Du er her
Hjem > Forsiden > Fredsbevegelsen på Nesodden med ny leder.

Fredsbevegelsen på Nesodden med ny leder.

Gudveig Havstad understreker viktigheten av dialog mellom mennesker og nasjoner. Tror på verdien av at mennesker kan lytte til hverandre.

Gudveig Havstad er nyvalgt leder av Fredsbevegelsen på Nesodden: «-Hva innebærer fredsarbeid for deg?»

«- Jeg er nok litt litt anderledes enn mange andre. Jeg tror på at mennesker kan lytte til hverandre i stedet for å gå i hver sin grøft og utvikle skyttergravargumenter. Jeg tror at dialog kan fungere konfliktdempende.

– Jeg tenker det samme om nasjoner, samtale er bedre enn konflikt og fiendebilder. Det å bare se feil i andre nasjoner skaper fort aggresjon og kan være konfliktskapende. 

Gudveig Havstad: "Det er for mye krig i verden." Her under bildet Nesodden kommune fikk av vår vietnamesiske sambygding, Dang Van Ty som kom som flyktning til Nesodden.
Gudveig Havstad: «Det er for mye krig i verden.» Her under bildet Nesodden kommune fikk av vår vietnamesiske sambygding, Dang Van Ty som kom som flyktning til Nesodden.

Japan, f.eks., var redde for Russland på slutten av 1800 – tallet. De var redde for russisk invasjon av Hokkaido. De investerte mye ressusrer og tanker i å ville beskytte seg i tilfelle invasjon. Men det ble Japan som angrep Russland i forkant av 2. verdenskrig.» Gudveig refererer også til dagens situasjon med fiendebildet som skapes av Russland i dag: «- Jeg tror også at russerne (Sovjet) var de som trakk seg fortest ut av Norge etter krigen. Mens de beholdt styrkene på Bornholm og tok kontroll i øst-Europa lenge. Vi har historisk vært venner og lite konkurrende med Russland/Sovjetunionen og det har vært samhandel over grenseovergangene. Samhandel og kunnskap om hverandre gir respekt og demper konflikt og er i seg selv fredsarbeid.»

Vitalisering av Fredsbevegelsen på Nesodden.

Fredsbevegelsen het først «Antikrigsbevegelsen» på Nesodden og ble stiftet på et folkemøte på Samfunnshuset i februar 2011. Den oppsto som følge av at en partipolitisk uavhengig gruppe arbeidet med å styrke motstanden mot norsk deltakelse i krigen i Afghanistan. Foreløpige hovedmål var da at norske soldater må hentes hjem fra Afghanistan og at Norge ikke skal delta i aggresive militære operasjoner.

Den nye lederen ønsker seg flere engasjerte medlemmer og ønsker at medlemmene skal bli kjent med hverandre. Hun forteller at Fredsbevegelsen skal ha årsmøte hvor alle medlemmene er velkommen. Et av målene for årsmøtet 20. januar er å ha det hyggelig. Det blir hjemmelaget marokkansk mat og spleis på utgiftene. Hovedtema for møtet er hva Fredsbevegelsen skal jobbe videre med. Gudveig forteller at man skal snakke om formålsparagrafen da spørsmålet om norske soldater ut av Afghanistan ikke lenger er aktuelt. På styremøtet har det vært diskutert at Nato, Syria og Libanon er aktuelt nå. Medlemsmøtet vil bestemme den endelig formålsparagrafen og planene framover. Medlemmene er hjertelig velkommen til å mene noe og samtale i en sosial setting.

Hvorfor engasjerer du deg i fredsarbeid?

Gudveig forteller om et langvarig engasjement. Hun er pensjonert psykolog med variert yrkesbakgrunn, så når hun konstaterer enkelt og tydelig at «Folk ikke har godt av krig!», så ligger det tyngde bak ordene. Gudveig var tidlig engasjert både i Psykologer for Fred og i Nei til Atomvåpen. «- Jeg husker når jeg var militærpsykolog så samlet jeg inn underskrifter fra offiserene ved Innrulleringskontoret i Oslo og Akershus mot atomvåpen i 1981.»

«- Jeg var i Japan 70 år etter bombingen av Nagasaki og gikk og så meg rundt i den mest kjente parken der. En vaktmann kom bort til meg. Meget vennlig  begynte han å peke på fabrikker, men jeg var mer interessert i Fredsmuseet. Da fortalte han: «Jeg var her da jeg….» – Så jeg svarte at du er en overlevende etter bomben….? Og jeg  forsto at det var viktig for ham, – 70 år etter at bomben hadde fallt, – å finne noen han turde fortelle dette til. Den opplevelsen ble styrket da det så ut til at kollegan han gikk bort til rett etter denne lille samtalen, ikke så ut til å like at han hadde våget å fortelle. Jeg tror det er noe med at disse bombene skapte så mye redsel rundt seg, radioaktiviten er så giftig og det gjorde at det var omgitt med mye redsel. Jeg tror også det har med klasseforskjeller å gjøre.» Gudveig forteller at hun opplevde at japanerne har kommet seg over krigen, men at atombomben og radioaktiviteten var omfattet med så mye skrekk og redsel at menneskene ikke hadde turt å tilkjennegi at de var ofre. Dette med atomvåpen hadde de slett ikke kommet over, leste hun om i den engelskspråklige avisen Japan Times. Etter hjemkomsten har hun lest oppslag i den samme avisen om svært store demonstrasjoner når et av de mange atomkraftverkene som ble stengt ned etter tsunamien i 2011 ble gjenåpnete nå i sommer. Det aktuelle kraftverket var ikke nedstengt på grunn av skader lik de i som ble rammet av tsunamien, og ligger et helt annet sted i landet, ikke langt fra en by som bærer samme navn som den største av de tsunami rammede byene.

Krig er for farlig for folk.

«- Krig virker inn på så mange områder og på så mange måter. Noe annet jeg leste om i denne avisen var hvordan krigen hadde preget enkeltpersoner blant dem som hadde deltatt, helt fram til nå. En av dem som hadde vært en dyktig kampflyger, hadde etter han selv ble skutt ned og når krigen tok slutt, vært rammet av stor grad av søvnløshet og flash-backs: han hadde sett for seg fjesene til svært mange av de amerikanske flygerne han hadde skutt ned, redselen i ansiktene deres når de skjønte at de var truffet, og dette gav ham ”mareritt” dag og natt fram til han tyve år senere kom til at han ville bruke resten av livet sitt til å undervise barn i barnehager om nødvendigheten av fred. Han var selvfølgelig nå en gammel mann, men fortsatt arbeidet han aktivt for fred.»

«Gudveig, hvorfor må flere støtte opp om fredsbevegelsen? Og på hvilken måte?»

«- Jeg tror det hjelper at mange er opptatt av temaet. Det er et viktig tema, det er for mye krig i verden. Jeg tror at jo flere som engasjerer seg mot krig, jo mindre krig blir det. Husker du i 2003 da rundt 70 000 engasjerte seg mot krigen mot Irak? Da ble det så Norge ikke ble med.  Det viste at det er viktig at flere engasjerer seg.»

«Mens jeg var i Japan skrev jeg til mine venner på facebook: Jobber vi ikke for atomnedrustning lengre i Norge? De svarte at nei, det har vi visst sluttet å tenke på. En av de som svarte syntes det var litt trist. Etter det har jeg tenkt at kanskje Nei til Atomvåpen har blitt en liten nisje som bare noen ganske få er engasjert i, en reminisens fra før århundreskiftet….»

«Gudveig, hvilke visjoner har du?»

«- Jeg vil gjerne finne ut av vårt eget forhold til krig og fred i Norge. Vi må begynne her hjemme.»

Det har Fredsbevegelsen på Nesodden i full gang med. Det første møtet som ble gjennomført under ny ledelse var et debattmøte i oktober. Innlederne var medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Christian Tybring Gjedde (FrP) og Sigrid Heiberg fra ICAN (International campaign to abolish nuclear weapons). For begge, se linker under. Gudveig forteller om hvorfor det er viktig å begynne her hjemme. «- På dette debattmøtet sa Tybring Gjedde noe om hvordan NATO ikke har fungert spenningsdempende eller krigshemmende. Han sa at NATO ikke hadde oppført seg lurt med invasjonen i Libya eller med å presse Russland ved å ta opp land i NATO svært nær Russlands grenser og heller ikke ved måten Nato reagerte på Russlands reaksjon på dette i Ukraina.»

Gudveig fortsetter: «Om beskyttelse av Norge mente han at om vi ønsker å være beskyttet av USA skjer dette gjennom atomvåpenskjold. Vi må velge enten beskyttelse etter den måten de store Natolandene ville beskytte oss på, eller melde oss ut. Han hørtes helles lei og skuffet ut over at SV ikke kjemper like sterkt for utmeldelse av Nato som tidligere og kom slik jeg hørte det med de beste argument jeg har hørt  på lang tid om dette. Ikke at han selv støttet utmeldelse fra Nato, men for oss som er for å være med på å øke presset for atomnedrustning, ville jo det være den etisk holdbare måten, framfor å be om atombeskyttelse og nedrustning på samme tid. Han la fram et faglig grunnlag for å påstå hvor lite innflytelse vi har i Nato, og hvor farlig organisasjonen også kan være i forhold til fred i verden ut fra vurderinger gjort i USA og andre større Natoland. Han er imidlertid for ung til å vite at det har vært slik lenge før Sovjetunionens oppløsning.»

«- Jeg støtter Tybring Gjeddes betraktninger om SVs NATO-politikk. Jeg synes ikke SV må være så tilbakeholdne i forhold til grunnen til at mange av oss meldte oss inn i SV. Vi er mange som meldte oss inn i fredspartiet SV.»

» – Sigrid Heiberg holdt et langt og engasjert innlegg. Hun var skikkelig irritert over regjeringens valgte strategi med hensyn til at vi som Natomedlem ikke kan støtte fordømmelse av atomvåpen.  Jeg drøftet med styret om vi skal melde oss inn i ICAN, og jeg skal undersøke med dem om vi kan taes opp som medlem» sier den aldri hvilende fredsaktivisten Gudveig Havstad.

Fredsbevegelsen på Nesodden på fb: https://www.facebook.com/FredsbevegelsenNesodden/

Les mer om ICAN her: http://www.icannorway.no/

Christian Tybring Gjeddes fb her: https://www.facebook.com/Christian.Tybring.Gjedde/

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: