Du er her
Hjem > Forsiden > Veldig bra, Tonje Gjevjon!

Veldig bra, Tonje Gjevjon!

Som kjent gjør en svale ingen sommer, men for oss oppegående eldre er hennes innspill blant ellers mye banalt pjatt i spaltene, forfriskende lesning. Sannheten er at det intellektuelle og moralske klimaet i dagens Norge,  ikke er noe å rope høyt om. For ikke å snakke om all uvitenheten og interesseløsheten.

I Amta 02.10.2015 tar Tonje Gjevjon i innlegget ”Vår aldersdiskriminering” et oppgjør med fordommene og vanetenkningen som kommer til uttrykk på politisk og administrativt hold, i TV, dagspressen og hos folk flest, når det gjelder ”de eldre” i samfunnet vårt.
I Amta 02.10.2015 tar Tonje Gjevjon i innlegget ”Vår aldersdiskriminering” et oppgjør med fordommene og vanetenkningen som kommer til uttrykk på politisk og administrativt hold, i TV, dagspressen og hos folk flest, når det gjelder ”de eldre” i samfunnet vårt.

Tonje Gjevjon peker på en rekke kritikkverdige omstendigheter og begynner med å vise til en uutslettelig skamplett for Norge som nasjon. Hun skriver:

”Selv om både politikere og andre snakker om verdig eldreomsorg så ligger holdningen om at de eldre er en unyttig utgiftspost på vei ut av livet og ulmer under overflaten”.

La oss stanse opp og se litt nærmere på akkurat dette. En del av oss vil nok mene at de eldre har gjennom livet gjort sitt til å bygge samfunnet vårt. Vi bør unne dem en skikkelig pensjon i alderdommen. Det fortjener de. Så rause bør vi være mener vi og soler oss i vårt eget storsinn.

Saken er at de eldre trenger ikke å tigge om og skal heller ikke motta almisser. De har en stor oppspart formue som de rettmessig hever i form av månedlig såkalt pensjon.  Virkeligheten, sannheten, er en helt annen og langt mer hårete og stygg enn norske styresmakter over tid har hjernevasket folk til å tro! Følg godt med nå:

Ved århundreskiftet så Norsk Pensjonistforbund  seg omsider inderlig lei av politikernes, myndighetenes og massemedias vedvarende forfalskning av de faktiske forholdene. I året 2000 presenterte Forbundet et hefte med en grundig og detaljert utredning, der fakta omkring de eldres pensjon blir både inngående og ugjendrivelig belyst med klare ord og oversiktlige tabeller.

Dokumentarisk ubestridelig konstaterer Norsk Pensjonistforbund i utredningen hvordan Staten fordekt  f. eks. i perioden 1975 – 97, det vil si i løpet av 22 år, har underslått 366 milliarder av de yrkesaktives pensjonskroner, som i sin helhet er tilført statskassen som inntekt!

Vi får vite at allerede på 1950-tallet hadde forstandige hoder i etterkrigstidens fattige Norge tilrettelagt en kløktig ordning som skulle sikre landets eldre en levelig og trygg livsaften i all fremtid. Etter to raskt påfølgende verdenskriger, landssvik, massedrap og alskens dystre erfaringer om menneskenaturen, mente tilretteleggerne å være betryggende forutseende da de betrodde den demokratiske Staten å forvalte ordningen. Rettskafne og velmenende som tilretteleggerne var, tok de imidlertid herunder ikke tilstrekkelig høyde for at samfunnet også består av middelmådigheter, for ikke å snakke om direkte luringer, som med oljeglatte talemåter via politikken finner veien inn i samfunnets styre og stell.

Kort fortalt besto ordningen i et samarbeidsprosjekt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, i det samtlige arbeidstakere, høy som lav, skulle trekkes 7 prosent i trygdeavgift av hver eneste lønnsslipp året rundt. Alle virksomheter,  private som offentlige, skulle samtidig trekkes et beløp, som tilsvarte 17 prosent av de ansattes samlede brutto lønnsutbetalinger, i arbeidsgiveravgift. Samtlige trekkbeløp ville i årenes løp danne en formidabel sparekapital  som de eldre ved nådd aldersgrense, 67 år, skulle heve sin rettmessig tilmålte månedlige pensjon fra. I stedet for å opprette en egen , frittstående instans til formålet, siden ordningen var forutsatt å fungere uavhengig av og utenfor den vanlige samfunnsøkonomien, besluttet man at de arbeidsaktives dyrebare pensjonsmidler skulle  plasseres på det tryggeste stedet av alt; nemlig  bli betrodd Staten å forvalte. Men hva skjedde?

Det heter som kjent at ”anledning skaper tyv”. Hvorvidt dette alltid er gyldig, skal være usagt, men i tilfellet med Staten fikk luringene sin store sjanse, De lot ikke anledningen gå fra seg. På bedragersk vis overfor et søvnig og tafatt folk, ble en lumskt uttenkt, såkalt pensjonsreform, gjennomført. Alt funket glatt inntil Norsk Pensjonistforbund brått rev masken av luringene. Ikke bare kom Statens stygge, grådige og utiltalende ansikt for dagen, men til alt overmål ble luringene grepet på fersken med buksene ubehjelpelig nede! Og det var ikke noe vakkert syn!

Summa summarum: Dokumentarisk ubestridelig konstaterer Forbundet i utredningen hvordan Staten fordekt  f. eks. i perioden 1975 – 97, det vil si i løpet av 22 år, har underslått 366 milliarder av de yrkesaktives pensjonskroner, som i sin helhet er tilført statskassen som inntekt! Hvor meget beløper dette seg til etter dagens kroneverdi? Og hvor mange milliarder i overskudd etter utbetalte pensjoner frem til i dag har Staten i sin maktbrynde  bemektiget seg siden dette?

Normalt oppfattes tyveri eller ran som ulovlig og er staffbart. Når den slags begås av myndigheter, synes disse å være unntatt fra loven. Myndighetene og mer eller mindre selvbestaltede systembevarere rundt om i redaksjonene, gjorde selvsagt sitt beste for å fortie skandalen.

Staten eier ikke skam, og vi naive nordmenn sluker rått alt det utspekulerte hokus pokuus  de politiske luringene vil vi skal tro på.  Slik de dikter opp at det er dagens yrkesaktive som finansierer de eldres pensjoner. Folk flest biter på, men hvor er det i så fall blitt av de eldres egne innbetalte trygdeavgifter og virksomhetenes arbeidsgiveravgifter?

Nei, så langt fra å være en unyttig utgiftspost for samfunnet, er de eldre tvert i mot betydelige netto bidragsytere til det offentlige, fastslår Pensjonistforbundet, og beregner ved århundreskiftet at hver pensjonist blir fralurt i gjennomsnitt ca. 30 – 40 000 kroner årlig! Etter Kristin Halvorsens og Jens Stoltenbergs nye ”pensjonsreform” for noen år siden, kan beløpene trygt dobles! Unnskyld, snakket noen høyt om at vi har demokrati eller med et annet ord – folkestyre – her i landet? De som fortsatt tror det har ikke behov for å etterlyse adressen til den hellige enfoldighet.

I ovenstående har vi sett nærmere på bare ett av de mange punktene Tonje Gjevjon tar opp i innlegget sitt. Alt det andre hun har gitt betegnelsen ”aldersdiskriminering”, kan utstå til neste omgang. Vel blåst, Tonje Gjevjon!

Reidar Gunder: Samfunnsviter: mangeårig leder av blant annet «Rettsdemokratisk institutt «og «Norges grunneierforbund.»

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: