Du er her
Hjem > Kultur > Film & Teater > «Louder than bombs»: Viktig filmpremiere 2. oktober.

«Louder than bombs»: Viktig filmpremiere 2. oktober.

Louder than bombs stiller allmennmenneskelige spørsmål og har flere paralelle handlinger vi kan kjenne oss igjen i.

Allerede tittelen tvinger meg til å reflektere: Hva kan bråke mer enn bomber? Bomber er jo forferdelig og uhyrlige ødeleggelsesinnretninger. De aller fleste av oss her hjemme har aldri opplevd lyden av en bombe som utløses. Et av lanseringsbildene til filmen er ei ung kvinne som befinner seg i luft i forskjellige posisjoner, svevende eller fallende. Jeg setter meg i filmsalen uten å ha dannet meg opp en mening om hva som kan lage mer bråk enn bomber.

Når handlingen drar i gang finner jeg fort trådene. Det er flere. Louder than bombs kan være følelsen av avmakt når du selv har en innsikt du ønsker å formidle uten å lykkes. – Hvorfor kan de ikke forstå hva jeg prøver å si? Eller tausheten mellom mennesker som er glade i hverandre men ikke får til å vise det. -Jeg vil gjerne være nær deg men jeg forstår deg ikke og jeg vet ikke om jeg blir avvist. Eller løgner skjult i gode hensikter. -Jeg vil skåne mine barn for sannheten. Eller det banale som kamuflasje for det som jeg føler er viktig. Eller motet til å tørre å være seg selv. Eller mye mer. Den som ser filmen får se.

LouderThan Bombsimages
Lanseringsbilde til Louder Than Bombs.

Historien fortelles gjennom de ulike personenes perspektiver og handler om en familie som sliter etter mors (Isabelle Huppert) dødsfall. Et selvmord. De gjenlevende i familien er en far (Gabriel Byrne), en voksen, suksessrik sønn (Jesse Eisenberg) og en dataspillende sønn (Devin Druid) i begynnelsen av tenårene. Deres opplevelser vises i små scener i løpet av filmen. Slik kommer kinopublikum inn i hver enkelt persons opplevelse og stor dramatikk åpenbares. Scenene er enkelt filmet og veldig nær på hver av personene. Jeg opplever flere ganger at jeg indentifiserer meg med personene og kjenner igjen situasjonene, selv om jeg aldri har opplevd akkurat det samme. På denne intime måten blir filmen svært allmenngyldig selv der den stiller store og viktige spørsmål. For ekesempel i kuttet med moren som var en berømt og prisbelønnet yrkesfotograf som tok bilder fra krigssoner. En fotograf som ønsket å formidle menneskene bak nyhetene sine egne opplevelser av nyheten. Kuttet vi får se er hennes avskjed med ektemannen på flyplassen ved et kafébord, -i det hun ser en avislesende mann ved sidebordet bla likegyldig forbi et av hennes viktige bilder. Jeg opplevde den scenen som om det var jeg som fikk et slag i ansiktet. Eller tenåringssønnen som er håpløst forelsket i ei populær jente han gjerne vil dele seg selv med. Han vil vise hvem han virkelig er ved å gi henne et personlig manuskript som han har skrevet og som handler om ham selv. Til tross for den eldre brorens advarsler oppsøker han jentas hjem og leverer manuskriptet. Den følelsen av fryd, mot og avgrunnsdyp skrekk når han løper derifra sitter ennå i meg. Slik flettes vi selv inn i filmen gjennom hele fortellingen, det er umulig å ikke berøres av disse personene og deres historie og deres ensomhet.

Denne filmen har deltatt i hovedkonkurransen i Cannes som første norske film på 36 år. Louder than bombs har premiere den 2. oktober og undertegnede spår at den blir en publikumssuksess. Regien er ved Joachim Trier, produsent er tidligere nesodding Thomas Robsahm i nytt produsentselskap Motlys (tidligere produserte Robsahm for Speranza Film) mens manus er signert Eskil Vogt og Joachim Trier. Det hele er en samproduksjon mellom Norge, Danmark og Frankrike og filmspråket er engelsk.

Filmopplevelsen er både vemodig, rørende og tidvis morsom.  Den unge  tenåringssønen spilt av Devin Druid med sin kombinasjon av lukkethet og følelsesuttrykk imponerer med sitt spill innenfor hele registeret. Alle skuespillerne gir forøvrig en overbevisende og ekte opplevelse av sine karakterer. Totalt gjør spillekunsten, temaene og sammensetningen av historien filmen til en uforglemmelig opplevelse. En opplevelse som omhandler ensomhet og fravær stillt opp mot lengselen etter nærhet og tilhørighet i en søken etter evnen til å kunne finne og uttrykke kjærlighet. Kjærlighet overfor livsoppgaven, overfor en selv og ovenfor de vi elsker.

Filmen hadde premiere 2. oktober i Oslo. Gå på kino og nyt.

Traler på filmweb: http://www.filmweb.no/trailere/article1242043.ece

Inger Johanne Norberg

 

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: