Du er her
Hjem > Forsiden > Sjokktall for Nesodden og Frogn

Sjokktall for Nesodden og Frogn

UNICEF har undersøkt hvordan de norske kommunene prioriterer barn på områdene grunnskole, barnehage, barnevern og kommunehelsetjeneste. Nesodden kommer svært dårlig ut og er blant de kommunene som bruker minst ressurser på barn: Det forteller at barn har dårlige kår i vår kommune.

Hva mener Nesodden Høyre når det står i valgprogrammet for 2015–2019 at de vil «sikre kvaliteten i skolene»? Det dreier seg i alle fall ikke om penger. Arbeiderpartiet har ikke slike formuleringer i programmet sitt, men de må være med å bære ansvaret. For nå har UNICEF lagt frem tall som viser at i årene 2009-2014 har Nesodden brukt mindre penger på barn enn de fleste andre kommunene i Norge. Det er en dårlig trøst at Frogn kommune er ennå dårligere.

Her er de sjokkerende tallene:

Verdi Rangering
NESODDEN – gjennomsnitt 2 372
Barnevern 2,08 317
Grunnskole 1,3 404
Barnehage 3,6 100
Kommunehelsetjeneste 1,3 407
FROGN – gjennomsnitt 1,9 387
Barnevern 2,71 216
Grunnskole 1 417
Barnehage 2 406
Kommunehelsetjeneste 1,8 332

Tallene er hentet fra Aftenposten.

Pengebruk, ikke kvalitet

Variablene som er målt er blant annet:

  • utgifter per barn
  • andel med relevant utdanning i barnehage og skole
  • behandlingstid i barnevernet
  • hjemmebesøk i kommunehelsetjenesten
  • barnehagedekning
  • elever per lærer i grunnskolen

Store forskjeller

Undersøkelsen har tatt for seg KOSTRA-tallene, så det er pengebruken, ikke kvaliteten på tilbudene som er målt. Men de to tingene henger jo sammen til en viss grad. Dessuten skal man være klar over at det er store beløpsforskjeller. Modalen kommune hadde høyest utgifter per barn, kr 204 000. Søgne kommune hadde lavest utgift, kr 85 000. Det blir selvfølgelig ulikt innhold og kvalitet med slike forskjeller.

Forskjellene på helsetjenester kan være ennå større. De kommunene som bruker mest, bruker åtte ganger mer enn de som bruker minst, se UNICEFs hjemmesider.

Hva er årsaken?

Det kan være mange årsaker til disse forskjellene. Undersøkelsen peker bl.a. på at alle de kommunene som ligger nederst på listen er kommuner som har dårlig økonomi og relativt sett små disponible midler.

Men dette dreier seg selvsagt først og fremst om prioritering.

Problemene kommer senere

Alle forstår at når man ikke satser på barna, er mulighetene store for at man får problemer senere. Det er ikke vanskelig å spå at utgiftene til barnevern, kriminalitet, psykisk helsevern, sosialomsorg og arbeidsledighet vil bli resultatet av en slik politikk. Derfor må noe gjøres så raskt som mulig.

For tallenes tale er klar: Barn på Nesodden har dårlige kår.

Og på mandag må vi velgere gi vår stemme til det partiet vi tror kan klare å rette opp denne triste situasjonen.

Vi vil råde Nesoddens rådmannen til å studere rapporten nøye, gå inn i budsjettene og forberede en snuoperasjon. Siden dette har pågått i mange år, må noen ta fatt i saken snarest!

På topp eller i bunn?

De fleste politikerne løp fra debatt til debatt og rakk ikke å snakke med nesoddposten.no. Men vi fikk noen kommentarer fra Henning Korsmoe, Krf.

«Dette er underlig, for administrasjonen har i lang tid skrytt av at Nesodden lå på toppen i Norge. Vi er da nr 9 på Kommunekompasset? Nå får vi noe helt annet her. Hva er årsaken?» spør Korsmoe.

«Jeg vet at de mange kuttene, gjennom mange år, i skolesektoren har fått negative konsekvenser. Blant annet er mye av den spesialtilpassede opplæringen borte pga. økonomien. Så nå ser vi resultatet. Vi må ta dette alvorlig og handle så raskt vi kan. Vi må ikke gå i forsvarsposisjoner, men samle oss om å finne ut hva som kan gjøres. Vi må studere rapporten og bruke den til noe produktivt.» avslutter han.

Tormod Bjørnstad

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: