Du er her
Hjem > Hovedoppslag > ”Hvorfor kaster dvergene så lange skygger?”

”Hvorfor kaster dvergene så lange skygger?”

Kanskje vil en eller annen dra kjensel på ovenstående utsagn. Bare kanskje. Selv om utsagnet er klassisk, hentet helt tilbake fra den gang Norges lovpriste ”gullalder” var på hell.

Opphavsmann til utsagnet var en i sin tid høyt respektert kulturpersonlighet, den intellektuelt rikt utstyrte, men i dag upåaktede forfatteren Hans E. Kinck.

”Hvorfor kaster dvergene så lange skygger”, spurte Kinck og svarte selv: ”Fordi det er sent på dagen og solen står lavt”. Som vi ser et lynkjapt litterært snapshot av tidens guder og dens menn for hundre år siden. Samtidig en forbløffende dagsaktuell kommentar til tingenes tilstand for oss nordmenn her og nå.

Tirsdag 11. august 2015 viste dagspressen her til lands en nesten krampaktig iver etter å fremstå som våkne voktere av norsk identitet og selvråderett.

Særlig grep sosialradikale ”Klassekampen” til krigstyper og allierte seg for anledningen med en av jussens tungvektere, professor dr. juris Eivind Smith, i følge avisen en av våre fremste eksperter på konstitusjonell rett, nå dypt opprørt på vegne av Grunnloven over regjeringens forslag til knefall for avgjørende utenlandsk adgang til å influere på indre norske anliggender. Vi siterer: ”Det som er mest kontroversielt, er at man skal overlate til en voldgiftsrett å avgjøre tvister mot staten Norge, om forhold internt i Norge. Den skal kunne avgjøre hva den norske staten kan og ikke kan bestemme. Det er åpenbart snakk om en form for overnasjonal myndighetsutøving, sier jussprofessor Eivind Smith”.

Tirsdag 11. august 2015 viste dagspressen her til lands en nesten krampaktig iver etter å fremstå som våkne voktere av norsk identitet og selvråderett.

Hva er egentlig oppsiktvekkende ved dette? Jo, at jussprofessoren kan synes å ha bodd på en annen planet i de siste 25 år, eller at han av andre grunner ikke har registrert at statsminister Gro Harlem Brundtland i 1992 gikk den bibelske Esau grovt i næringen.

Mens han som kjent solgte sin førstefødselsrett i bytte mot et måltid, var Gro ikke snauere enn at hun solgte hele nasjonens førstefødselsrett, nemlig selvstendigheten, selvråderetten, i bytte mot adgangen til et såkalt heller luftig europeisk indre marked!

Hvor befant Smiths konstitusjonelle ekspertise seg den gang, eller da det for noen år siden ble klart for den norske offentligheten at vi hadde måttet avfinne oss med å svelge 8 000 (åtte tusen) EU-lover, som alle tilsidesatte Grunnloven vår uten at Stortinget eller Høyesterett (eller Smith) løftet en finger.

Forholdet er jo det at Norge ikke lenger er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike, slik vår Constitution, Grunnloven, sier i § 1, men siden Gros mellomkomst er for en umyndig provins, i beste fall et lydrike underlagt EU, å regne.

Norge ble praktisk talt sendt mer enn 200 år tilbake i tid, til situasjonen før 1814 (”Firehundreårsnatten”, kfr. Henrik Ibsen) med den forskjell at i dag tar vi ikke våre instrukser fra Kongens København, men fra Brussel.

Alt dette lå åpent i kortene i god tid før 1992. Så hva er det egentlig å hyle opp om nå? Sannelig er skyggene også i dag blitt lange.

Reidar Gunder

Samfunnviter: mangeårig leder av blant annet «Rettsdemokratisk institutt «og «Norges grunneierforbund.»

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: