Du er her
Hjem > Forsiden > Fra krise til krise.

Fra krise til krise.

Det er høst. November. Mørkt. Surt. Guffent. Norge og Verden i krise. Året 2015 på hell. Kanskje også en hel epoke.

Det heter at ingen kjenner dagen før solen er gått ned. For ikke å snakke om morgendagen. Vil du se inn i fremtiden, må du først forstå fortiden, sier Confucius. Flytter vi dermed blikket fra den daglige hurlumhei og ser oss tilbake, er det ikke mer enn noen få år siden den såkalte ekspertisen huiet i kor at det går så det griner med norsk økonomi! Alt går bare oppover og oppover! Gå på børs, kjøp aksjer, bli rik! Eldre folk ble rådet til å belåne hus og hytte, slik at de fullt ut fikk nyte tilværelsen. Lev mens du lever, het det. Ikke tenk på etterkommerne. De sitter jo allerede på den grønne gren! Dette var høsten 2008.

De ansvarlige for samfunnsutviklingen vår, politikerne på Stortinget og de i Regjeringen, hele det offentlige apparatet, bank og finansnæringen, for ikke å snakke om underskogen av alskens eksperter og forståsegpåere, alle hanket de seg inn på refrenget ”det går så det griner”.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV) forsikret at selv om det var økonomisk krise ute i verden hadde vi i verdens rikeste og beste land å bo i, ikke noe å frykte. I påkommende tilfelle hadde styresmaktene virkemidler til å møte alle eventualiteter, ble det sagt.

Men hva skjedde? På mindre enn et halvår, innen årsskiftet 2008/9 ble nådd, var scenebildet et helt annet. Det gikk ikke lenger så det griner. Tvert i mot ble det bråstopp. Festen ble avlyst. Markedet fungerte ikke. Bankene vaklet og måtte tilkastes livbøyer fra skattyterne! Hele bransjer gikk i stå. Massearbeidsløshet og dyrtid sto truende for døren.

Folk var lamslått. Hvordan kunne det gå slik? Så uforutsett. Og så fort! Hva med de statlige virkemidlene? En ting er å redde bankene. Noe annet er å la folket blø.

Imidlertid ble ansvarlige og uansvarlige mirakuløst reddet av gongongen. Verdenssamfunnet tok i tolvte time til vettet og avblåste katastrofen. I dag er alt dette halvt glemt.

Så er spørsmålet: Har vi og styresmaktene våre tatt lærdom? Åpenbart ikke. Historien gjentar seg ustanselig. De styrende forutså ikke oljekrisen på syttitallet eller bankkrisen på åtti/nittitallet. Heller ikke bank- og økonomikrisen i 2008. Verden går fra krise til krise og tar oss på sengen gang etter gang.

Til tross for at varsellampene har blinket som grassat i flere år, kommer flyktning- og folkevandringskrisen likevel kastende uforberedt på samfunnet vårt. Etter at partiene har kranglet i månedsvis om 8 tusen innvandrere over en tre års periode, eksploderer trykket utenfra og vips er man i løpet av en panisk uke enige om 100 tusen på ett år!

Dette viser mer enn tydelig hvor inkompetente styresmaktene er og at den såkalte ekspertisen ikke er noen ekspertise. Styringssystemet er med andre ord ute av kontroll. Det funker ikke. I tillegg har vi som nasjon tankeløst lagt vår skjebne i uansvarlige fremmedes hender.

Den såkalte eliten og vide kretser i befolkningen ser ikke lenger enn at vi er konfrontert med et flyktningproblem, som må møtes med et kjærlig sinn i Nansens ånd. De overskuer ikke krisens karakter, omfang og konsekvenser.

I maktens korridorer er alle bare opptatt av å høste partipolitiske og personlige fordeler. Hverken folk flest eller styresmaktene forestiller seg de omkalfatrende virkningene av den storpolitiske tsunamien som ubønnhørlig gjennom år har bygget seg opp mot våre strender, og vil lære oss ad den harde vei at kampen for tilværelsen er nådeløs og at tapere ikke levnes livets rett.

Reidar Gunder: Samfunnsviter: mangeårig leder av blant annet «Rettsdemokratisk institutt «og «Norges grunneierforbund.»

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: