Du er her
Hjem > Bøker > Kurt Vonnegut jr: Slaktehus 5. Barnekorstoget

Kurt Vonnegut jr: Slaktehus 5. Barnekorstoget

En fortelling  fra 2.verdenskrig som kom i 1969. Et litterært mesterverk om krigens vanvidd, som gjorde forfatteren verdensberømt og som har funnet sin plass i Århundrets Bibliotek. I 1972 ble boken filmet.

Litt om handlingen.

Jeg vil konsentrere meg om hovedpersonen Billy Pilgrim. Forfatteren fremstiller ham slik:

Billy er feltprest assistent under 2.verdens krig. I den amerikanske hæren blir vanligvis en feltprest assistent betraktet som en komisk figur.  Billy er ikke noe unntak. Han er uten makt til å skade fienden eller hjelpe sine venner. Forresten har han ingen venner. Han er kammer-tjener for feltpresten, venter ingen forfremmelse eller medaljer, bærer ingen våpen, og har en saktmodig tro på en kjærlig Jesus.

Kurt Vonnegut sitat.
Kurt Vonnegut sitat.

Billy er alltid sist i enhver kø også den når det gjelder utdeling av klær som han og de andre fangene får utdelt av tyskerne. Han får en frakk som er alt for liten, som sprekker i ryggen og som manglet ermer. Noe som medfører at frakke-skjøtene som skulle stått ut ved livet, står ut ved armhulene.

Fordi han mangler støvler tar han de skoene han finner. Skoene til Askepott som ligger igjen etter et skuespill. Tyskerne synes Billy ser så umåtelig komisk ut, at de setter ham først i fangeparaden.»

Ved overføringen til fangebrakkene til de engelske offiserene lar forfatteren oss oppleve engelskmannens reaksjon når de ser Billy og de andre fangene. Jeg siterer:

”Engelskmennene betraktet i forbløffelse de lurvete skapningene som var kommet innenfor. En av offiserene ser at Billy står i brann, at han har stått for nær den glødende ovnen. Kanten av frakken hans brenner. Det var en stille, langsom slags ild- som når man brenner røkelse”. «Du brenner jo gutt”, sier den engelske offiseren og tar Billy vekk fra ovnen og banker ut glørne med hendene. Da Billy ikke svarer noe på dette, spør engelskmannen: ”Kan du snakke? Kan du høre?” Billy nikker.

Engelskmannen rører da undersøkende ved ham, her og der,  fylt av medfølelse. Og sier følgende: Herregud – hva er det de har gjort med deg gutt?  Dette er ingen mann. Det er en ødelagt leke”.

Og forfatteren lar sjefen for engelskmennene få komme med følgende refleksjon:

” …vi har vært nødt til å innbille oss krigen her, og vi har innbilt oss at den har blitt utkjempet av eldre menn enn oss. Vi har glemt at krigen blir utkjempet av småbarn. Da jeg så de nybarberte ansiktene , var det et sjokk. ”Gode Gud”, sa jeg til meg selv, ”det er Barnekorstoget!”.

Hvorfor velger så Vonnegut å bruke science fiction elementet i en bok om krig?

.
.

Til det er å si at mange av de store forfatterne i Vonneguts generasjon valgte å bruke sc.fictions elementet i skildringen av krigen og krigens grusomheter. Som eksempler kan nevnes forfattere som George Orwell, William Goldning, Tolkien m.fl. Kan hende valgte de å gjøre det fordi andre formidlings måter ikke strakk til for slike opplevelser.

I Vonneguts sc.fictions univers befinner vi oss på planeten Tralfamador og der møter vi Kilgore Trout, forfatterens alter ego og de utenomjordiske tralfamdorene.

Den viktigste lære på denne planeten er at når et menneske dør virker det bare som det gjør det. Alle øyeblikk, i fortid, fremtid og nåtid, har eksistert og vil alltid eksistere. Noe som avspeiles i fortellingens sprang i tid,  i nåtid og fortid.

I tillegg kommer to andre tidsbegrep: det permanente øyeblikk og den permanente avmakt. Men vil dere vite mer om disse begrepene, om Trafamadorene og bokens andre personer så les boken.

Og så det er sagt: det finnes mye galgenhumor her, men ingen utpensling av vold. Den kommenteres bare med ordene: Slik er det. En frase som går igjen mer enn 90 ganger.

Vonneguts enkle budskap er å finne i ordene til hans alter ego Kilgore Trout: ”Vær snille med hverandre! La oss hjelpe hverandre med å komme gjennom dette livet, hva det nå egentlig er”

En fantastisk bok, en bok som formidler forfatterens opprørthet, sorg og fortvilelse over krigens galskap. Et tema som dessverre fortsatt er like brennende aktuelt.

Om forfatteren.

Kurt Vonnegut jr ble født 11. november 1922 i Indianapolis, USA og døde 11. april 2007, 84 år gammel. Han var av tysk-amerikansk herkomst og ble født inn i en velstående middelklasse familie. Foreldrene overlot oppdragelsen av sine tre barn til en farget hushjelp. For å bli sett lærte Vonnegut tidlig å bruke humor. I tillegg hadde foreldrene et rikholdige bibliotek som ga ham en mental fluktmulighet. Men han hadde vanskelig for å tilgi at foreldrene viste så liten interesse for ham.

Når børskrakket kom i 1929 medførte det at det meste av familieformuen gikk tapt. Foreldrene mistet da ikke bare formuen, men også fotfeste i verden. Moren begikk selvmord i 1944.

På universitetet studerte han kjemi og biologi, men en kraftig lungebetennelse som medfører at han mistet mye av undervisningen. Noe som gjorde at han kuttet ut studiene og lot seg innrullere i hæren. Der bestemte de seg for å gjøre ham til en førsteklasses ingeniør soldat.

I 1944 blir han sendt til Europa som en av seks bataljon speidere. Ved tyskernes Ardenne-offensiv ble troppen hans (de amerikanske styrkene) påført store tap. De ble spredd for alle vinder, og speiderne klarte ikke å finne tilbake til sine egne. De ble etter 11 dager tatt til fange av tyske soldater og brakt til Dresden. Der satte tyskerne dem i arbeide på en fabrikk som produserte maltekstrakt i et nokså nytt slaktehus inne i selve byen.

Natt til 13. februar ble Dredsen bombet, en by som ble kalt Tysklands Firenze. Nærmere 200.000 ble beregnet å ha blitt drept (mot ca. 71.000 ofre etter atombomben som ble sluppet over Hiroshima) Den største enkeltstående massakre i moderne europeisk historie.

Vonnegut var der og opplevde marerittet i et kjøttlager, et par etasjer under bakken. Det tok ham nærmere 25 år og klare å formidle det han opplevde den gang. Først etter å ha vært i Dredsen i 66/67 løsnet det. (Han fikk et Guggenheim stipend som gjorde den reisen mulig.)

Det som gjør bombingen så kontroversiell er at angrepet var rettet mot de sivile innbyggerne. Brannbombene som traff Dredsen startet en ild storm som gjorde at temperaturen ble så høy at luft ble sugd inn i brannene og startet en brennende pumpe virkning. Menneskene ble fanget i dragsuget og dradd i flammene og de som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde av surstoffmangel.

Om bombingen av Dredsen var nødvendig er og blir nok et åpent spørsmål som vil bli stående i historiefortellingen om 2.verdenskrig.

Gunhild Gjevjon

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: