 med noen års avbrudd, har bodd på Nesodden.

– Etter å ha avsluttet videregående dro jeg til Nairobi i Kenya, forteller hun. – En enslig hvit kvinne kunne den gangen dra til markedet uten å være redd for at noe skulle skje. Litt annerledes enn det er der nå. Jeg er en halvstudert jurist samt er lærerskole -utdannet med en videregående påbygning. På Fjellstrand barneskole jobbet jeg som lærer fra 1984. Jobbet på den samme skolen som jeg selv har vært elev. En tid jeg opplevde som både utviklende og morsom.

Hva er så drivkraften i ditt engasjement for lokal historien her på Nesodden Åste?

åste
Historielags leder Åste Eggen.

– Jeg har alltid vært interessert i historie. Ikke bare i lokalhistorie, men i historie generelt. Har vært nysgjerrig og undret meg på hvorfor verden er blitt som den er blitt.

Du har siden 2011 vært leder av Nesodden historielag. Det må vel kunne sies å være midt i ditt interessefelt?

– Ja, det å gå inn i et interessefellesskap, engasjere seg i foreningslivet er meningsfullt. Jeg opplever at det betyr mye..

Du er leder for Historielaget, medlem av Nesodden hagelag og jobber på Kiwanis låven. Alt ulønnet engasjement innen frivillighetssektoren. Det må ta mye tid?

– At det tar mye tid benekter jeg ikke, men det å treffe så mange hyggelige og interessante mennesker gir mye tilbake.

Hva var det som fikk deg interessert i lokal historie
– Mor og far var medlem av historielaget. Og på eiendommen vår er det en gammel søppel fylling som jeg gravde litt i med håp om å finne noen skatter.

Fant du noen?
Nei.

Hva synes du er spesielt med Nesodden sett fra historisk perspektiv?

– Nesodden ligger geografisk nær en storby, samtidig som vannet skaper avstand. Vann binder og skiller. Noen synes det er en ulempe andre en fordel. Det er også interessant å tenke over hvordan en typisk jordbruksbygd på 1800- tallet nå nærmest har utvikler seg til en forstad til hovedstaden.

Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om lokalhistorien her på halvøya?

– Man bør kjenne til Nesoddens utvikling på 1900 og 2000 tallet for å kunne finne klare og fornuftige argumenter for utviklingen videre.

Kan historieløshet være en farlig følgesvenn for de som diskuterer og debatterer om hvordan de ønsker at Nesodden skal utvikle seg?

– En må kunne se linjene i utviklingen av halvøya Nesodden. Vil her som et eksempel nevne utviklingen av Tangenbyen. Den ble anlagt på slutten av 1940- tallet da det ikke var et hus der. Så kom boligbyggelagets utbygging. Det medførte en utvidelse av veien, mens husene naturlig nok ikke flyttet på seg. De ble stående der de står mens vei og fortau tar mer og mer grunn. Ingen som den gang planla Tangenbyen så utviklingen som ville komme der.

Er det et område innen det lokal historiske feltet du brenner spesielt for?

– Jeg er opptatt av et områdets bygningsmessige estetikk. En skal være forsiktig med for eksempel å bygge funksjonalistiske hus midt i et område med mansard tak.

Hvilke områder på Nesodden mener du merker seg ut med verneverdige bygninger?

– Det er flere, men vil som et eksempel trekke frem Flaskebekk området. Bebyggelsen fra i slutten av 1800 tallet og inn på 1900 -tallet ligger fortsatt der urørt og vakker. Bygninger det absolutt er verd å ta vare på.

”I 1935 ble slagordet ”Nesodden ut av dødevannet” skapt. Men det tok mange år før det ble vesentlige endringer. Det kom først etter krigen når veinettet var utbygget og bussen overtok mye av trafikken som ble konsentrert om Nesoddtangen.” (Dette sitatet er hentet fra Nesodden historielags årskrift 1988)
Lyder disse ordene kjent?  De får i hvertfall intervjueren til å tenke på det mantra som synes å prege debatten om utviklingen av Nesodden som lyder slik: ”Det er så mange negative krefter på Nesodden som ikke ønsker noen utvikling.”

Satt inn i et historisk perspektiv: Hva er ditt inntrykk av oss nesoddinger? Er vi mot utvikling av halvøya vår, er vi negative og sytete?

– Nei, jeg tror de aller fleste er fornøyd med kommunen sin. De som er det tier stort sett stille, mens de som ikke er fornøyd med tingenes tilstand lar sin stemme høres. Og slik bør det vel være. Det kalles demokrati. Og enkelte spørsmål dukker etter mange år opp på nytt som for eksempel en mulig utbygging av Tangen brygge. I den debatten vil nye stemmer og meninger synliggjøres.

To gård.
Åste er også medlem i Kiwanis så jeg stiller henne også følgende spørsmål. Kiwanis ga 50.000 i støtte til reparasjon av gulvet i hovedhuset på To gård. Hvorfor? To gård er kommunal eiendom så det hadde vel vært naturlig at kommunen hadde stått for vedlikehold av hovedhuset og ordnet med blant annet reparasjonen av gulvet?

– Selvfølgelig, svarer Åste, – men til tross for mange forsøk på å få midler til reparasjon av gulvet har kommunen avslått å bevilge midler til dette formålet. Så halvparten av Kiwanis jubileums gave på kr. 50.000 fant vi derfor riktig og nødvendig å gi til To gårds venner. Penger som er beregnet å gå til innkjøp av materialer, mens selve arbeidet forutsettes utført av kommunen. Nevner her at Historielagets årsmøte i 2014 bevilget kr.300.000 til istandgjørelse av Klokketårnet, Rødstua på Jaer og Drengestua på To gård.

Skoklefallstien
Det har vært mye debatt om måten denne saken har vært håndtert på. Kritikk reist mot i all hovedsak politikerne fra H og Ap samt mot kommunen ved rådmann. Hva synes du som leder av historielaget om det endelige resultatet?

– Stien som adkomst -vei mellom Skoklefall kirke og Kongleveien barnehage er jeg fornøyd med. MEN de 300 sydligste meterne mot kirken dekker nå en unik isvei. En vei av både regional og nasjonal betydning. Det kaller jeg å være historieløs. Å bruke nærmere 4. millioner kr. på denne stien finner jeg heller ikke riktig.

Noen drømmer for hva Historielaget skal få til i fremtiden?

Jeg ønsker at Klokketårnet, Drengestua og Rødstua på Jaer skal fremstå som Fugl Fønix av asken. Det gleder jeg meg til å oppleve.

Hvilke bok velger så Åste og anbefale?

– Jeg vil anbefale to bøker, sier hun. Den ene er ”Fiskeren” av Gabriel Scott. Den handler om det enkle liv. Den andre er ”Kjærlighet i Koleraens tid” av Garcia Márquez. Den forteller om å overleve med menneskelig verdighet i en vanskelig tid.

Min kommentar: Nesodden har utrolig mange spennende og kunnskapsrike mennesker. Å få intervjue disse nesoddingene er en ren glede.

Info boks
_____________________________________________________________________________________________________________________________________________

* Nesodden historielag stiftet i 1988. Historielaget utgir ”Sopelimen”. Et historisk hefte som kommer ut en gang i året. Første nr. kom ut i 1988.

* Nesodden Historielag har som formål å vekke interesse og skape forståelse for bygdas historie.

* Laget vil arbeide for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kulturminner av alle slag i bygda.

Historielagets aktiviteter
_____________________________________________________________________________________________________________________________________________

Arrangerer rusleturer med guide.

En gang i året utgir vi historieskriftet Sopelimen. 
Vi har gitt ut bind to og tre av Nesoddens historie. Det finnes også mye annen fin lokalhistorisk litteratur fra Nesodden.

Vi arrangerer foredrag om populære lokalhistoriske emner. Her er alle er velkomne. Vi har merket gamle kirkeveier og restaurert bygninger.

Fra 2003 åpnet vi Nesodden kirke for besøkende på mandager i sommerhalvåret
.
Vi har merket 20 gamle husmannsplasser i Nesoddmarka. Midt på 1800-tallet var annenhver nesodding husmann. Og skogen er fremdeles full av spor etter husmannsplasser. Noen plasser er fremdeles bebodd, men på de fleste er det bare grunnmuren igjen – og kanskje en tramstein, noen syrinbusker og rester av frukthagen.
Det er disse stedene Historielaget nå har merket, med tanke på å bevare kunnskapen om dem også for nye generasjoner av nesoddinger.

Vi har restaurert det gamle Fundingrudhuset på To. Dette holdes åpent for publikum på en del søndager i sommerhalvåret.

Sammen med Nesodden hagelag anlegger vi nå Den historiske hagen på To i tilknytning til Fundingrudhuset.

Vi oppbevarer lokalhistorisk materiale i Historielagets arkiv

Vi har i underkant av 400 medlemmer, og et høyt aktivitetsnivå. Dette kan du lese mer om på aktivitets-sidene våre. Medlemskontingenten er kr 300.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: