Du er her
Hjem > Forsiden > Utdanningsforbundet er kritisk til Rådmannens budsjettforslag.

Utdanningsforbundet er kritisk til Rådmannens budsjettforslag.

Kvaliteten i skolen reduseres. Nesoddskolene må kutte en halv lærerstilling på hver skole.  Tiltaket rammer tilpasning av elevenes undervisning.

Rådmannen klargjorde i formannskapet den 28. oktober at kuttet var lite. En halv lærerstilling på hver skole. «Kuttene i budsjettet skal ikke gå ut over tjenestetilbudet.» Men redusert lærertetthet og økt elevtall til neste år forteller en annen historie. Rådmannens budsjettforslag kan leses her. Rådmannen og Kommunalsjef for Skole og Oppvekst var ikke tilgjengelige for kommentar.

Utdanningsforbundet: Pedagogisk og sosial kvalitet forringes

Evelyn Farbrot, lokallagsleder i Utdanningsforbundet Nesodden, forteller at en gjennomsnittlig reduksjon på en halv stilling i alle skolene vanskelig vil la seg gjennomføre i praksis. De små skolene er allerede presset hardt når det gjelder pedagogdekning. Farbrot sier det vil være uforsvarlig å kutte en halv stilling i de minste skolene. Forslaget innebærer derfor at kuttene vil ramme de største skolene som f.eks. Berger, Nesoddtangen, Tangenåsen, Myklerud og Alværn. Dette er skoler som allerede har den laveste lærertettheten på Nesodden. Farbrot er bekymret for utviklingen og henviser til en undersøkelse om betydningen av klassestørrelse. Undersøkelsen er gjort av professor Diane Whitmore Schanzenbach som konkluderer med at klassestørrelse har mest å si for resultatene til de elevene som skårer dårligst på tester fra før. Se link til undersøkelse nederst. Det alvorligste er at forskningen viser sammenheng mellom lav lærertetthet og økt mobbing. Blir det ikke feil å kutte i lønnsmidler til lærere når Nesoddskolen har satt som mål å være mobbefrie skoler? I budsjettforhandlingene for 2015, ble mobbing satt på agendaen. Det ble bevilget 50 000 kr. pr. skole til arbeid mot mobbing. Farbrot stiller seg derfor undrende til et budsjett som legger opp til mindre tilpasset undervisning og større elevgrupper. Når forskning viser at læreren er den viktigste ressursen for å kunne forebygge mobbing. Forholdet mellom lærertetthet og mobbing problematiseres ikke i budsjettforslaget.

Lærertetthet – si meg et tall eller beskriv en virkelighet

Lærertetthet er et begrep som brukes i Rådmannens forslag. Lærertetthet regnes ut fra alle elevene på skolen. Lærertettheten ved Nesoddtangen skole var 2014-2015, 23,3 elever pr lærer. Lærertettheten ved Fjellstrand skole var i samme tidspunkt 13,4 elever pr lærer. Lærertettheten nasjonalt var på 16,8 prosent. Likevel vil mange foreldre ikke kjenne seg igjen i dette bildet. Deres barn har kanskje gått i en klasse med 28 elever og der barnet har hatt en lærer i hver time på skolen. For dem vil jo lærertettheten bli 28 elever pr. lærer. Inkludert i begrepet lærertetthet er elever som har vedtak om spesialundervisning med dekning under 80 prosent av tiden de er på skolen. Det vil si at nesten alle elever med rett på spesialpedagogikk blir medregnet i tallet for lærertettheten. Elever med særskilt behov vil ofte behøve tett oppfølging av en pedagog alene eller i mindre grupper. Lærertetthet blir da et relativt begrep på hvor mange hele lærerstillinger en skole har uansett hvilke behov den skal dekke. Lærertetthet er unyttig som begrep for å beskrive skolens behov for tilpasset undervisning til alle skolens elever. Alle elever skal sees ut fra sitt individuelle behov, enten de har vedtak om spesialtilpasset undervisning, har behov for ekstra stimuli eller behov for sosial oppfølging. Farbrot forteller at Utdanningsforbundet er bekymret for hvordan skolene på Nesodden vil klare å tilrettelegge undervisningen for elever med spesielle behov om rådmannens forslag til kutt blir vedtatt.

Tilpasning av undervisning til hver elev. Enkeltvedtak og spesialundervisning

I dag er skolene hardt presset på ressurser til tilpasset opplæring. Evelyn Farbrot er kritisk til Rådmannens forslag som konkluderer med at en reduksjon i lærerstillinger vil «redusere mulighetene for deling av store elevgrupper og kurs for elever som trenger tilpasset undervisning» (sitat side 64 i Rådmannens forslag til budsjett 2016). Enkeltvedtak fattes for at eleven skal kunne tilegne seg nødvendig kunnskap: En elev kan f.eks. ligge to år etter «Kunnskapsløftet» i matematikk, norsk og engelsk. En faglig vurdering utarbeides av PPT – Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Vurderingen skal beskrive behovet og antall timer. Vedtaket er et enkeltvedtak og en rettighet som kan etterprøves av Fylkesmannen som er klageinstans. På bakgrunn av enkeltvedtaket får eleven får da en IOP – Individuell OpplæringsPlan. IOP er et arbeidsverktøy for hvordan skolen bør tilrettelegge undervisningen for eleven. I en slik IOP, kan det stå at eleven trenger 5 timer i uken sammen med en pedagog som tilrettelegger undervisningen spesifikt med og for eleven. På en skole er det flere elever med ulike individuelle opplæringsplaner. Mange foreldre og lærere tror da at f.eks. fem elever med fem timer hver utgjør 25 timer, en undervisningsstilling. Slik er ikke situasjonen i dag.

Enkeltvedtak: Ikke for den enkelte, men i grupper.

 En vanlig måte å løse dette på er at elevene med enkeltvedtak, uansett om de kommer fra ulike klasser og trinn, får en lærer i en gruppe sammen. Dette er ikke en pedagogisk løsning Utdanningsforbundet ønsker for Nesoddens elever. Utdanningsforbundet ønsker at eleven kan være mest mulig sammen med sin egen klasse med en ekstra pedagog som veileder eleven. Dette kalles på skolespråk, tolærersystem. Eleven får være sammen med elevgruppen han/hun tilhører. Dette styrker ikke bare læring, men også vennskapsbånd og sosialisering. Vennskapsbånd og sosialisering forebygger også mobbing. Tilhørighet er viktig. Spørsmålet blir da om enkeltvedtaket gjennomføres etter hensikten og den faglige tilrådingen PPT ønsket for elvene?

I inneværende skoleår er situasjonen at f.eks. fem forskjellige elever fra forskjellige klasser har fått et enkeltvedtak på tilsammen 25 timer. I stedet for at det utgjør ca en stilling, blir disse elevene satt sammen i en gruppe med en lærer i fem timer. Spørsmålet blir da om enkeltvedtaket gjennomføres etter hensikten og den faglige tilrådingen. For skoleåret 2016 – 17 kan spesialundervisningen bli ytterligere forringet og dette innebærer en spareform som gjør oss fattigere på sikt. De barna det vil gå ut over vil stå dårligere rustet til fortsatt skole og arbeidsliv.

Grendestrukturen trues inndirekte

Måten å kutte på i grunnskolene omtales av Rådmannen som «konkrete effektiviseringer» (s. 22 i budsjett). Kuttet rammer skolene på en slik måte at motsetningene mellom de store og de små skolene øker. De små skolene kan ikke fjerne personale, de er allerede på et minimum i forhold til å holde undervisningen. Derfor vil kuttene måtte tas i de største skolene. For hver gang det kuttes fører det indirekte til økte forskjeller mellom skolene. Nesoddposten tror ikke dette er en bevisst politikk fra politikernes side. Og det er grunn til å stille spørsmål om Rådmannens alternativ til innsparinger er konkrete nok. Det kuttes med 2 millioner, men det følger ingen forslag til prinsipielle avklaringer med, som f.eks. hensynet til unge med enkeltvedtak eller veien å gå mot en lovet mobbefri skole. Er politikerne klar over at de foreslåtte kuttene øker forskjellene mellom skolene? Nesoddposten savner et langsiktig perspektiv på skolepolitikken. I et lengre perspektiv vil kvalitetsforskjeller mellom skolenes undervisning og sosiale miljø kanskje tvinge fram spørsmålet om de små skolenes fortsatte eksistens. Hvor lenge vil foreldre og politikere se på at små skoler får relativt «bedre lærerdekning» enn de store skolene? Vil kravet om mer penger og jevnere fordeling mellom skolene bli sterkt nok? Eller vil kravet bli at små skoler skal nedlegges? Det siste alternativet vil true grendestrukturen. Rådmannen har ved tidligere anledninger pekt på at de små skolene er dyre å drifte i forhold til de store. Det planlegges utbygging i Jaer krets for å gi grenda og skolen bedre befolkningsgrunnlag for opprettholdelse av skolen. -Men det er en stund til.

I mellomtiden skal Rådmannens budsjett behandles, du kan følge med på behandlingen av skolebudsjettet. Se under.

Linker:

Rådmannens budsjettforslag kan du åpne og lese her: https://www.nesodden.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=4&FilId=16971

Skole- og oppvekstutvalgets møter er åpne. Siste møtet 10. november inneholdt en orientering fra skolesjefen, men ingen behandling av budsjett på dagsorden. Neste møte 1. desember er under planlegging og det er ukjent om budsjettsaker behandles. Endelig budsjett vedtas i kommunestyret 17. desember. Kommunestyret har berammet møter til 26. november og 10. desember før det, men hva som skal behandles er under forberedelse. Du kan selv følge med på politikk her:    https://www.nesodden.kommune.no/politikk/politikk-og-demokrati/motekalender/

Link til forskningsrapport om forebygging av mobbing og lærertetthet: https://www.washingtonpost.com/news/answer-sheet/wp/2014/02/24/class-size-matters-a-lot-research-shows/

Inger Johanne Norberg

 

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: