Du er her
Hjem > Forsiden > Folkestyret vårt – virkelighet eller myte?

Folkestyret vårt – virkelighet eller myte?

Hvordan står det egentlig til med demokratiet vårt – folkestyret – i verdens rikeste og beste land å bo i?

Juristoppstyret i dagspressen om at en internasjonal domstol skal på vegne av utenlandske selskaper kunne holde den norske Staten økonomisk ansvarlig for eventuelle prospektive tap her til lands, har sjokkert og foruroliget mange: Hva slags regjering kan gå med på enn si foreslå den slags?

Når våre fremste juridiske eksperter slår alarm og trekker inn Grunnloven, mener mange at saken må bli tatt på dypeste alvor. Dette går tydelig på norsk suverenitet og folks trygghet. Her må det for en gangs skyld bli snakket åpent om politikere, partier, folkestyre og hele EØS-problematikken. For å begynne med det siste:

I en årrekke har opp mot 80 prosent av det norske folk krevd Norge ut av EØS. Den lille minoriteten av EU-frelste har forskanset seg på Stortinget og i Regjeringen. Derfra tviholder de på at Norge skal være limt fast til EØS.

Viser dette at Norge er folkestyrt eller dikteres vi av særinteresser?

Den lille minoriteten av EU-frelste har forskanset seg på Stortinget og i Regjeringen.

Kan det faktisk forholde seg slik som den kjente VG-journalisten Fridtjof Jacobsen fremholdt under den famøse pensjonsskandalen på Stortinget i 2008, at nasjonen var sunket ned til å bli en simpel ”bananrepublikk”? Den velorienterte journalisten hadde sitt på det tørre, i det andre forhold peker også i samme retning.

Det fins også dem i blant oss som finner at situasjonen er en parallell til den norske embedsmannsstatens siste krampetrekninger i tiden før 1884, slik vår renommerte historiker, professor Jens Arup Seip har beskrevet så levende.

La oss imidlertid i all ståheien ikke glemme at høyt posisjonerte jurister har stått for en av nyere norsk histories stolteste hendelser. I selve okkupasjonsåret 1940 sto Norges Høyesterett modig og steilt opp mot den nazityske statsmakten. Med henvisning til Grunnlovens urokkelige påbud og med fare for liv og lemmer nedla samtlige dommere i protest sine høye verv. Dernest ble justitiarius hjemmefrontens leder. Det sto og står enorm respekt av Høyesteretts holdning og handlemåte den gang.

Så kan man si: Det var en annen tid og andre jurister. Norge var invadert av en fremmed makt. Dagens situasjon og utspillet i pressen stiller andre krav.

Riktig og hva så?

Hva er under omstendighetene egentlig til hinder for at ekspertene på konstitusjonell rett lever opp til konsekvensene av sin egen ekspertise, og tar ansvar for å gjenopprette det samfunnets selvstendighet og selvråderett i henhold til Grunnloven, som deres forgjengere i 1940 satte livet inn på å berge?

Reidar Gunder: Samfunnviter: mangeårig leder av blant annet «Rettsdemokratisk institutt «og «Norges grunneierforbund.»

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: