Du er her
Hjem > Forsiden > Litt ettertenksomhet om min mors behandling.

Litt ettertenksomhet om min mors behandling.

Jeg kan bare snakke ut fra egne erfaringer: Min søster Inger tok mor til fastlegen da mor oppdaget at hun ikke trodde på høyt blodtrykk.Så fikk hjemmesykepleien ansvaret for at hun fikk medisin. Fordi hun spyttet ut blodtrykksmedisinen når hjemmsykepleieren ikke så det, så ble blodtrykket skyhøyt og fastlegen sendte henne på sykehuset til utredning. Hennes aller første visitt der.

HPIM5023
Tore Svein Olsen

Mor ble ferdigbehandlet på AHUS og videresendt til Granåsen sykehjem i Ås kommune. Hun ble tatt godt vare på der, men det var jo langt ut på landet, følte jeg, da jeg satte i gang bilnavigatoren for å finne veien gjennom Ås og videre sydover langs smale veier, omgitt av høye trær. Hun var der en uke, og ble overført til Nesoddtunet da kommunen fant ut at det var plass der allikevel.

Så kan man jo bare lure på hvorfor mor ikke ble sendt rett til Nesoddtunet på midlertidig avlasting, det ville vært mye enklere enn å havne i en annen kommune først! Det jeg husker mest av dette var den snakkende papegøyen som de hadde i et bur inne i korridoren på Granåsen. Den hilste på alt og alle som passerte tett på, inkludert meg.

Det er ikke bare pasienten selv som kjenner en slik situasjon på kroppen. Jeg og min søster følte avmakt overfor et system som «slenger» mennesker hit og dit, avhengig av kommunens økonomi. Jeg ble forbannet inne i meg, og begynte med et press på nettsider for å få åpnet senger på Nesoddtunet.

Etter hvert – uten å selvskryte – så hadde AP og H et bakroms-møte og fikk igjennom vedtak i kommunestyret om å åpne åtte av de ferdigbygde plassene på Nesoddtunet. Etter hvert så blir de vel åpnet, fra 1/10 2015, men dette er på langt nær nok når du ser på Nesoddens befolkningsstruktur og antall eldre som øker for tiden.

Når din mor eller far blir eldre så kommer tankene av seg selv. «Vil hun klare seg, eller ikke?

Dette er ikke noe nytt, og at antall mennesker på 90+ (dvs. pleietrengende) stiger mye mer enn politikerne her på Nesodden har vært villige til ta inn over seg.

De åtte plassene som fortsatt er stengt på Tunet er ikke nok til å ta unna for det behovet vi ser i dag. Og partienes valgløfter om utbygging av eldreboliger med betjening, som kunne ha avlastet behovet for faste plasser på Nesoddtunet – ja de har vært valgløfter i menge år nå!

Mor ble overført til Tunet etter Granåsen, og ble vurdert til å kunne bo for seg selv etter ganske kort tid. Hun klarte seg en liten stund med intensiv (og bra) oppfølging av hjemmesykepleien, og familien, men det var ikke nok, så hun havnet på AHUS igjen. Og samme runden. Ahus- hjem. Etter at hjemmesykepleien fant henne bevisstløs hjemme en morgen, så var det enda en runde, AHUS- tunet ->hjem .

Og nå, er hun på Tunet igjen, etter innleggelse via Paramedic for fjerde gang på AHUS (den historien har jeg fortalt om før, punktvis på nettet.). På sykehuset sier de at hun absolutt trenger å få fast plass på tunet, men de kan bare søke om midlertidig plass for henne.

Det hun sa til meg på AHUS var «Nå vil jeg gjerne på Tunet, der er jeg kjent!» Og de hyggelige menneskene som jobber der skjønner jo situasjonen, men er også underlagt økonomiske styringer som vel er overordnet de menneskelige.

Som pårørende føler jeg meg ganske shaky over hele situasjonen. Jeg kjente det på kroppen hver gang jeg fulgte mor til AHUS, eller besøkte henne der på post. Du blir sliten av det!

Selv om mor også har en datter, og en stor, varm familie rundt seg hele tiden, så må jo dette slite på en gammel kropp? Hele tiden ikke å kjenne sin egen fremtid, hvor er jeg om en uke, om to? Hun har gått dramatisk ned i vekt, nesten ikke noe igjen av henne.

Dette er en ganske umenneskelig behandling av våre eldre, en behandling politikerne bør ta inn over seg at de har et medansvar for. Eldre trenger nok ofte pleie, men dette kunne ha skjedd mye bedre her lokalt, og en del av mors innleggelser kunne ha skjedd på lokale KAD-senger her på vår lokale legevakt, om vi hadde hatt en!

Vi er så heldige at vi har en mor som er nesten 100 år, men vi kunne ikke vår villeste fantasi trodd at da hun som 99 år trengte ordentlig tilsyn, ikke skulle få det. Vi får håpe hun får det nå etter fjerde sykehusinnleggelse på 4 måneder. Nå her hun fått midlertidig opphold på Nesoddtunet til 26/9. La oss tro at det blir permanent denne gangen!

Tore Svein Olsen

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: