Du er her
Hjem > Aktuelt > Etterlysning: Mer demokrati.

Etterlysning: Mer demokrati.

Foto av Peter Leth under Creative Commons Licenses

Jeg ønsker meg et større demokratisk handlingsrom og mere direkte demokrati. Gjør du? Hvilke muligheter finnes og kan vi bruke dem? Lokal demokratidebatt har i liten grad belyst mulighetene. Jeg forsøker meg på noen mulighetsperspektiv.

Hver enkelt innbygger har frihet til å tenke seg fram til hvilket demokrati man vil velge. Debatten om hvorvidt det finnes et demokratisk underskudd eller ikke på Nesodden kan dreie seg om hva man legger i demokrati. At noen hevder at det finnes et demokratisk underskudd, bør tas på alvor og imøtegås, og ikke avvises. At andre hevder at demokratiet fungerer tilfredsstillende bør imøtegås på samme måte. Når noen mener det finnes et demokratisk underskudd er det en opplevelse som er reell for de som mener det. Når andre mener at demokratiet på Nesodden er velfungerende og fullstendig, er det en opplevelse som er like reell for dem.

Det har vært tilløp til debatter om demokrati og manglende demokrati i aviser og på sosiale medier siden i fjor da 2014 var året for grunnlovsjublileet. En politikerdelegasjon fra Nesodden har også vært i vår vennskapskommune Santa Tecla for blant annet å se på deres institusjonaliserte demokrati med et eget folkets kommunestyre. Hverken debatter eller politikerbesøk har foreløpig ført til noen synlige resultater her hjemme.

Debattene på Nesodden viser en reell uenighet om forståelse av hva demokrati er og hvilke muligheter som finnes i forskjellige demokratiske former. Denne artikkelen er et forsøk på å bringe debatten videre ved å peke på de demokratiske mulighetene og på mangfoldet som eksisterer.

Det direkte og det inndirekte demokratiet
Store Norske Leksikon sier om demokrati: «Direkte demokrati er når de som har stemmerett får stemme hver gang det skal tas en beslutning. Inndirekte demokrati/representativt demokrati er når befolkningen velger representanter som skal ta beslutninger på vegne av alle.»

Det inndirekte demokratiet, eller det representative demokratiet som er det mest brukte ordet, praktiseres i Norge på arbeidsplassen, i politikken og i organisasjoner. Det representative demokratiet innebærer at vi velger noen som skal representere oss og det er en nyttig representasjonsform i store og formelle sammenhenger. Den måten å organisere demokrati på har styrker. En styrke er effektiviteten ved gjennomføring. Et krav for at det skal være velfungerende er at f.eks. kommunepolitikeren følger partiprogrammet hun er valgt på og at hun holder valgløfter. Et annet krav for at det representative systemet er velfungerende er at det finnes innsyn og åpenhet som gjør det mulig å få bekreftet at din representant representerer deg på ordentlig vis. Et tredje krav er at flertallet lar mindretallet få lik informasjon, gir mindretallet mulighet til å legge fram sin sak og blir tatt hensyn til.

Det direkte demokrati er når de som har stemmerett får stemme hver gang det skal tas en beslutning
Vi er med på å ta avgjørelser i mange sammenhenger i hverdagen, på arbeidsplassen, i nabolaget og i idrettsforeningen. Avgjørelsene blir fattet etter dialog som fører til felles forståelse og deretter munner ut i en slags omforenthet. Gode måter å oppnå samhandling på. Kan denne måten benyttes i lokal styring av kommunen i samspill med innbyggerne? Direkte demokrati kan praktiseres ved folkeavstemninger, medvirkning eller høringer. Direkte demokrati kan være formellt eller uformellt. Fordelene ved direkte demokrati er at innbyggere deltar i hele beslutningsprosessen og får lagt fram, blir hørt og får diskutert sitt syn. En annen fordel er at innbyggernes kunnskap om sitt nærområde eller sin sak kan benyttes som beslutningsgrunnlag. Styrken ved direkte demokrati er at prosessen er konfliktdempende. En annen styrke er at jo mer kunnskap og dialog som ligger bak en avgjørelse, jo bedre beslutninger fattes. I tillegg anfører de i Santa Tecla at medvirkningen fører til mere åpenhet og forhindrer korrupsjon og uredeligheter, se også tidligere artikkel: http://www.nesoddposten.no/el-salvador-santa-tecla-kommune-delegerer-makt-til-innbyggerne/  Dernest vil medvirkning fungere effektivt da flere deltar i arbeidet for lokalsamfunnet gjennom medvirkning og gjennomføring. Innbyggeren går fra å være velferds-konsument til å bli en innbygger med ressurser som blir tatt i bruk.

Et mangfold av direkte demokrati
Noen saker egner seg for folkeavstemninger og andre kan egne seg for medvirkning eller deltakelse. En viktig forutsetning for velfungerende demokrati er at alle befolkningens interesser og behov er ivaretatt i prosessen.

Folkeavstemning:
Kan oppleves som et legitimt krav når dine representanter beslutter anderledes enn det som presenteres i et partiprogram de er valgt på og som du ga din stemme til. Folkeavstemning kan oppleves som et legitimt krav når det oppstår nye situasjoner som ikke var aktuelle når valg ble avholdt. EU-saken i Norge og folkeavstemning om Ragnar Evensen-prosjekt på Tangen brygge er slike eksempler. Når det gjelder Tangen brygge var det endatil et parti (FrP) som gikk til valg mot Ragnar Evensen-utbygging og deretter stemte for i kommunestyret. Partiets endrede stemmegivning endret avgjørelsen i kommunestyret fra et nei til utbygging, til et ja. Da var folkeavstemning et riktig og demokratisk korrektiv som resulterte i at innbyggerne fikk delta i beslutningen om Tangen brygges framtid.

Medvirkning
Vennskapskommunen Santa Tecla i El Salvador har institusjonalisert medvirkning. Kommunen har en strategisk plan for medvirkning og kommunen organiserer befolkningsgrupper, for eksempel kvinner og ungdom. Ungdommen har et eget kommunalt lokale de samles i og får veiledning og administrativ støtte i beslutningsprosessene. Prosessene består i at behov meldes inn fra et område eller en organisasjon. Et nabolag trenger ballbane eller  jentegruppa trenger forebyggende tiltak mot uønsket oppmerksomhet når jentene skal ferdes mellom hjemmet og jentegruppa. Og så videre. Forslagene til tiltak legges fram, diskuteres og konkluderes. Vedtaket blir lagt fram i Folkets kommunestyre som sitter på budsjettmidlene. Ved gjennomføringen av tiltaket er det et krav at de som blir tilgodesett må delta selv. Ballbanen bygges på dugnad mens kommunen betaler materialene. Ledsagerordning for jenter utføres av innbyggerne, mens kommunens kontor for innbyggersikkerhet og de lokale politiet bistår i organiseringen.

Her hjemme kan medvirkning være særlig nyttig i plan- og arealsaker. Plan og bygningsloven (Pbl.) gir utstrakt mulighet til medvirkning fra innbyggerne og medvirkningen er lovpålagt gjennom plikt til å legge ut på høring. Ordningen med høring har en ulempe ved at innbyggeren kommer inn med sine innspill etter at sakspapirer er utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen har gode fagfolk, men de som kjenner området best er de som høster erfaringer og innhenter kunnskap gjennom daglig bruk i alle årstider. La oss tenke oss at innbyggerne deltar i hele beslutningsgrunnlaget før saksframlegget skrives ferdig. Innbyggerne kjenner den og den bekken, den og den hule eika og de vet veldig godt hvor de eldre liker å sette seg med en kaffe og hvor barna løper mellom lekeområdene. Denne kunnskapen skal inn i et sakspapir, det er lovpålagt. Administrasjonen kjenner ikke alltid området i detalj men er pålagt å ta hensyn til lekeområder, bekker, hule eiker og sosiale møteplasser. Hvis innbyggerne får dele sin kunnskap om bekker og lekeplasser er det en stor mulighet for at de lekeområdene er de som egner seg bra og at administrasjonen tar hensyn til det. Dette vil kreve en forutgående prosess med hjelp av administrasjonen og med innbyggerne i angjeldende område. Mulighetene for at vedtaket blir best mulig er stort, at prosessen er effektiv og fri for konflikt er også svært sannsynlig. Se også: http://www.nesoddposten.no/medvirkende-innbyggerdemokrati-pa-nesodden-eller-vet-politikerne-best/

Deltakelse:
Når det gjelder døgnåpen, lokal legevakt kunne medvirkning og deltakelse vært en vei å gå i prosessen fram mot endelig beslutning. Innbyggerne kunne bidratt med sin kunnskap, sin innsikt og sine utfordringer for å kunne delta i utarbeidelsen av et bedre og mer helhetlig beslutningsgrunnlag. Noe av det som gjør at innbyggerne føler at det er et demokratisk underskudd i saken om lokal legevakt er forhold som ikke er belyst, drøftet eller ivaretatt. Transportproblemet er et slikt forhold. Denne utfordringen var lenge uløst og framkallte derfor et behov for lokal legevakt. Hvis innbyggerne hadde deltatt i prosessen, hvis disse tingene var blitt godt belyst og problemstillingene for den enkelte løst, ville noen innbyggere kanskje synes det var greit å reise til Ski. Andre innbyggere ville fremdeles ha ønsket døgnbemannet legevakt på Nesodden. Men det er svært sannsynlig at det ville blitt et lavere konfliktnivå hvis tilhengeren av lokal døgnbemannet legevakt hadde følt seg hørt og at deres synspunkter var blitt tatt hensyn til.

Når det gjelder saken om deponiet i Malmøykalven ville medvirkning, deltakelse og meroffentlighet gitt en bedre prosess. Muligens samme resultat, muligens ikke. Prosessen slik den var hadde blant annet en alvorlig systemsvakhet. De som skulle overvåke, kontrollere og drifte tilsyn er private firmaer (NGI og Ramböll) som reviderte sine rapporter etter oppdragsgivers (Oslo Havn KF og Statens Vegvesen RØ) oppfordring. Tilsyn ble utført av firmaer som er avhengige av inntektene fra oppdragsgiver. Og oppdragsgiver eier rapportene. Bukken og havresekken. Åsland-utvalget la fram en NOU (Norsk Offentlig Utredning) NOU 2004: 17 Statlig Tilsyn med Kommunesektoren. Der beskrives tilstandene for den som har interesse av å se om offentlig kontroll og tilsyn fungerer tilfredsstillende.

Fredrikstad praktiserer institusjonalisert deltakende budsjettering og gjennomføring. Etter seks år med deltakende budsjettering innenfor ungdomsektoren har ungdommen tatt over styringen over de budsjettmidlene de får til disposisjon innenfor deltakende budsjett. Kommunal Rapport inneholder i siste nummer en artikkel om dette i detalj som kan leses i lenken under. Artikkelen er skrevet av demokratiutvikler Camilla Sørensen Eidsvoll og oppsummeres tydelig i hennes setning som omhandler den best besøkte lekeparken i Fredrikstad: «Aldri undervurder en femåring når det kommer til kunnskap om lekeapparater.» Se: http://debatt.kommunal-rapport.no/debatt/medvirkning_eller_med_virkning

Jeg opplever at vi innbyggere har ressurser, mye kunnskap og gode evner som kan bidra til å gjøre både det lokale, og det litt større, samfunnet til et bra sted i samarbeid med politikere, organisasjoner og bedrifter. Vil politikerne samarbeide med innbyggerne? På debattmøtet før valget var det vekslende grad av nytenkning, se: http://www.nesoddposten.no/debattmote-om-demokrati-og-demokratiske-muligheter/#more-3084

La oss ta debatten videre gjennom å lytte til, og tro på, alle vi innbyggerne på Nesodden som vil delta i demokratiet.

Inger Johanne Norberg

 

Tittelbilde: Foto av Peter Leth under Creative Commons Licenses

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

One thought on “Etterlysning: Mer demokrati.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: