Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med ordførerkandidat for SV, Christian Hintze Holm

Intervju med ordførerkandidat for SV, Christian Hintze Holm

SV går til valg med miljø, ungdom og dialogen mellom innbyggere, politikere og administrasjon som viktigste saker.

Nominasjonskomiteens leder, Sonia Arisland, forteller at komiteen har ønsket å sette miljøengasjement høyt på agendaen gjennom kumulasjon av Claudia Behrens, Torhild Hellstrøm og Ida Marie Holm. Med Ida følger også engasjement for ungdommen, noe SV vil løfte i Nesoddpolitikken. Ola Skjæret og Torhild Hellstrøm engasjerer seg for psykisk helse. Rettferdig fordeling og likestilling opptar alle kandidatene, noe som gjør at SVs kjernesaker er representert. Sonia fortsetter med at komiteen ønsker å beholde Christian som gruppeleder og ordførerkandidat da hele resten av gruppa skiftes ut. På denne måten får vi både en ny
kommunestyregruppe og sikrer kontinuitet og erfaring.

Christian Hintze Holm
Christian Hintze Holm

Romslighet
Christian, hvilket er ditt yndlingssted på Nesodden? – Mange steder. Det er det med Nesodden at mange steder har sin sjarm. Jeg har pleid å sitere Hanne Ørstavik fra den tiden hun bodde her. I intervju med Kirkespeilet svarte hun først det hun selv omtalte som det litt mer banale, utsynet, fjorden. Men etter å ha tenkt seg om, svarte hun at hun aller mest satte pris på det litt sånn underveis, uferdige og rotete, sommerhus som noen fløtta inn i. Det var en romslighet i mange betydninger, den fysiske og menneskelige romsligheten, tror jeg hun sa. Rønnaug Stensrud trakk fram på et kommuneseminar at «det litt rocka». -Alt fra det normale streite og helt til sjamanen som banker på døra mi og lurer på om han kunne bo der borte på stranda.
Christians politiske engasjement preges også av noe romslig: Han har noen «gamle synder…» Venstre ved ungdomsskolevalget og RV på videregående. SU-lag ble det først når han gikk i 2. på videregående og på studiesirkel i marxisme hos Kjell Halvorsen, onkel Otto blant kjente. Terje Gudbrandsen spurte om Christian ville stå på lista til SV i ’87.
Ordførerens rolle er den dialogskapende.

Hvilket politiske prosjekter eller prioriteringer har ditt parti for kommende periode?
– Et overordnet prosjekt, ved siden av de konkrete sakene i programmet, er å gjenopprette dialogen mellom folkevalgte, kommunen, befolkningen. Det er mange saker ellers, noe er forutsigbart etter partiets politikk og lokale prosjekt, men overordnet er dialog med en befolkning som både har en forventning og som har noe å bidra med. Det er et ikke utløst potensial sånn som det nå er. Noen ganger er det viktigere enn de rene partitingene.

Med dialogen kan man ikke alltid vite det endelige resultatet, da?
-Nei, det kan man ikke.

Hva er den viktigste oppgaven som ordfører synes du?
– Det er den å være bindeleddet, eller fortolkeren, den som skal knytte sammen tingene. Knytte de saklige og faglige vurderingene hos rådmannen sammen med de politiske og personlige utgangspunktene som er i kommunestyret.
Nesoddposten vil ha utdypet dette med personlig og Christian utdyper at det fremdeles er en liten kommune med rådmannen og det faglige, politikerne med sine politiske utgangspunkt og personligheter og befolkningen med sine ulikheter og krav og sånn. Det viktigste, sier Christian, «er å få dette til bli bundet sammen. … Noe av det mest krevende og morsomme med den rollen er å både være partipolitisk og ikke-partipolitisk, være den felles ordføreren samtidig som man ikke mister sin politiske profil. Det er gøy å få til det. Det å være befolkningens fremste tillitsvalgte på vegne av det. Det er litt strevsomt at mange har oppfatning om at det er mitt personlige prosjekt å bli valgt igjen. Men det blir litt facebook-aktig. Det er ikke et livsprosjekt.»

Hva kan du tilføre som kommunens ordfører som ingen andre kan?
– Kombinasjonen av vilje til å stå på og lydhørhet.

Imøtegår negative reaksjoner etter oppslaget i Amta. – Jeg var forberedt på kritikk, og egentlig heller ikke forbauset over påstander om «mobbing», «personangrep» og lignende. Det har jeg hørt før når jeg har vært kritisk til måten de som har påtatt seg en maktposisjon utøver ansvaret.
Man kan si at kritikken er grunnløs eller at jeg generelt er helt på jordet. Det er i så fall greit. Mer betenkelig er reaksjonen på at det i det hele tatt fremsettes kritikk: «Du skal ikke kritisere ordføreren, da svarer vi med at du mobber, driver personangrep og oppfører deg uverdig.»

Ordføreren har den fremste maktposisjonen i lokalsamfunnet. Den som påtar seg rollen må tåle kritisk vurdering. Det har ingen ting med personen å gjøre. Skulle noen være i tvil om mitt syn, kan jeg slå fast at vår ordfører har de aller beste personlige egenskaper. Men det kan ikke hindre kritikk av rolleutøvelsen.
Det jeg sa, var at det gir utfordringer når ordføreren er mest synlig på arenaer der hun selv setter dagsorden, men blir lite synlig og overlater til rådmannen å måtte forsvare det som er politisk bestemt i de vanskelige sakene.
Ordførerens fremste rolle å være det synlige og aktive bindeleddet mellom kommunestyret og administrasjonen, og mellom disse og innbyggerne, og i formidlingen utad – i gladsaker og i vanskelige saker.
Fungerer dette ikke godt nok, risikerer vi at misnøye og politisk kritikk rettes mot rådmannen. Vi har sett det saker som legevakt, vedlikehold av velveiene og den merkverdige saken om veien gjennom Skoklefallskogen. Det gir feil fokus, skaper påkjenninger for forholdet mellom politikk og administrasjon og gir rådmannen en vanskeligere jobb.»
Brøyting og velveier.

Brøytesaken – drift og vedlikehold private veier. Hva mener du om håndteringen av denne saken?
– Administrasjonen gjør sitt beste, saken er komplisert og det er vanskelig å forstå alle elementene. Saken er vanskelig å sette seg inn i. Når flertallet fattet den avgjørelsen de fattet, var den ikke godt nok belyst, ikke nok gjennomtenkt og ikke tilstrekkelig forstått. Og dét var politisk bestemt. Rådmannen fikk for sen støtte av de politikerne som vedtok endringene. Inntil Kjell Gudmundsen kom på banen da han innså at dette faktisk var gæli. Jeg ser det slik at rådmannen inntil det tidspunktet var uten politisk støtte fra flertallet som fattet vedtaket og Kjell kom på banen da han så det ble vanskelig.

Skatt på næring og bolig.
– Næringsskatt er ikke noe festlig i seg selv, men av de mulige grepene for å sikre et kommunalt tjenestenivå så godt vi kan. Kanskje det aller viktigste for næringslivet er en velfungerende kommune. Vi har ikke så mange virkemidler. Men vi visste det er vrient, kanskje mest for bedriftene midt imellom. For de små dreier det seg om hundrelapper og for de store, Norgesgruppen og Telenornett, de er store. Men de mellomstore som får en stor skatt som de kjenner på bunnlinja, det syntes vi var vrient, men vi valgte å gjøre det. Et eksempel: Vi ville investere 30 mill for opprustning Løesfeltet, det røyk i budsjettsamarbeidet med Høyre og AP, de ville redusere eiendomsskatten. Det er omtrent samme økonomiske størrelse. Eiendomsskatt på boliger er et «dødens prosjekt» sånn som det er her. Så lenge det ikke er et bredt flertall for en slik sak, gir det liten mening å kjempe for den. Litt populistisk sagt er ingen vits i å tape valget, og dermed innflytelsen i alle de viktige sakene vi har, for en sak man likevel ikke får innført. Det er i seg selv en fornuftig skatt fordi man kan lage en sosial profil, man kan lage minstefradrag, og man kan så vidt jeg vet gi utsettelse for dem som ikke har betalingsevne. Jeg mener at Kristin Halvorsen som finansminister innførte at minstepensjonisten som sitter med et kostbart hus og ikke kan betale kan søke om fritak, og at det da opprettes en heftelse. For eksempel, hvis skatten på en svært dyr bolig er 15.000 året, og den selges etter la oss si ti år, er det 150000 som selgerne må innfri. Men eiendomsskatten er psykologisk vanskelig, fordi det er så liten aksept for den. Vi har ment den kan være gjenstand for folkeavstemning. Det har vært mye fokus på folkeavstemning, man kan bli litt trøtt av det, men det er et interessant perspektiv at når folk sjøl tar ansvar i en avgjørelse så kan man kanskje se at folk blir mer ansvarlige enn det politikerne tør å være. Jeg tror at flere enn man tenker seg på forhånd kunne tenke seg boligskatt. Jeg tror egentlig ikke flertallet ville gå inn for det, men det kunne blitt spennende politiske diskusjoner der befolkningen selv kunne involveres i prioriteringene.

Kommunesammenslåing og kommunalt ansvar.
Vil ditt parti arbeide og stemme for, å opprettholde Nesodden som egen kommune i sin nåværende form? – Ja, i høy grad. Med store «robuste» kommuner som befrir seg fra nærheten til befolkningen og dermed fra krysspresset nedenfra, tror jeg at den legitimiteten som velferdsmodellen er avhengig av, vil glippe.

Hva mener ditt parti er kommunens viktigste oppgaver?
– Først og fremst å få den norske velferdsmodellen med en tross alt stor fellesskapsfaktor til å fungere og å ha legitimitet også når forventningene er større enn mulighetene.

Pleie og omsorg eller vann på anbud?
-TISA – Trade in Services Agreement – Avtale om Handel med Tjenester er en overnasjonal handelsavtale som forhandles nå. Den innebærer endringer i kommunal tjenesteyting innen f.eks. skole, barnehage og vannlevering hvis den blir undertegnet. Vil du og ditt parti arbeide for at de oppgavene du prioriterte ovenfor fortsatt skal være kommunalt ansvarsområde? – Ja! Svaret kommer umiddelbart.
Hva kan dere gjøre for å hindre overnasjonale avtalers innpass på Nesodden? – Jeg kan ikke disse systemene godt nok men det er viktig å holde på prinsippet om fellesskapsløsninger. I det øyeblikket du gir slipp på fellesskapsløsningene fanges du av mekanismer du ikke lenger er herre over. Hvis du gjør en kommunal tjeneste til en vare, så blir den behandlet som en vare etter de overnasjonale handelssystemene.

Hva tenker du om overnasjonale avtaler som går inn i det kommunale ansvarsområdet?
– En av hovedutfordringene er at vi vet svært lite om det på lokalt nivå, kommunene kan komme ut på galeien uten å ville det.
Hvor alvorlig tar kommunestyret arbeidsgiveransvaret sitt? En vanlig sjef i privat sektor kan ikke si at «Dette vet jeg for lite om.» Det ville ikke blitt godtatt. – Jeg tror kommunestyret etter hvert har blitt mer klar over arbeidsgiverrollen. Det har vært litt større fokus på det, men det er nok den oppgaven representantene er minst forberedt på å ha når de går inn i kommunepolitikken. Og rollen er jo litt diffus fordi man kan føle at man tråkker inn i rådmannens ansvar når man går inn i rollen.

Hva er du stolt av å ha vært med å få til i inneværende kommunestyreperiode?
– Så lenge det etter hvert velkjente flertallet av Ap og Høyre etablerte seg i denne perioden også, og nå også uten å måtte støtte seg på Frp og Venstre slik de måtte i forrige periode, er det klart at det er mange viktige saker vi ikke har nådd fram i. Men – og det mener jeg er svært viktig: Vi har vært sterkt talerør for en rekke saker der folk har engasjert seg sterkt mot dette flertallet. Da blir det langt fra like enkelt å tre vedtakene ned over hodet på folk. Og da kan resultatet i noen tilfeller likevel bli annerledes enn det politikerflertallet la opp til. Det mest iøynefallende eksempelet er legevaktsaken. Der det jo ikke tvil om at et nytt flertall – og det mangler bare to stemmer i dag – vil sørge for at vedtaket om legevakt på Ski blir snudd til legevakt på Nesodden.

Drømmespørsmålet?
– Om hvilken side ved politikken som opptar meg mest, og da er svaret det lokalpolitiske. Hvordan dette lokalsamfunnet skal være og hvordan det skal bli. Og at det faktisk gir mening å jobbe med politikk i et slikt perspektiv. Særlig sammenlignet med rikspolitikk som for meg framstår som en arena der du spiller roller. Rollespill holder ikke i lokalpolitikken, der blir du avslørt.

Hva får deg til å le?
– Jeg er ordmann og noen har en egen evne til å være morsomme med ord og språk. Det kan more meg. … Vi har en rådmann som er en ganske morsom, ikke minst når det er stort alvor. Det var en gang jeg måtte bite meg i kinnene for å beholde alvoret, det var den gangen da ……! Så ler Christian godt, mens Nesoddposten må trøste seg med onomatopoetikon «Ha, ha, ha, ha, he, he!»

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: