Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Jorunn Toje Ohme: En kriger for en verdig eldreomsorg.

Intervju med Jorunn Toje Ohme: En kriger for en verdig eldreomsorg.

Nesoddposten har tatt kontakt med Jorunn Toje Ohme fordi vi har blitt kontaktet, ikke bare av en, men av flere, som har bedt oss intervjue henne. Bedt om at hun får fortelle om sin opplevelse av mangelen på sykehjemsplasser i 2003.

Og nå er Jorunn her. I full fart kommer hun løpende inn på Tangenten, ser seg rundt og oppdager undertegnede, løper bort og kjøper seg en kopp kaffe, så er hun klar til intervjuet.

På spørsmålene om alder, hvor lenge hun har bodd på Nesodden, utdannelse, arbeidslivserfaring kommer svarene som perler på en snor.

jorunn nesoddposten
Jorunn Toje Ohme

-Jeg er enig med Wenche Størseth, leder for Nesoddtunets venner, som sier at alder bare er et tall. Så har jeg bodd fast på Nesodden i 44 år. Kom hit første gang ett år gammel sammen med mine foreldre, som hadde hytte her. Når det gjelder utdannelse så tok jeg engelsk linjen på gymnas og stud. fag på handelsskolen. Jeg har jobbet innen flere fagfelt som forsikring, som kredittkortkonsulent , og 25 år i DNB-Finans. Jeg har også solgt symaskiner. Min favoritt maskin er ELNA. Jorunn smiler stort og setter seg bakover i stolen. -Og så går vi over til å snakke om hva som hendte den gangen, i 2003, med min mor, sier hun.

Javel, intervjueren tenker at dette er en person som liker å gå rett på sak.

Jorunn forteller at begge hennes foreldre ble svært gamle. – Min far fikk kreft og mor stelte ham til fire måneder før han døde. Vi fikk ham da, uten at det bød på noen problemer, inn på Nesoddtunet.

Dette er del 3, i serien: En lenge varslet katastrofe, denne gang ikke fra 2015, 2005, 2002, men fra 2003.

Når det gjaldt mor så ble hun 8 år eldre enn far. Hun ble på slutten meget syk og måtte de siste årene av sitt liv mye ut og inn på sykehus. Hun ville bo hjemme. (Jeg bodde i nabohuset). Noe jeg så som problemfritt da jeg husket hvor enkelt det var å få far inn på Nesoddtunet når det var aktuelt. Jeg hadde erfaring for at systemet fungerte godt.

Men så kom tiden da mor ikke lenger klarte seg alene. Hun var da så sterkt pleietrengende at selv noen timer alene i huset avstedkom mange – og for henne farlige situasjoner. Hun falt så mye at verken jeg eller hjemme sykepleien lenger kunne ta ansvar for henne. Først da søkte vi om plass for henne på Nesoddtunet.

Men i motsetning til hvor enkelt det var å få plass til far, så viste det seg at å få plass til mor var umulig. Da var det bare for meg å gå i krigen for min mor. Jorunn viser meg et intervju i Amta 28.11.2003 der hun sier følgende : ” Det hjelper ikke at min mor, Mary Toje er 92 år gammel, at hun stadig faller og kan bli liggende i timevis. Det hjelper ikke at hun nylig ramlet av toalettet , brakk fem ribbbein, fikk lunge-betennelse, at hun er redd, ensom og hjelpeløs. Plass på Nesoddtunet får hun ikke. ”

Jeg sendte brev til samtlige av lederne i de forskjellige partiene, fortsetter Jorunn. Også daværende leder for Senior saken Tor Henning Larsen, tok kontakt og rådet meg til å bruke TV og pressen mer aktivt. Men jeg var da så sliten at jeg ikke maktet å gjøre det.

Jorunn tar seg litt kaffe. Det er tydeligvis fortsatt vanskelig å snakke om det som skjedde i 2003. – Så kom den dagen, sier hun, – dagen da hjemmesykepleien ringte meg kl. 8.30 på jobben. De sa at det har skjedd noe med min mor, at hun ikke kunne være alene og at jeg måtte komme hjem. Svaret jeg da ga var som følger: – Jeg har gjort alt det som er i min makt å gjøre for min mor. Det er dere, ikke jeg, som nå har en oppgave som må løses, ring deres overordnende.

Etter en halvtime ringte de tilbake og ga beskjed om at mor var blitt hentet med ambulanse og kjørt til Nesoddtunet. Men den halvtimen jeg satt der og ventet på svar er den lengste halvtimen i mitt liv. Etter denne hendelsen var min mor på Nesoddtunet til hun til døde.
Men det er ikke slik det bør være, avslutter Jorunn, – ikke slik vi skal behandle de eldste av oss. De skal behandles med verdighet. Og de pårørende skal ikke være nødt til å ta den kampen jeg gjorde.

Intervjueren spør da om hun har fulgt med på debatten rundt åpningen av de 8 nye plassene på Nesoddtunet?

-Ja, jeg var i kommunestyresalen og fulgte debatten da det ble vedtatt. Det er bra at det nå åpnes for 8 nye plasser, men de resterende 8 plassene bør selvfølgelig også åpnes.

Intervjueren opplyser da om at Nesodden kommune per dags dato har 10 personer boende på sykehjem utenfor kommunen samt at det sikkert finnes flere hjemmeboende med behov for heldøgns omsorg. Mao at det er et ubestridelig faktum at de 8 plassene som nå skal åpnes ikke strekker til for det behovet som er til stede. Mao det er den samme historien med for lite sykehjemsplasser som gjentar, gjentar og gjentar seg her på Nesodden. Hva har du å si til det?

-Jeg vil minne om at det ble vedtatt en handlingsplan allerede i 1997 som skulle sikre at alle over 80 år fikk dekket det pleie og omsorgsbehovet de hadde. Ut fra dette vil jeg kreve at det nå sørges for at alle våre pleietrengende gamle, som trenger det og ønsker det, får en plass på Nesoddtunet.

Som journalist i Nesoddposten har jeg hørt mange historier som ligner på din, men de som forteller disse er dessverre engstelige for å si noe om det til pressen. Grunnen er at de er redde for at deres gamle foreldre da ikke skal få plass på Nesoddtunet. Hva er ditt inntrykk?

-Jeg vet det er noen som velger å ikke si noe da de engstelig for at det skal virke negativt inn på om de skal få plass for sine kjære på Tunet.

Den eldreomsorgen som du vil være tilfreds med hvordan skal den være?

-Det skal legges tilrette for at alle eldre , hvis de ønsker det, skal kunne bo hjemme. Det bør være nok eldreboliger for de som stort sett kan klare seg selv, men som trenger litt bistand. Det må også sørges for kvalifisert helsepersonell på pleiehjem og i eldreomsorgen. Det må tilsettes dyktige ledere og nok hender i dette krevende arbeidet. Legetilsyn både i hjemmene og på pleiehjemmet er meget påkrevet.

På sykehjemmet bør det være et klart skille mellom de demente pasientene og de som er klare i hodet. Og så har jeg en drøm, Jorunn blir ivrig nå. – Jeg ønsker at det skal bli like hyggelig og muntert på sykehjemmet som i vennelaget. Det er vel ikke trolig at vi kan få det like morsomt der som på lokalet når dansen begynner,men litt latter bør vi kunne få i korridorene. Latter forlenger jo som kjent livet..

Apropos latter og moro har du en morsom historie å komme med?

-Det har jeg, sier Jorunn – En tragikomisk, sann historie fra Nesodden. Det var en gang, som det heter i eventyrene, en heilnorsk mann som fikk leie hybelleilighet i en enebolig her på halvøya.
Familien som eide huset reiste sydover til en leilighet de har der, men før de dro avtalte de med naboen at han skulle komme å vanne blomstene deres. En blomsterpotte vanner som når han kom inn i huset reagerte på at det var uforståelig varmt der.
Da familien kom tilbake, ble de orientert om at politiet hadde vært på besøk hos hybelboeren. Han hadde i deres fravær tatt i bruk en av bodene deres til å dyrke frem sin store hobby som var marihuana. Og for å få maks varme hadde han tatt voksduken som lå på spisebordet og festet i taket på boden. Kreativ fyr.

Nesoddposten pleier også å spørre om den de intervjuer har en bok å anbefale?

Og Jorunn er ikke i tvil. -Det blir ”Hulebjørnens klan” av Jean M. Auel sier hun. Den appellerer til meg både pga min interesse for historie og fordi det er en så spennende og fantasifull fortelling.

Til slutt: Nesoddposten vil stille deg det samme spørsmål som alle får: Hva vil du si er det viktigste i livet ditt?

– Samboeren min og de voksne barna mine og selvfølgelig barne-barn, svigerbarn, samt god helse.

Du verden for en modig og flott datter og menneske Jorunn er, tenker intervjueren, og er faktisk blitt i strålende humør, selv om historien som hun har fortalt er trist.

Gunhild Gjevjon

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

One thought on “Intervju med Jorunn Toje Ohme: En kriger for en verdig eldreomsorg.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: