Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Intervju med Magnus Robberstad: nattlegevakt på Nesodden 1970-78.

Intervju med Magnus Robberstad: nattlegevakt på Nesodden 1970-78.

La oss starte opp med alder og hvor lenge du har bodd på Nesodden?
-Jeg er 83 år, født 1932. Jeg har bodd på Nesodden siden 1969/70.

-Kan du si litt om din utdannelse og arbeidslivserfaring?
I 1950 blei vi tatt opp til legestudiet i Oslo direkte etter artiumskarakterene. En regnet med at det viktigste for en god lege var evnen til å studere strukturert og tilegne seg kunnskap. Og til å bruke denne i krisesituasjoner såvel  ved en eksamen som ved en medisinsk krise, uten å miste hodet. Som professor Efskind sa det: «Der ble ikke flere gode leger av dette, men den dårligste tredelen ble borte.»

Etter sivil – og militær plikttjeneste slapp jeg fri til å være der jeg helst ville være. 11 år var jeg i distriktslege-tjeneste. Deretter flyttet jeg til Nesodden og startet på spesialisering med 4 år på Sunnaas sjukehus, noen år i psykiatrien inkludert en tid i narkomani omsorg i Oslo, og så nevrologi-runden ved Rikshospitalet inkludert en tid som ”amatørhjernekirurg”.

Magnus Robberstad er en person som utstråler soliditet og har en direkte klar måte å uttrykke seg på. Hans kunnskap på legevakts feltet er mangesidig og solid. Engasjementet for at nesoddingene skal ha trygghet når det gjelder legevakts situasjonen, er stor hos denne fagpersonen og menneskevennen.

Sosiologisk var det interessant å sammenligne det terapeutiske samfunnet i nevrokirurgien med det i narkomaniomsorgen. Jeg vokste nok en del på begge deler. Og jeg kom ut som spesialist i fysikalsk medisin i 1975 og som nevrolog i 1978, og i 1982 fikk jeg i tillegg godkjent samfunnsmedisin da spesialiteten ble opprettet.

Deretter pendlet jeg til Tromsø som overlege 1979-80, før jeg i 1982 ble overlege i Rikstrygdeverket 3 dager i uka og de to andre dagene som avtale-spesialist for Akershus fylke.

Etter fylte 70 år har jeg fortsatt spesialist praksisen, men i redusert omfang. Jobber for det meste med trafikk- og yrkesskadde, for at disse skal få rett erstatning. Kan nevne en sak i fjor der en styrmannselev fikk minnelig tilbud fra det skadevolders forsikringsselskap på 300 000. I Agder lagmannsrett ble beløpet hevet til 8,4 millioner. Jeg når vanligvis fram i 3 av 4 saker, men det er dessverre stor forskjell på å ha rett, og å få rett.

Magnus trekker pusten, tar seg litt te og fortsetter å fortelle om sin arbeidslivserfaring.

Den starta med turnus i Porsgrunn. Jeg hadde vært sommervikar i tung psykiatri der, og likte området, var dessuten nær morsslekten min. Så til Fusa i distrikt, og så et års militærtjeneste ved 339 skvadron som dengang var nattjagere – de som skulle trygge luftrommet på østlandet om natten.

Så slapp jeg løs og kunne søke distrikt – først 2 år som distriktslegevikar i Nord – Odal, deretter fast stilling som distriktslege i Leirfjord i Nordland i 9 år. Dette ble mine beste år sammen med 2000 innbyggere der halvdelen mente det samme som meg, og alle ville det beste for bygda vår. Vi hadde nynorsk i skolen, noe som var avgjørende for at jeg valgte denne kommunen.
Så ble det Nesodden. Stor nok til at en kan leve med ryggen mot Oslo og aldri sette sine bein der, men likevel nær nok for den som måtte ønske å oppsøke byen

-Hva gjorde at du valgte å bli lege, hva er drivkraften i ditt engasjement?

Med mor fra Telemark og far fra Hordaland er jeg et typisk produkt av det norskdomsorienterte inflyttermiljøet i Oslo. Alt som barn merket jeg at de i søskenflokkene til begge mine foreldre, som ikke hadde flyttet til byen, var de lykkeligste. Så jeg ville ha et yrke der jeg ikke var nødt til å bo i noen by. Jeg ville hjelpe til med å ta hele Norge i bruk.

Drivkraften i legegjerningen min har vært, og er, å være problemløser både når problemet er helse og sykdom, og når det gjelder samfunnsproblemer. Det gjelder å finne en utvei for folk. Det er viktig å ikke miste hodet i vanskelige situasjoner.

Har du gjort deg noen tanker om fastlegenes  engasjement i debatten om døgnlegevakt på Nesodden?

-Jeg startet med å kjøre legevakt i Porsgrunn  i 1957. Og merket der at 11 av 13 praktiserende leger prøvde å unngå å kjøre legevakt. Selv om staten den gang honorerte legevakt arbeidet lukrativt, 75% mer om natten enn på dagen.

Når staten i 1981 trakk ut sitt økonomiske bidrag var det ikke rart at legevakts systemet falt sammen. Staten kan ha trodd at plikten til legevakt som var innarbeidet i fastlege tilskuddet ville ha ordnet problemet.

Men viljen til å unngå nattevakt ble heller større enn mindre når de økonomiske godene ble tatt bort. For sykehuslegene var økonomien grunnen til at de ble med. For de praktiserende fastlegene kan altruistiske motiver ha spilt inn.

Hva er ditt inntrykk av legevakts situasjonen på Nesodden?

-Jeg hadde inntrykk av at folk på Nesodden satte stor pris på mine tjenester den gang jeg kjørte nattlegevakt på Nesodden i 1970-78.

Når du får akutt blærekatarr, er det lenge å pisse piggtråd fra fredag kveld til mandag

Har du en febril unge og er redd for at det kan være meningitt, er det fint å slippe å dra ungen ut i vinterkulde og uvær. Særlig hvis du er enslig mor uten bil, barnevakt eller bankkonto. Samt at eldre folk som har falt ut av sengen og fått sårskader satte stor pris på å bli sydd sammen hjemme.

Når det gjelder Paramedic så inngår den tjenesten i et helstatlig ”blålyssystem” under Ullevål sjukehus som ikke har noe med kommunal legevakt å gjøre. De har ikke som oppgave å være døgnlegevakt for vanlige sykdommer.

-Men nå er situasjonen den at det ikke finnes noe døgnlegevakts-tilbud på Nesodden. Hva tenker du om det?

Den gang jeg kjørte nattlegevakt på Nesodden hadde ikke vakthavende på Ski bedre kvalifikasjoner enn vakthavende på Nesodden. Det viktigste for pasientene den gang var den opplevde tryggheten.

For å få en døgnlegevakt opp og gå, må de økonomiske midlene Staten tok bort i 1981 erstattes , og her kan komme krav til kommunen. Men spørsmålet om hvem som skal få mest glede av pengene i ei slunken kommunekasse, er et politisk prioriteringsspørsmål som folket selv må avgjøre.

-Hvordan vil du at fremtidens Helsenorge skal se ut?

-Det må mer penger inn til helsenorge. Slik at men kan få en god nasjonal – og teknisk standard. Alle må kunne være trygge på god og forsvarlig hjelp. Blir standardene i det offentlige for dårlig rømmer ressurs personene over i et parallellt privat helsestell. Og vi får den todeling vi nå ser i Storbritannia.

Og da er vi kommet til dine forslag når det gjelder bok og film?

-Les Ernst Jüngers bok: ”I en storm av stål”, sier Magnus. – Den fortellingen viser hvorfor den andre verdenskrigen ble en uunngåelig følge av den første og den påfølgende røverfreden i Versailles.

Den filmen som gjorde dypest inntrykk på meg var en svensk 50-tallsfilm, ”Simon syndaren”, som tok opp livsproblem og livskunst på en god måte. Magnus tar en pause, og litt mer te – Kan jeg også få fortelle historien om en mann jeg setter meget høyt, og som det har blitt skrevet bok om?

Og selvfølgelig kan han det.

-Navnet er Simo Haihä. En småbruker og elgjeger i finsk Karelen som forsvarte småbruket sitt, ved personlig å ta ut 540 sovjetsoldater med sin russiskbygde Nagant-Moisin rifle. Hans spesialitet var å ta ut skarpskyttere ved å sikte på refleksen i kikkertsiktet deres.

Nå ja, som kjent erobret Sovjet Karelen og jagde ut 300 000 finlendere inkludert Simo. Men Haihä og de andre finnenes kamp gjorde dypt inntrykk på en oppvakt 8-åring som hadde lært å lese, og Finnlandskrigen dominerer fortsatt mitt konsept av krig. Les om Simo på internett!

Ønsker for fremtidens Nesodden?

-Et grønt samfunn med rett til aktiv påvirkning for alle innbyggerne. Rett til å være en aktiv skapende samfunnsborger. Ikke bare passive konsumenter av velferds goder. Noe som forutsetter at vi fortsatt er egen kommune som motstår trykket fra Oslo og andre sentra.

Hva betyr mest for deg?
-Mine 3 barn og 6 barnebarn, den kvinnen jeg var gift med i vel 50 år før hun gikk bort i kreft, og hun som nå støtter meg. Samt språkspørsmål og nasjonale spørsmål.

Noe mer du vil fortelle om deg selv?

-Kan vel også nevne at jeg på 1970 tallet kom inn i Nesodden formannskap på fellesliste med Ap mot at vi i SV støttet ordførerkandidaten fra Ap. Det var den gang Ap var et venstreorientert parti. Og at jeg den gang som nå, opplever Amta som en sterkt politisk polarisert avis som fortrinnsvis tar inn både stoff, inserat og ledere som favoriserer Ap og deres allierte på høyresiden.

Håper noen på Nesodden ser potensiale i all den fagkunnskap som Magnus Robberstad er i besittelse av.  Intervjueren har tilbudt ham fast legespalte i Nesoddposten noe han forståelig nok har takket høflig nei til, da han vil prioritere jobben har gjør i forhold for de trafikkskade. Men man skal aldri gi opp håpet, kan hende han tar i mot tilbudet når han blitt 90 år. Tilbudet står åpent!

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: