Du er her
Hjem > Forsiden > Stengt kjøkken og grønne elsykler

Stengt kjøkken og grønne elsykler

Så stunder julen til og kommunens budsjett skal fastsettes. I en forvirret politisk situasjon blir det sannelig en julefortelling av de sjeldne.

Det var adventstid i skogen. Fjernt fra verdens ståk og larm
lå en rød-blå-grønn kommune, heller fattigslig og arm
Og på Tunet, som var dekket av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet på sitt siste stykke brød1)

Det er en grov overdrivelse! Selvsagt skal alle på Nesoddtunet få mat. Men hvem skal lage den? Og hvor skal den lages? De tre sjefsnissene Nina, Erik og Øyvind hopper opp og ned og roper «Nå stenger vi kjøkkenet på Tunet!» «Stenger dere kjøkkenet? Hvorfor det? Hvorfor det?» ropte alle de andre nissene. «Hvis ikke vi stenger det, kommer Mattilsynet og stenger det» svarte Nina. «Men nå gjør vi noe annet, slik at vi slipper å bygge nytt kjøkken. Vi skal kjøpe ferdigmat!» jublet Erik. «Alle elsker jo Grandiosa og Fjordlandmat. Vår nye løsning er på samme måte: Vi kan bare legge posene og bakkene inn i mikrobølgeovnen, så er maten klar.»

«Men det blir jo dyrere å kjøpe ferdigmat! Mye dyrere, kanskje en million kroner per år. Skulle ikke vi spare penger på årets budsjett?» spurte en liten rød nisse. «Ho, ho,» jublet Eriknissen. «Nei, da! For med ferdigmat trenger vi ikke krevende og kostbart kokkearbeid. Dette blir rasjonelt, effektivt og billig!»

«Men er ferdigmaten like god som hjemmelaget mat?» undret en lavmælt liten nisse. «Jaaaa!» brølte Erik. «Den er industriell! Av beste kvalitet! Laget av private leverandører som har vunnet harde anbudskonkurranser. Det går ikke an å få bedre mat!» Den lille nissen snudde seg bort og bare de nærmeste kunne høre hva hun sa: «Det tror jeg ikke. Jeg har lest at Rådmannen har skrevet at et produksjonskjøkken gir høyere matkvalitet og beboertilpasning samt bedre ivaretakelse av miljøhensyn. Dessuten er det billigere. Her burde vi lyttet til Rådmannen.»

Snøen lavet ned og mange av nissene var blitt kalde på nesen og våte på bena. Irritasjonen vokste. «Nei, dette vil vi ikke være med på!» ropte de i kor. «Ikke steng kjøkkenet på Tunet! Øyvind! Hører du, dette er ikke miljøvennlig. Nå må du stå opp og stanse dine to partnere! De er blitt helt gale!»
Den grønne sjefsnissen smilte mildt til dem og svarte: «Sykler, kjære venner. Sykler!» En forbauset stillhet bredte seg i skogen. Hva sa han? Sykler? De så forbauset på Øyvind. Hadde samarbeidet med den røde og den blå nissen gjort at han hadde mistet all forstand?

«Det er min julegave til dere alle sammen!» ropte Øyvind og tørket bort en tåre fra øyenkroken. Dere skal få sykler! Elsykler! Vi skal kjøpe inn flere hundre elsykler til alle nisser som jobber i kommunen! Er ikke det en flott gave?» «Skal vi få hver vår sykkel? » spurte en liten, mistroisk, olm nisse. «Ja, det blir omtrent som å få den,» svarte den grønne sjefsnissen. «Vi ordner tilbakebetalingen slik at vi trekker dere litt på hver lønning i tre år fremover. Det blir mindre enn kr 1.000 per måned, så det kommer dere sikkert ikke til å merke.»

Nå hadde Nina og Erik stilt seg opp på hver side av Øyvind. De tre sjefsnissene så mildt ut over forsamlingen. «Vet dere, vi har satt av over tre millioner kroner til å kjøpe sykler. Det er mye penger det! Nå har jeg lært hvordan vi skal investere i miljøtiltak, men jeg har ennå mye mer å lære,» sa Erik med grøtet stemme og så beundrende opp på Øyvind.

En illsint liten gammelnisse ropte plutselig: «Hva med sport og idrett? Hvorfor får ikke vi noe?» Igjen kunne Erik berolige forsamlingen: «Vi har satt av penger til idrettstiltak både i sør og i nord. Alle skal få! Bare vent til vi får lagt frem hele budsjettet.»

Det var blitt bitende kaldt og alle ønsket å komme seg innendørs så snart som mulig. De stabbet mot Tangentens lune varme. «Dette er helt tullete, kan vi ikke diskutere det?» spurte en fjøsnisse. «Nei!» svarte Nina bestemt. «Det er ikke noe å snakke om. Vi tre sjefsnisser er enige om dette opplegget. Da er det ikke mer å diskutere. Det er vi som bestemmer! Nå må dere da snart ha forstått det? Slutt å mase!» Hun tittet opp på Erik som nikket bifallende.

«Vi er ansvarlige. Det må det ikke være noen tvil om. All diskusjon er bortkastet tid!» sa de tre sjefsnissene i kor.

Det siste vi hørte før dørene lukket seg bak forsamlingen var Øyvinds glade stemme som nynnet: «Vi stenger kjøkkenet, men vi kjøper sykler! Vi stenger kjøkkenet, men vi kjøper sykl…»

Og mens adventsnatten senker seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas og julepolitikk
lar vi julesangen slutte, for de gamles ve og vel
ble nettopp slik vi ventet. Men det blir jul allikevel!2)

1 og 2) Jeg har tillatt meg å bytte enkelte ord og skrive litt om i det første og siste verset i julesangen Julekveld i skogen med tekst av Astow Ericson og melodi av Otto Nilsen

Tormod Bjørnstad, demokratnisse

 

Tittel foto av: Dornenwolf publisert under Creative Commons Lisens:  https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

One thought on “Stengt kjøkken og grønne elsykler

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: