Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Debattmøte om demokrati og demokratiske muligheter

Debattmøte om demokrati og demokratiske muligheter

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

Det var en samstemt vilje til økt demokrati som kom til syne i debattmøtet på Tangenten. Nesoddens politikere var i nesten forbausende grad enige om behovet for tiltak som kunne forbedre dialogen mellom innbyggere og politikere. Mer informasjon, bedre lyttende holdninger og gjeninnføring av muligheten for folkeavstemninger ble nevnt av flere. Så gjenstår det å se hvordan partiene vil følge dette opp etter valget.

En liten, men interessert gruppe mennesker hadde møtt frem til paneldebatten som Nesodden Demokrati hadde invitert til. Alle partier på Nesodden var representert, bortsett fra Nesodden Høyre som ikke engang hadde svart på invitasjonen. Bjarne Nordbeck ønsket velkommen og Inger Johanne Norberg tok møteledelsen. Partiene hadde på forhånd fått spørsmålene de skulle svare på.

Hva betyr «demokrati»?

På dette første spørsmålet hadde partiene overlappende svar og det var liten uenighet. Ord som folkestyre, ytringsfrihet, likeverdighet og frie valg ble brukt av flere. Men også flertall og mindretall ble nevnt som viktige forhold som må ivaretas. Martin Apenes fra Venstre pekte på at de politiske partiene ikke alltid er så relevante i lokalpolitikken. Andre nevnte ulike systemer for demokratisk styresett og behovet for folkelig engasjement, medinnflytelse og hvilke påvirkningsmuligheter innbyggerne bør ha. Kjellaug Myhre fra Rødt minnet om at politikerne må huske at de er innbyggernes tillitsvalgte.

Hvilke demokratiske muligheter kan benyttes på Nesodden?

Christian Hintze Holm fra SV mente det er mye som kan og bør utvikles her på halvøya. Han ønsket spesielt å få tilbake muligheten for folkeavstemninger. Han pekte også på et spesielt demokratisk problem: Et reelt politisk flertall kan bli endret til et mindretall når partiene svinger partipisken og pålegger representantene å stemme med partiet og mot sin personlige mening.

Tone Frønes fra Ap var fornøyd med de mulighetene innbyggerne hadde til å påvirke politikerne og pekte spesielt på ordningen med innbyggerinitiativ.

Men andre i panelet ønsket å utvikle de demokratiske mulighetene: Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi fra Mdg ville vekke det politiske engasjementet hos innbyggerne. Hun ønsket flere rådgivingsmøter og økt bruk av direkte demokrati. Martin Apenes, V, fulgte opp med ønske om at alle lag og foreninger burde få forslagsrett til kommunestyret. Bare 100 underskrifter burde være nok til å få et forslag behandlet, mente han.

Det representative folkestyret bør kunne fungere, hevdet Henning Korsmoe fra Krf. Men da er det viktig å fange opp andres meninger også, sa han. Fasttømrede flertallskonstruksjoner bør unngås, mindretallskonstellasjoner vil være mer lyttende, sa Korsmoe. Disse synspunktene fikk full tilslutning fra Frps Hans Birger Nielsen. Frp har åpne styremøter og vil gjerne få innspill fra publikum, sa han.

Lydhørhet er en forutsetning for at et indirekte demokrati skal fungere, sa Kjellaug Myhre, Rødt. Hun ønsket å utvide de demokratiske mulighetene og var opptatt av at kommunen måtte legge ut full informasjon om alle saker.

Kommunesammenslåing?

Så var turen kommet til publikum. Eivind Reiersen hevdet at en kommunesammenslåing ville redusere antall folkevalgte og derved lokaldemokratiet. Han spurte om hvilke standpunkt panelet hadde til spørsmålet, og han fikk et ganske klart svar. Alle politikerne var imot kommunesammenslåing og mente at en folkeavstemning er en nødvendighet i en slik sak.

Mangel på informasjon

Kommunikasjons ansvarlig for Nesodden kommune Marianne Rand-Henriksen
Kommunikasjons ansvarlig for Nesodden kommune Marianne Rand-Henriksen

Harald Opsand fra Nesodden Velforbund fortalte om hvordan de hadde opplevd den store mangelen på demokrati i saken om brøyting og vedlikehold av velveier. Velforbundet hadde fått svært dårlig informasjon om saken og var heller ikke kjent med de rettighetene de hadde i forhold til kommunestyret. Han fikk medhold fra politikerne. «En krigserklæring», «tragisk», «uklokt» og «helt feil» var uttrykk som ble brukt. Alle ønsket å få reversert den dårlige beslutningen.

Forvaltningsloven blir ikke fulgt

Blant tilhørerne satt Geir Christensen, Rødt. Han tok opp problemet med at administrasjonen ikke svarer på e-post, og at innkommende post blir ikke alltid registrert, kanskje også slettet nå og da. Han reiste spørsmål om politikerne ønsket å få etablert et bedre system. Svaret var enstemmig: Forvaltningsloven må følges! Selv om det kan være vanskelig å få et helt «vanntett» system, måtte dette arbeidet prioriteres. «Sletter man virkelig e-post?» undret en av politikerne vantro.

Delegere til befolkningen?

«Kan ditt parti tenke seg å delegere oppgaver til befolkningen?» Slik lød kveldens tredje spørsmål. Og den demokratiske velviljen var fortsatt stor i panelet. «Ja, absolutt! Det er helt nødvendig!» Politikerne mente vellene, kunstnerorganisasjonene, idretten og alle andre frivillige lag og foreninger både kan og bør delta i utviklingen av kommunen. Men da er det viktig at initiativene blir fulgt opp med kommunale ressurser. Vi politikere bør lytte bedre, samarbeide med flere, og trekke inn befolkningen der det er mulig, men vi kan ikke delegere myndighet, ble det presisert.

Hva står det egentlig i programmene?

Til avslutning ble politikerne konfrontert med sitater fra sine partiprogram og ble bedt om å forklare hva som egentlig var ment. Vi tar med noen av spørsmålene og svarene:

  • Hva mener Frp med at Nesodden skal bli en ja-kommune?
    Vi skal svare ja hvis vi ikke si nei.
  • Hva mener SV med at kompetansen til frivillige organisasjoner må trekkes inn?
    Vi må høre hva lag og foreninger har behov for og mener før budsjettet planlegges. Dette er et forslag som nå er fremmet og vedtatt.
  • Hva mener Ap med at de vil samarbeide med utbyggere for å bygge boliger for ulike livsfaser og behov?
    Her tenker vi både på de unge som ikke kommer inn på boligmarkedet og de eldre som kan få behov for tilrettelagte boliger. Vi må samarbeide med Ungdomsrådet og Eldrerådet for å få utviklet egnede tilbud, kanskje gjennom borettslag.
  • Hva mener Krf med at de vil gi befolkningene enda flere muligheter til å påvirke politikken, også utenom valgene?
    Vi må informere innbyggerne bedre og gjeninnføre ordningen med folkeavstemninger. Og administrasjonen må bli mer lydhør. Hvis jeg ble ordfører, ville jeg bruke mye tid på å møte og lytte til hva innbyggerne ønsker og mener.

I sin avslutningsreplikk tok Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi, Mdg, opp problemet med at vi ikke har gode nok medier til informasjon og debatt. Amta er ikke tilstrekkelig. Vi trenger et interaktivt system, mente hun. Det poenget hadde vi dessverre ikke tid til å snakke mer om.

Referert av Tormod Bjørnstad

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: