Du er her
Hjem > Hovedoppslag > En død klode?

En død klode?

Elin Leer Salvesen og Are Dammann følger opp innlegget Biologisk mangfold og ”den sjette utryddelsen”

Flott at Nesoddposten tar opp dette. De som latterliggjør eller bagatelliserer dette, må vi tro enten har mangel på kunnskap eller de er ekstremt kyniske!

Det går dessverre nedoverbakke med naturen i rasende fart! Vi skal gi noen flere eksempler på det nedenfor.

Problemene er for store til at det lar seg løse med vindmøller, solpanel eller hundre tusen nye miljøarbeidsplasser. Så lenge vi har et system basert på evig vekst, vil eventuelle miljøgevinster spises opp av veksten.

Vi anbefaler alle å lese far/ svigerfar Eriks siste bok: «Verdirevolusjon». Den er genial i sin oppbygging, og heller en bøtte kaldt vann i blodet på de som tror det finnes enkle løsninger på de enorme problemene kloden står overfor. Les om boka her. http://www.renmat.no/boker/dammans-vekkerklokke

Så til flere eksempler på det alvorlige temaet:

Stø kurs mot dødt hav

WWF tegner et mer enn dystert bilde av utviklingen for dyre- og plantelivet i verdenshavene i sin nye rapport. De slår fast at mengden av fisk, sjøfugl, hval og andre havlevende dyr er blitt redusert med 49 prosent fra 1970 til 2012. Det er mye verre enn det organisasjonen fryktet.

I hovedsak skyldes det menneskelig aktivitet, som overfiske og havforurensning blant annet dumping av plastavfall. Tunfisk og makrell, er redusert til en firedel av bestandnivået for fire tiår siden.

Dersom klimaendringen ikke bremses vil sjøtemperaturen innen 2050 ikke være forenlig med liv på de store korallrevene.

Dersom klimaendringen ikke bremses vil sjøtemperaturen innen 2050 ikke være forenlig med liv på de store korallrevene.

Havet som spiskammer er avgjørende for global matvaresikkerhet. Nærmere 3 milliarder mennesker har sjømat som viktigste proteinkilde og 10 til 12 prosent av klodens befolkning er helt avhengig av fiske og sjømat for å overleve. Havet genererer årlig økonomiske verdier for 2500 milliarder (2.5 trillioner) amerikanske dollar.

Bildet er klarere enn noensinne. Vi mennesker misbruker havressursene på en slik måte at det nærmer seg grensen for fullt sammenbrudd. Kampen om å gjenopprette og sikre et levende hav står i vår levetid, konkluderer rapporten fra WWF.

Fra Folkevett nr.3 November 2015

Sure hav truer viktige organismer

Verdenshavene forsures av økte CO2-mengder i atmosfæren. Dette kan få ødeleggende konsekvenser for viktige organismer i havet.

NYHETER

Forsker Richard Bellerby ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen tegner et skremmende bilde av konsekvensene av forsuringen som forskerne bare så vidt har startet å se på. – Dette vil få en ødeleggende effekt på korallrev, plankton og muslinger i havet. Hvordan dette akkumuleres videre i næringskjeden vet vi rett og slett ikke i dag, sier Bellerby.

Kilde: Jan-Morten Bjørnbakk ([email protected])

Publisert: 14.03 2008 09:15 Sist oppdatert: 19.09 2012 10:50

Koraller dør ut

Forsuringen gjør at forskerne frykter at verdens korallrev kan være borte om 100 år. – Verdens største kaldtvannskorallrev ligger utenfor Røst. Her vil veksten stanse helt opp mot

Forsuringen gjør at forskerne frykter at verdens korallrev kan være borte om 100 år. Atriolum robustum (Ascidian) på Siphonogorgia_godeffroyi_(Soft_tree_coral). Foto: Nick Hobgood
Forsuringen gjør at forskerne frykter at verdens korallrev kan være borte om 100 år.
Atriolum robustum (Ascidian) på Siphonogorgia_godeffroyi_(Soft_tree_coral). Foto: Nick Hobgood

slutten av dette århundret. Forsuringen av havet vil gå raskere i Arktis og Norskehavet enn andre steder, påpeker Richard Bellerby. Ved den biologiske forskningsstasjonen på Universitetet i Bergen har han sett på effekten hos plankton av å leve i sjøvann med den pH-verdien de antar vil være om 100 år.

Kan ikke kalkes

Britiske forskere har ifølge Aftenposten konkludert med at surhetsgraden i sjøvann allerede i dag har kommet på et nivå der det er umulig å komme tilbake til en normaltilstand i vår tid. Forskningakademiet Royal Society har bare en løsning på problemet: Å kutte utslippene av CO2. – Problemet er globalt, og kan ikke angripes slik vi bekjempet effekten av sur nedbør. Skulle du kalke verdenshavene, måtte kalkklippene ved Dover pulveriseres og spres ut en gang i året, sier Richard Bellerby. http://www.smp.no/nyheter/article129971.ece

KOLLAPS

Konsekvensen av at artene nå utryddes 1000 til 10000 ganger raskere enn naturlig kan bli katastrofale ifølge forskere:

-Økosystemer kan kollapse. 75 prosent av all matproduksjon er avhengig av pollinering fra insekter som er truet, 50 prosent av alle legemidler kommer direkte fra naturen, havet renses av blåskjell og koraller som kan dø av forsuring.

-Å erstatte artsmangfoldet vi mister nå, tar millioner av år, sier biolog Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima).

-Også i Norge forsvinner artene raskt. 2600 av dem står i fare for å dø ut før århundret er omme. 277 arter har mindre enn 50 prosent sjanse til å overleve. Det er tale om alle arter: fisker, fugler, bier, insekter, blomster, pattedyr og reptiler. http://www.smp.no/nyheter/article129971.ece

FISKEN DØR

I følge årsrapporten fra Fagrådet for Indre Oslofjord fant man ikke ett eneste torskeyngel i Indre Oslofjord i fjor! (2014)

Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet i Arendal. forteller om målinger tilbake til 1919 som viser at torsken har tidenes dårligste rekruttering på Skagerrak-kysten. Endringene er vanskelig å reversere, advarer havforskeren. http://www.dn.no/magasinet/2014/08/29/2127/Milj/den-stille-utryddelsen

FUGLENE DØR

Norsk ornitologisk forening forteller til Amta 24. april 2015 om dramatisk nedgang i antall fugler i Akershus:

Hettemåke. <i>Foto: Arnstein Rønning</i>
Hettemåke. Foto: Arnstein Rønning

-88% av hettemåkene er borte etter 1970.

-Makrellterna ar nesten utryddet i samme tidsrom: 97% nedgang!

-I tillegg har det vært dramatisk nedgang i antallet trekkfugler som vipe, stær og linerle.

For 20-30 år siden hadde Runde utenfor Ålesund noen av Norges og verdens største bestander av mange hekkende sjøfugl. I dag har mange arter bare få individer igjen!

-1000 par havhester hekket på Runde for 20 år siden. I 2013 var bare 10-15 individer observert. Ingen hekket!

-På 80 tallet hadde Runde verdens største toppskarvbestand. Ingen hekket i 2013!

-500 ternepar hekket i 1980. I 2013 var bare noen få å se!

-For ti år siden hekket 3-5000 alkepar. I dag er bare noen få å se.

-For ti år siden hekket 100.000 lundefuglpar I dag hekker bare 50-70.000!

-På 70 tallet hekket 100-200.000 krykjepar. I 2013 ble ingen krykjeunger klekket!

-På 80 tallet hekket 10.000 lomvipar. I 2013 kun ca.20 par!

-I 1980 hekket 350 teistpar. I dag er det kun få igjen!

Kilde: http://mm.aftenposten.no/kloden-var/?artikkel=den-tause-vaaren-i-fuglefjellet

INSEKTENE DØR

Vi vet at menneskene ikke kan leve uten insekter. Også for dem er det dramatisk nedgang:

Dramatisk nedgang i antall sommerfugler. <i>Foto: Hedwig Storch‎</i>
Dramatisk nedgang i antall sommerfugler.
Admiral sommerfugl. Foto: Hedwig Storch‎

At biene dør ut svært raskt har det stått mye om. I tillegg er flere humlearter redusert med 96 prosent de siste 20 årene! (Leder i Norges Birøktarlag Trond Gjessing til VG helg 2014?)

Sabima forteller om dramatisk nedgang i antall sommerfugler i Norge: http://www.sabima.no/dramatisk-nedgang-i-antall-sommerfugler

REGNSKOGEN FORSVINNER

-Hvert år forsvinner rundt 130 000 kvadratkilometer tropisk skog. Dette er nesten halve Norges areal.

-Regnskogen forsvinner og ødelegges i et stort tempo. Opprinnelig dekket regnskogene rundt 13 prosent av jordoverflaten. I dag er over halvparten av den tropiske regnskogen helt borte. I tillegg er mye av skogen som er igjen, skadet. http://www.mojomagasin.no/nyheter-tema-og-fakta/hvor-mye-regnskog-forsvinner-egentlig/

MATJORDA FORSVINNER

-Byer og veier spiser opp matfatet vårt. Hvert år forsvinner 15 kvadratkilometer dyrket mark i Norge for alltid. I hele Europa forsvinner like mye hver dag!

-I perioden 1976–2013 er 583 kvadratkilometer dyrket mark blitt bygget ned eller ødelagt for alltid. Det tilsvarer 15,3 kvadratkilometer hvert år.

Tor-Hartvig Bondø

VG 27.12.2014 06:39

LIVSVIKTIGE RESSURSER SNART OPPBRUKT

Verden kan gå tom for fosfor – og mat!

-Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor.

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over: En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

-Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

-Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen. Nylig ledet han et seminar med en av verdens fremste eksperter på fosfor-spørsmål, dr. Dana Cordell ved University of Technology i Sydney, Australia.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/09/16/194872364/verden-kan-ga-tom-fosfor-og-mat

HAVETS REGNSKOG DØR

På 80-tallet fant man plastavfall i 30 prosent av havhestene. I dag er andelen 90 prosent.
På 80-tallet fant man plastavfall i 30 prosent av havhestene. I dag er andelen 90 prosent.

I sommer var hundrevis av biologer, entomologer og marinbiologer på jakt etter truede arter over hele landet. Et stort registreringsarbeid pågikk. Ytterst i Sognefjorden sitter Hartvig Christie og Elin Rinde i en liten båt med undervannskamera og studerer tareskogen. Den regnes som havets regnskog og utraderes nesten like raskt.

– Vi har mistet millioner av tonn med tareskog de siste årene, forteller Christie. Den spises opp av kråkeboller og dør av de stigende havetemperaturene.

– I mange norske fjorder er sukkertaren, oppvekstområdet for mange av våre fiskeslag, kreps og skalldyr, overgrodd av tråalger, sier Christie.

– Flere steder på Vestlandet og Sørlandet ser vi at trålalgene er i ferd med å knekke sukkertaren helt. Det er et dårlig tegn for livet og mangfoldet i havet, sier han.

PLASTSØPPEL TRUER SJØFUGLER OG LIVET I HAVET

Det finnes i dag fem enorme søppeldynger i verdenshavene. Forskere frykter den sjette er under oppbygging i Barentshavet.

-Det største av søppelflakene – Great Pacific Garbage Patch i Stillehavet er ufattelige 1,4 millioner kvadratkilometer i utstrekning. Det er fire ganger Norges areal.

-En FN-rapport fra 2009 anslår at det flyter 100 millioner tonn søppel i verdenshavene, og man regner med at100 000-200 000 sjøpattedyr og 1 000 000 sjøfugl dør hvert år som følge av forsøplingen

-Søppeldyngen består for det meste av plastavfall som du og jeg har kastet, og som vær og vind har brutt ned til bittesmå partikler som fanges i de store havvirvlene.

-Forskerne frykter at en sjette plastsøppeldynge nå er i ferd med å bygge seg opp i virvelen mellom Norge, Svalbard og Novaja Semlja, skriver Svalbardposten.

-Om plasttilførselen til havet fortsetter, så antar vi at det vil danne seg en ny, stor plastsøppelvirvel i Barentshavet, kanskje allerede om 20-30 år, sier Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder for miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt til VG.

-Søppelet kommer fra både Nord-Amerika og Europa, og fraktes med Golfstrømmen opp til Barentshavet.

– Dette er først og fremst plast i alle fasonger og typer, som etter hvert også kvernes til en suppe av mikroplast. Noe flyter, men det meste av plasten synker til bunns, forteller Wing Gabrielsen.

Plast i 90 prosent av havhester

Enkelte dyr og fugler forveksler plastpartikler med mat. Søppel samler seg opp i magesekken hos havhester, noe som påvirker næringsopptaket. Plastavfallet kan også inneholde giftstoffer.

På 80-tallet fant man plastavfall i 30 prosent av havhestene. I dag er andelen 90 prosent.

En studie fra Havforskningsinstituttet påviste plastpartikler i 20 prosent avsnøkrabbene som ble fanget.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/miljoeforskere-frykter-barentshavet-kan-bli-jordas-nye-soeppeldynge/a/23246941/

Elin Leer Salvesen og Are Dammann

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: