Hva vet du om døden,
du som begråter den som uvirkelighet utenfor deg,
som en grav, som en kiste!
Døden er ingen flirt med tårer,
ingen havn for dine nederlag.
Døden er brustne øyne som ble bevissthet i deg,
døden er blodige celler som ble sinn i deg,
døden er Gud som gjennomstrømmer altet med sitt dyp,
som vugger sine barn i uendelig stillhet
mens allting lytter,
døden er grånende hus dypt inni skumringen
og vindene som stiger fra all sorg i verden,
og all skjønnhet,
døden er navnløs ømhet i bristende knopper
og en fugl som flyr . . .

  Gunvor Hofmo
  ‘Fra en annen virkelighet’, 1948