Du er her
Hjem > Forsiden > Valget, partiene og demokratiet

Valget, partiene og demokratiet

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.

Jeg synes valget på Nesodden er vanskelig fordi jeg er usikker på hvem jeg egentlig kan komme til å stemme på. Hvis jeg stemmer på Høyre, stemmer jeg kanskje samtidig på Arbeiderpartiet. Og omvendt. I fire år har jo disse to partiene «regjert sammen» på halvøya.

I en artikkel i Amta 18.8. forsøker ordfører Nina Sandberg å forklare hvordan formannskapsmodellen fungerer. Jeg oppfatter artikkelen som en tåkelegging av fakta. Jeg har sett igjennom møtereferatene fra formannskapet og kommunestyret i 2015. De viser at mange saker er enstemmig vedtatt og andre saker er vedtatt med et bredt flertall. Det er vel egentlig helt naturlig? Men i de sakene der det var stor politisk splid, har H og Ap stemt sammen. De to partiene har med sitt flertall ofte stått alene mot de andre partiene. Jeg klarer ikke å finne noen tydelige forskjeller på Høyres og Arbeiderpartiets politikk her på Nesodden når jeg ser på vedtakene og stemmetallene.

I politikk er det å få makt et mål, sies det. Jeg tror H og Ap har kost seg med makten selv om de nok har svelget enkelte kameler for å beholde samarbeidet. En trist konsekvens av flertallspolitikken er at mye av den politiske debatten er blitt borte. For når man har makten, trenger man ikke å begrunne så nøye.

På tirsdag er valgresultatet klart. Da begynner partiene arbeidet med å finne sine posisjoner i forhold til stemmetallene. Hvem slår seg sammen med hvem, mon tro? Jeg håper i alle fall vi slipper fire år til med rent flertall til «H/A–partiet».

Hva er et demokrati? Det kan da ikke bare være at vi skal gå til valg hvert fjerde år? Når og hvordan kan vi innbyggere få legge frem våre synspunkter og få medvirke i beslutningsprosessene? I inneværende periode har det politiske flertallet på Nesodden demonstrert at etter valget er ikke innbyggernes synspunkter viktige. Ordførervalget for fire år siden, avskaffelsen av ordningen med folkeavstemninger, flere plansaker, sakene om døgnlegevakt og brøyting og vedlikehold av velveiene er eksempler på saker der det politiske flertallet ikke har villet lytte til befolkningen. «Det nytter ikke å overlate vanskelige spørsmål til folkeavstemninger» skrev Tonje Westby, Ap, i en kronikk i Amta for en tid tilbake. Jeg for min del begynner å miste troen på at vi bør overlate vanskelige spørsmål til politikerne.

NIBR utga i 2013 rapporten Medvirkning med virkning. Konklusjonene der, og erfaringene fra ulike ordninger og forsøk andre steder i verden, viser at det er mulig å lage beslutningsprosesser der alle, både administrasjonen, politikerne og innbyggerne, får medvirke. Det må være fremtidens politikk: Å lage ordninger der vi kan lytte til hverandre og samarbeide for å finne de beste felles løsningene. Målet kan ikke være å vinne makt bare for å kunne trumfe sitt eget syn igjennom.

Godt valg!

Tormod Bjørnstad

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: