Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Handelsavtale: Hva kan problemet være?

Handelsavtale: Hva kan problemet være?

Handel er bra og skaper arbeidsplasser» sier du kanskje. Og det er vi enige om. Hva er så det spesielle med internasjonale handelsavtaler? Det spesielle er at handelsavtalene er handel med kommunale oppgaver og tjenesteyting.

I denne artikkelen skal vi se litt på hva en internasjonal handelsavtale er og hva den kan innebære for deg og meg og kommunen vår.

Internasjonale handelsavtaler når de er underskrevet står over hvert underskrivende lands lovverk. Jeg foretrekker derfor  å kalle dem overnasjonale handelsavtaler. Når en handelsavtale er underskrevet står den over den enkelte nasjons lovverk og  avtaleverk.

Overnasjonal handel handler om mer enn vanlig handel.

Vi forbinder handel med butikker, matvarer, servicenæring, håndverkere og bedrifter. Handel som er bra. Hvorfor protestere mot overnasjonale handelsavtaler? Det har alltid eksistert handel i moderne tid og det er fint. Men hva er så forskjellen på handel slik vi kjenner den og noen overnasjonale handelsavtaler?

Handel innenfor overnasjonale handelsavtaler innebærer en ny type handelsvare. De overnasjonale investerings- og handelsavtalene dreier seg hovedsakelig om områder som tradisjonelt har vært driftet av stat og kommune. Handel med tjenester som ikke tidligere var handelsvare. Før het det «Kommunale oppgaver». Kommunen har sørget for grunnskoleutdanningen for våre barn, sørget for drift av sykehjemmet, hjemmetjenesten, levering av rent vann og forsvarlig håndtering av kloakk og renovasjon. Det har vært trygt, forutsigbart og med en høy kvalitet. En kvalitet så høy at vi til og med har blitt verdensledende og et foregangsland med vår velferdsmodell. Nå kalles det «services» eller «tjenester» og det er ikke kommunen som nødvendigvis skal gjennomføre oppgaven.

TISA – Trade In Services Agreement. Tjenesteytingshandelsavtale.

TISA er en overnasjonal handelsavtale som forhandles mellom 51 land på regjeringsnivå. Forhandlingsmandatet er ikke behandlet i Stortinget. Hvilke oppgaver som det forhandles om er i liten grad offentliggjort av Regjeringene som forhandler. Noe har Regjeringen offentliggjort og noe har lekket fra Wikileaks. Eksempler på kommunale oppgaver det forhandles om i TISA er grunnskoleutdanningen, pleie- og omsorgstjenester og såkalte miljøtjenester. Miljøtjenester omfatter vann, kloakk og renovasjon.

Det er forventet at avtalen ikke gjelder offentlige ansvarsområder. I overnasjonale handelsavtaler er «offentlige områder» oppgaver som drives fullt og helt av det offentlige. De områdene som drives delvis av det offentlige og delvis av det private omfattes av avtalen.

Nesodden driftes delvis offentlig og delvis privat innenfor både grunnskoleutdanning, pleie- og omsorg og miljøtjenestene. Innenfor grunnopplæring har vi private barnehager og en privat grunnskole. Innenfor pleie- og omsorg har vi private firmaer innenfor assistanse, barnevern og ferieavvikling på sykehjemmet blant annet. Hvis vi har private kloakklag vil det innebære at en del er privat og en del offentlig. Det innebærer at Nesodden kan oppleve at et grunnskolefirma krever at Nesodden kommune legger hele grunnskoleopplæringen på anbud i verste fall, at omsorgsfirmaer krever hele eller deler av pleie- og omsorgssektoren lagt ut for konkurranse og at vi skal måtte godta konkurranse på vann- og avløpstjenestene.

Foreløpig er det ingen politikere som taler for å konkurranseutsette driften av Nesoddtangen barneskole eller Nesoddtunet. Kommunestyret kan bestemme over driften av skoler og sykehjem. Innbyggerne kan vite at alle skattepengene går uavkortet til kommunale oppgaver. Det er en etablert del av vår velferdsmodell. Hvis TISA blir undertegnet av vår Regjering, kan kommunestyret ikk nekte at grunnskoleutdanningen på Nesodden blir utsatt for konkurranse.

Utenkelige framtidscenarier?

Utenkelig er det vi ikke innser, forstår eller overskuer. Det at noe er utenkelig krever nysgjerrighet og undersøkelser. Overnasjonale handelsavtaler bør være gjenstand for innbyggernes interesse. For femten år siden var det utenkelig at arbeidsmigranter skulle utføre grunnleggende kommunale oppgaver. Et eksempel: Jeg husker en tidligere helse- og sosial-sjef Norum i kommunen som foreslo å invitere sykepleierpersonale fra Baltikum-landene for å demme opp for kommende mangel på sykepleiere i kommunen. Utenlandske pleie- og omsorgsarbeidere ville ikke kommunepolitikerne ha av mange grunner: Språkproblemer, tapping av fagmiljøer i opprinnelseslandene, svekking av fagmiljøer her hjemme grunnet ustabile arbeidstakere og hvor skulle disse arbeidstakerne bo? Det er ikke lenge siden, men i dag er dette en realitet, nesten. Bortsett fra at vilkårene er verre: Det er firmaer med forretningsinteresser og ikke kommunen som sørger for en del av assistansen i Nesodden kommune, for en del av bemanningen på Nesoddtunet og innenfor hjemmetjenester. Og arbeidstakerne bor i hybelhus og brakkerigger i Oslo og pendler hjem mellom oppdrag med sine ryggsekker og trillebager. Dette var utenkelig for kort tid siden, mens det nå er ganske vanlig uten at kommunestyret har vedtatt dette. Eller kommunestyret er kanskje ikke helt klar over det? Kan det være utenkelig? Nyhetene tidligere i sommer meldte at NHO-service er bekymret for de nye pleie- og omsorgsarbeiderne som opplever å ha «fast ansettelse» uten lønn mellom oppdrag. Hva slags ansettelse er det? Det er en av grunnene til at vi bør være nysgjerrige og granskende overfor noen av de overnasjonale handelsavtalene som TISA. Vi kan få arbeidsforhold som i dag er utenkelige.

 Bilde: Teknisk etat reddet Nesoddspelet fra å drukne i store mengder overvann 5. august. Takket være at kommunen gjør det som er nødvendig for at ting skal fungere. Under konkurranseutsetting av tjenestene ville dette ikke vært mulig.

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

One thought on “Handelsavtale: Hva kan problemet være?

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: