Du er her
Hjem > Hovedoppslag > En av Nesodden mest fascinerende og spennende hager.

En av Nesodden mest fascinerende og spennende hager.

Først litt om skaperne av denne hagen: Jan Grüner-Moström og Alexander Grüner-Moström er begge i 50 årene. Jan er litt over 2 meter høy, mens Alexander har en høyde som gjør at du slipper å føle deg som en dverg

– Jeg er svensk, ble utdannet som førskolelærer i 1979 og eier barnehager i Oslo, forteller Jan.

– Og jeg sier, Alexander, har hovedfag ved Kunsthøyskolen i Oslo KIO og har jobbet som visuell kunstner i Oslo siden 2002. Underviser også på Universitet i Gøteborg, HDK Steneby i faget: Tekstil, klær og formgivning.

: I en hage skal det til enhver tid være noe som blomstrer
: I en hage skal det til enhver tid være noe som blomstrer.

De er forskjellige disse to, men er begge fargerik både i klesveien og i måten de uttrykker seg på. Og begge deler de en altoppslukende lidenskap for trær og planter, store som små i alle regnbuens farger.

På spørsmålet når hageinteressen ble en altoverskyggende hobby svarer Jan:

– Når vi bodde i Stockholm hadde vi en 100 kvm parsell. Etter å ha jobbet der i 2. måneder kom en av naboene og sa: ”Dette er ingen koloni hage, dette er en privat park” Med den erfaringen i bagasjen bar vi med oss en drøm om å skape vårt eget hageparadis. Etter å ha leid stedet vi nå bor i ca fire år kjøpte vi det i 2005.

Og Alexander fortsetter med å si: – I skapelsesprosessen av vår hage har Ramme gaard og Roger Karlsens hage på Hvitsten vært til stor inspirasjon. Det er hager som gir en frodig, fargerik, overdådig og sjenerøs hageopplevelese. For oss ble synet vi ble møtt med der, en spirituell skjønnhets opplevelse.

– Men jeg ble ikke bare betatt, sier Jan. – Første gang jeg besøkte Ramme gård ble jeg også provosert av at en privatperson hadde investert i et slikt storslagent hageprosjekt. Det gjorde at jeg fikk en assosiasjon til Solkongen. At noen er innenfor andre utenfor i dette private paradiset. Men det har endret seg. Jeg er blitt veldig glad i dette hageprosjektet. Og stum av beundring både over den kompetansen og innsatsen som er nedlagt der.

Hagen til jan og alexander.
Hagen til jan og alexander.

Alexander sitter derimot igjen med et helt annet førsteinntrykk av Ramme gård.

– Siden jeg hare en helt annen bakgrunn, kommer fra annen kultur og natur, sier han, – så var det å komme inn i denne hagen som å komme hjem til Guatemalas natur: frodigheten, fargene og det lekende.

– Men vi ser nok Roger Karlsens hage som et forbilde, sier Jan, og Alexander sier seg enig. – Der får plantene lov å vokse på sine egne premisser, sier han. – Mens Roger er fagmann og spesialist så prøver og feiler vi. Det finnes så mange regler rundt hagebruk, så mange meninger og synsing. Med hell bryter vi de fleste av dem. Å være opptatt av hage berører noe av essensiell karakter. Hagen er en del av naturen og den berører noe inni oss. Vi er en del av det samme kretsløp.

Hva er det om er så fascinerende med å skape en hage?

De er begge enige om at det er mangfoldet, fargespillet og de grenseløse mulighetene som hageprosjektet deres byr på.

Hvor mange mål er hagens deres?

– Den er på 2.3 mål, sier Alexander, men mener nok begge at den godt kunne gjerne vært litt større.

Hvordan opplever så intervjueren hagen til de disse to menn? Ord blir fattige, men her kommer noen: spennende, fantasifult, overveldende er alle de blomster busker, trær og stauder som jeg ser rundt meg. Tenker at det å bo og virke i en slik hage må by på stor glede. For her er det hagedamm med vannliljer, forskjellige installasjoner som en Gazebo (paviljong), fiskedam, lysende fugler som svinger i vinden og utallige andre lyspunkter samt lyden av rennende vann som følger meg rundt i hagen.

Fortell litt om om de forskjellige plantene og trærne dere har. Det er et hav av rododendron, azalia og stauder. Har dere noen favoritter?

Hagen er en del av naturen og den berører noe inni oss. Vi er en del av det samme kretsløp.
Hagen er en del av naturen og den berører noe inni oss. Vi er en del av det samme kretsløp.

– Det er en overvekt av surjord/woodlands planter her, sier Jan, – dvs. rododendron og azalia. hortensia og magnolia med flere. I tillegg et utall av stauder. Vi har også mange trær, for eksempel fem forskjellige typer eik, 23 typer av japanske lønn, bøk, popler, pseudokamelia, prydeple, kirsebær og bambus. Av stauder nevner Alexander blant annet mange typer av dagliljer, hosta og iris.

Hagen ligger inne i skogen i ly for vind og vær, utsatt for rådyr og elg som elsker å knaske i seg nye fine skudd av forskjellige slag. Hvordan unngår dere det?

-Vi har to hunder som passer på hagen og huset mot så vel to- som fire fotinger, sier Alexander. – Nettopp det at vi ligger lunt og beskyttet til av skogen og i ly for nordavinden gjør at alt gror her. Det at vi har mange bunndekkende planter skaper gode vekstvilkår. Og beskytter mot uttørring om sommeren og kulde om vinteren. Hele hagen er bygget opp på fjell Vi har kjørt på tonnevis med jord, torv og naturgjødsel.

Hvordan er arbeidsfordelingen mellom dere, den ene kunstner, den andre førskolelærer? Den ene fra Sverige den andre fra Guatemala?

Jan klipper plenen, sier Alexander, – og jeg tar trimsaksa. Mens jeg vil bli ferdig med det området jeg driver så deler Jan jobbingen på flere områder. Store endringer hagen tar vi felles.

Er det typisk norsk å jobbe i hagen eller er det noe dere har med fra Sverige/Guatemala?

Det har blitt veldig Skandinavisk å jobbe i hagen, sier Jan, – I Guatemala er det ingen som har hage uten de som har ansatt gartner

Hva synes dere om tuja?

– Tujaen er interessant når den brukes som et element i en større sammenheng. Og den tåler mye og er vintergrønn, sier Jan, – I tillegg kommer at den skjermer mot innsyn og at rådyrene ikke liker den.

Har dere noen gode råd til de som vil opparbeide en hage.

– Kjør på! Hagen blir til mens skapelsesprosessen pågår, sier de i kor, men husk: I en hage skal det til enhver tid være noe som blomstrer. Hvert område bør ha sin egen stemning.

Men dette koster, har dere hatt råd til ferie?

-Vi reiser, men reiser billig. Og er lite ute på byen

Noen nye planer for hagen?

– Vi har planer om å jobbe opp også nedre del av hagen bak anekset, sier Jan, og Alexander nikker samtykkende. – Det gleder vi oss til

Hvile bøker og filmer vil dere anbefale for Nesoddpostens lesere?

I en hage skal det til enhver tid være noe som blomstrer. Hvert område bør ha sin egen stemning.
I en hage skal det til enhver tid være noe som blomstrer. Hvert område bør ha sin egen stemning.

-Mitt forslag på bok, er ”En lenke av stemmer” av Andre Brink, sier Alexander. – Den handler om to gutter. Den ene sønnen til en plantasjeeier. Den andre til en slave. Handlingen forgår i Sør-Afrika. Måten forfatteren forteller historien om disse to guttenes liv er fascinerende. Mange personer forteller sin opplevelse om den samme hendelsen. Sannheten forskjellig for hver og en av dem. Når det gjelder film så vil jeg anbefale ”Briller” av Naoko Ogigami. En japansk kvinnelig regissør. Den handler om ingenting, men når filmen er ferdig føler man seg lykkelig. Dypest sett har du blitt berørt og den setter deg i en god sinnstilstand.

-Jeg velger ”Generalen i sin labyrint” av Gabriel García Márques, sier Jan. – Den handler om en revolusjon i Sør-Amerika, om den fascinerende historiske personen Simon Bolivar. Marques fortelling skaper myter om denne mannen. Som film velger jeg ”Pride” den forteller om et engasjement som gjør godt. Om den store gruvestreiken i England i 1984 og den overraskende støtten homse/lespe bevegelsen ga denne streiken.

Og til glede for oss alle: Alexander og Jan er medlem i Nesodden hagelag. Så til neste år kan alle de som ønsker det komme og se hagen. Hvis det blir for lenge å vente så er disse to hageelskerne åpne for at de som ønsker det komme å se hagen i år kan ta kontakt.

Det finnes flere bilder fra hagen til Alexander og Jan på hjemmesiden: www.moodsofkp55.com.

 Gunhild Gjevjon

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: