Du er her
Hjem > Forsiden > Amta og avtroppende redaktør Jon Martin Larsen

Amta og avtroppende redaktør Jon Martin Larsen

Med Jon Martin Larsen om visjoner for Amta og med analyse av lokal politikk. Ris og ros til politikerne mens befolkningen i Amtaland imponerer.

Intervjuet er gjort i oktober.

«Du tiltrådte som redaktør for Amta den 1. august i fjor. Hvorfor søkte du jobben, og hvilke visjoner hadde du?» Spørsmålene stilles til Jon Martin Larsen en formiddagsstund på Ömers utmerkede kafé Tangenten, hvor redaktøren nettopp har inntatt frokost. Han tar gjerne en kaffe til, svart takk, og venter smilende mens kaffen blir brakt og det yrende livet i kaféen kommer mer i bakgrunnen, fordi samtalen blir interessant. Vi drikker begge vann til kaffen. «Vann er viktig»… «- det blir en vane å drikke vann når man vet at det ikke alle steder en selvfølge». Vi utveksler avslappede smil over at nå er vi her hvor det ikke er en kamp om livsviktig væske og hygiene. Bildene på netthinnen kommer i bakgrunnen, og vi konsentrerer oss igjen om visjonen for Amta.

«Jeg søkte fordi det er viktig å ha en fot inne i journalistikken for å finne ut hva som foregår etter mange år i krig, konflikter og kriser for Røde Kors. Det er over sju år siden jeg sluttet som nyhetssjef i Dagsavisen. Jeg var interessert i å finne løsninger på den historiske mediakrisen. Mer enn 500 journalister har mistet jobben de siste årene, hvorav mange hundre i Amedia som eier Amta. Folk har endret sine medievaner. For to år siden var det ingen oppegående nettside i Amta. Nå er nettsidene bedre og annonseinntektene på nett er mer enn 40 % over budsjett. Slik bidrar vi med mer penger til eierne våre, samtidig som vi skal håndtere en fortsatt mediekrise med annonsefall og endrede medievaner. Det går bra med Amta altså, mye bedre enn i mange andre aviser, men det kan fort gå gale for Amta også. Mediebransjen er uforutsigbar.» Redaktøren selv er forutsigbart allesteds- og alltid nærværende i sosiale medier og i lokalmiljøet. Mannen er ikke vanskelig å få tak i og lett å få øye på. Så også Jon Martins engasjement.

Til stede rundt makt og maktmennesker

Jon Martin forteller at visjonen var å bidra til å lage den beste lokalavisen. På spørsmålet om hvordan vi kan definere den beste lokalavisen er ikke mediepriser det som kommer øverst på lista, men heller viktigheten av å utføre det oppdraget avisen er satt til. Oppdraget består i å være brysomt til stede rundt makt og maktmennesker. Dessuten er det viktig å tale de svakes sak. «Jeg vil gjerne gjenopplive den politiske journalistikken, og min klare analyse er at makta har fått ligge altfor mye i fred. Jeg avlivet Amtas kallenavn Tørrfisken i det offentlige rom for å markere en slutt på tradisjonen med å være en refererende avis. Jeg blir opprørt og lei meg når aviser kutter meningsstoff og debatt.» Jon Martin ønsker å være redaktør for en gravende journalistikk i en avis hvor stillinger stadig kuttes. Men hvordan få til det når det ikke tildeles ressurser?

Kuttet leserinnlegg. I papirutgave. Hvordan er det på nett?

Leserinnlegg er en viktig debattarena og Anne Berit Smørås (V) som leser papirutgaven mener det bør være plass til flere leserinnlegg og at de kan være kortere. Hun mener at forvaltningen av leserinnlegg kan bli bedre og det faktum at noen partier kommer til orde i viktige saker og ikke andre beskriver hun som uhørt. Anne Berit har et konkret eksempel fra lærerstreiken 2014 da Venstres leserinnlegg ikke ble tatt inn.

Grepet som er gjort av den litt over ett år gamle Amtaredaktøren, er å slå sammen de to teamene i Frogn og Nesodden, slik at de kan sammenligne saker og samarbeide faglig. «Like viktig er å jobbe lurt ved å komme så tidlig som mulig inn i politiske saker fra første framlegg og helt til ferdig vedtak. Siste halvår er en halv journalisstilling brukt til gravende og mer omfattende saker, saker vi ønsker å følge helt ut. Det må også kuttes i «dritten i midten», som det spøkefullt er beskrevet av mange nestorer i redaktørmiljøet, nemlig kjappiser, fylle sider bare for å fylle dem, for eksempel med bilder av foreldre og barn som har gjort ett eller annet. Vel så viktig er i tillegg å ha fokus på alt som skjer utenfor den politiske dagsordenen. Alt i alt kan derfor avisen bli litt tynn i kvantitet mens vi ønsker å styrke innholdssiden.»

Total frihet

Verken Amtas formålsparagraf (se note 1 under) eller Amedias forretningsidé (note 2 under) ser ut til å ha blitt revidert i det siste. Formålsparagrafen til Amta vektlegger frihet, demokrati og likhet,  mens Amedia framholder iallfall samfunnsoppdraget avisen skal inneha ved å opptre som vaktbikkje. På samme tid vanskeliggjøres vaktbikkjejobben av forretningsidéen i en avis med få ressurser som stadig reduseres. Å grave og undersøke betyr tid og ressurser. Redaktørens inntrykk er at leserne vil ha det. Både saken om innkjøpsstopp og om APs kontroll over kontrollutvalget i Frogn, har resultert i høy grad av reaksjoner. Jon Martin forteller at heldigvis er den redaksjonelle friheten total. Det er redaktøren som har siste ordet. I forhold til annet arbeid kan det gjøres lokale tilpasninger som Amta har gjennomgått siste året. Folk bruker, heldigvis fortsatt, mer tid på å lese lokalavis enn en annen avis, og lesertallene på nett er doblet, mens papirlesertallet holder seg nesten uforandret. Amtas nye arbeidsdeling og prioritering gir resultater, tror han.

Den viktige debatten

Den observante leser av Amta kan ikke unngå å ha oppdaget at spesielt flyktningeutfordringen, men også artikler med bakgrunn i menneskerettigheter, nødsrelatert arbeidsinnvandring og internasjonalt arbeid, har fått økt fokus og et mer ansvarlig fokus enn tidligere. Jon Martin nevner Nesoddens evne til åpenhet og inkludering og imponeres av befolkningen både i Frogn og på halvøya. Han understreker viktigheten av å bevare de åpne hjertene til befolkningen i begge kommuner, som han beskriver som spesiell. Han lover at Amta vil forfølge flyktningetragedien fordi «vi vil se gjennomgripende konsekvenser av flyktningestrømmen». «Vi trenger flere boliger, vi må åpne hjemmene våre, og vi må for all del ikke få en sjanse til å undervurdere den innsatsen hver og én må ta.» Der skal vår lokalavis spille en rolle som kunnskapsformidler og være viktig for den offentlige debattens retning.

Redaktørens analyse

Mange av lederne har engasjert leserne, og Jon Martin synes lederne er viktige. Han tror at innbyggerne også setter pris på ledere med meninger i avisen. Han byr på sin politiske analyse nesten uoppfordret. Han har siden han gjorde nesodding av seg i 2008, observert hvordan arbeiderpartiflertallet i Frogn og på Nesodden har oppført seg og er svært spent på hvordan flertallet vil forvalte makten de kommende fire årene. Han forteller at han forventer mer av flertallet enn tidligere når det gjelder samarbeid, gjennomføringsevne og konkrete resultater. «Flertallet AP og Høyre er konforme og behagelige i sin styring, og det bekymrer meg. Jeg legger merke til at det er svært krevende å få dem til å endre kurs, endre mening eller å lytte til oppsisjonen. Det å ha Geir Christensen (Rødt) i kommunestyret har vært gull verdt de siste årene i den situasjonen nesoddpolitikken har befunnet seg. Mange saker har fått en lykkelig utgang grunnet hans iherdige innsats.» Jon Martin håper Rødt får drahjelp av Venstre, KrF og ungdommen Johannes Marseth i FrP til å vokte posisjonens politikk.

«Jon Martin, du nevnte ikke SV?»

«Og SV…… -Jeg oppfatter at SV til tross for sin størrelse ofte havner under Rødts initiativ. Det er påfallende. Hvor er Christian (Hintze Holm, SV, journ. anm.)? SV har mistet mange kapasiteter. Vi skal ikke lenger enn sju år tilbake i tid da SV hadde 30 %, og de har nok nå størst behov for å gjenfinne seg selv. Jeg er også spent på hvor Høyre går. Høyre har mistet 1/3 av velgerne, og det er en beskjed om å være mere ydmyke.»

Politikere som profilerer seg må tåle mer

Hva mener redaktøren om at Amta beskyldes for å være AP-lojal og å ikke være kritisk nok til ordfører Nina Sandberg (AP)? Avisen har også publisert lite fordelaktige bilder, og spesielt utsatt har Nesoddens Erik Adland (H) og Frogns tidligere ordfører Tore Vestby (H) vært.

Jon Martin er klar på at profilerte politikere må tåle mer. De to høyrepolitikerne har i hver sin kommune kommet med negative utspill, og da gjør det seg ikke med et illustrasjonssmil. Jon Martin fortsettter: «Politikerne nøler heller ikke når det gjelder å komme med kritiske tilbakemeldinger, men på Nesodden er det Adland (H), og Korsmoe (KrF) forresten, som aldri har kommet med kritiske tilbakemeldinger om oppslag. Ellers får jeg ukentlige beskyldninger. Nina (Sandberg, AP, journ. anm.) kom forresten bort til meg en gang vi hadde kjørt henne og AP litt hardt ganske tidlig etter at jeg gikk på som redaktør, takket og sa at kritiske artikler fikk henne til å skjerpe seg. Det likte jeg. Hun er forøvrig en aktiv ordfører som jeg synes veldig godt om, men det fritar jo ikke en for at vi følger godt med på hva hun gjør og ikke gjør. Men vi som avis må også grave. Amta vet ikke alt. Nå har vi satt fokus på innkjøpsstopp og vi skal grave mer i samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Høyre i begge kommunene.» Jon Martin unner politikere og andre å målbære kritikk gjennom Amta. Det er derimot ikke avisansattes som skal ha angriperrollen, men den undersøkende, avdekkende og informerende. Han mener leserne merker når det ikke kommer svar eller at svarene er dårlige. Så påstanden om at Amta ikke balanserer, er redaktøren uenig i. «- Når jeg får kjeft fra alle kanter i det politiske miljøet regner jeg med at jeg har gjort noe riktig, ler han.»

Hvilket spørsmål vil du helst få, og hva svarer du da?

Jon Martin må tenke litt før svaret kommer: Hvorfor leser ikke flere Amta på nett? På det spørsmålet har han heller ikke svar, og han virker litt oppgitt over at dét ikke er det naturligste i verden. Dette bekymrer tydelig. Han blir for første gang i intervjuet litt innadvendt. Det kan nok bare de svare på som ikke leser Amta på nett. Nettavisen Nesoddposten får lyst til å skrive: Dere som ikke leser avis på nett: Løp hen og hjelp ham!

Men Jon Martin er straks lurt smilende tilbake og sier: Skal du ikke spørre meg om hvilket spørsmål jeg IKKE vil ha????»

-Eeeeh, nei. Personlig graving er ikke Nesoddpostens stil, men ok da, du kan jo velge å avholde deg fra å svare, så svar gjerne på det.

Ethvert menneske kan utgjøre en forskjell

Dette var nok ikke et slikt spørsmål han ikke gjerne ville ha, men omvendt. Mediamannen fornekter seg ikke og gjorde et lurt grep, han fikk anledning til å omtale bl.a. en leder som ga mange reaksjoner. Spørsmålet han lot som han ikke ønsket, var om selveste redaktøren er i krig mot Geir Christensen(Rødt). Intet mindre. Og nei, han er ikke i krig med Geir Cristensen, hevder han. Selv om han spådde kommunestyrerepresentanten Geir Christensens undergang som kommunestyrerepresentant i valget. Han forteller at han brukte lang tid på den lederen. Han hadde to følelser da han skrev: «Det ene var at jeg var så utrolig lei av politikere som ikke tok det Geir (Christensen, journ. anm) sa på alvor. Han måtte stadig ta ekstrarunder hos de andre politikerne, som oppførte seg ignorerende og utmattende.  Han har kjempet mange kamper alene, og etterhvert signerte Christian (Hintze Holm, SV, journ. anm.) og de andre på felles leserinnlegg selv om det virket som de ikke visste hva de signerte.»

«Det andre var at folk bevisst eller ubevisst valgte å ikke forholde seg til at han sto på fjerde plass på Rødts liste. Jeg ønsket å gjøre oppmerksom på at Geir kanskje ikke ville være der etter valget. Og hans stemme er viktig og engasjert.»

Nesoddposten lurer avslutningsvis på om redaktøren har et råd å komme med til alle politikerne. Svaret kommer raskt: – Alle bør være mer åpne og transparente i det de gjør, det står seg. Politikerne på Nesodden er kanskje de som mener minst i offentligheten. Det er overraskende hvor lite de mener. Muligens er det i ferd med å endre seg i forbindelse med at journalistikken i Amta har blitt bedre. Under valgkampen fikk de vist seg fram gjennom valgdebattene til Amta, og det var imponerende. Plutselig turde de være åpne, sterke og å vise seg fram. Vi trenger meningsmangfold og sterke stemmer. Ta for eksempel Anne Berit Smørås (V): Du må langt ned i bunken i Teknikk-, Miljø- og Plan- utvalget for å finne ut hva hun mener i den fortløpende saksgangen, men i Amtas valgdebatt var hun svært dyktig og tydelig. Politikerne må tørre å mene noe selv om de er uforberedt, den offentlige diskusjonen fortjener det»  Og vi er enige om at det er greit å si at man ombestemmer seg eller har tenkt, noen av de dyktigste politkerne har gjort det.

Vi takker for intervju med Jon Martin. Redaktøren som tror på at ethvert menneske kan gjøre en forskjell. Som ønsker seg meningsbærende poltikere som befolkningen fortjener, i alle fall den offentlige diskusjonen, sa han. Nesoddposten ser fram til å lese Amtas knallsaker og å observere om politikerne følger redaktørens oppfordring.

Inger Johanne Norberg


Note 1) Amtas formålsparagraf:http://www.amedia.no/virksomheten/vare-mediehus/akershusamtstidende/ Akershus Amtstidende (Amta), femdagers avis for Drøbak og Nesodden, har sine røtter i Follo Tidende som ble startet i 1874. Dagens avisnavn kom i 1884, da eieren fikk et lokalt aksjeselskap til å overta driften, med formål, å skape et «konservativt organ for Aker og Follo og øvre og nedre Romerike».Formålsparagraf «Utgi avisen Akershus Amtstidende, herunder delta i andre selskaper som driver informasjonsvirksomhet. Avisen skal drive saklig og uavhengig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd».

Note 2) Amedia: Amedia om verdier:   http://www.amedia.no/om-amedia/vare_verdier/ Amedia er landets største utgiver av lokale medier. Daglig når konsernet medier 2,1 millioner lesere. Amedias redaksjonelle medarbeidere er hver dag til stede i lokalsamfunn over hele landet for å rapportere om det som skjer. Samtidig bidrar våre selgere til å skape lokale markedsplasser gjennom å koble lokale næringsdrivende med kunder. Sammen dekker disse funksjonene vårt samfunnsoppdrag i alle lokalesamfunn hvor Amedia er til stede. Verdiene som ligger til grunn for Amedias tolking av samfunnsoppdraget finner man i vår forretningsidé og vår utgivererklæring.

Amedia om samfunnsoppdrag: Vaktbikkje overfor maktutøvelse, forsømmelser og misbruk av posisjon og innflytelse – økonomi

Amedia: Forretningsidé: Amedia driver ledende lokale medier i Norge.Våre medier skal være førstevalget i lokalsamfunnet og har som hovedoppgave å være:

  • Den viktigste formidler av lokale nyheter
  • Arena og pådriver for offentlig debatt og ytringer
  • Tilstede og tett på folks hverdag – nyheter og informasjon om mennesker og kultur – livsløp
  • Viktigste markedsplass for kjøp, salg og markedsføring i sitt område

Note 3) Komunestyrers kontrollutvalg er blant annet opposisjonens mulighet til å føre kontroll med gjennomføringen av vedtak og administrasjonens forvaltning, mer om kontrollutvalgets rolle,  se Lov om kommuner og Fylkeskommuner og Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner:

Loven, se kapittel 12: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107

Forskriften, se: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-15-905

 

 

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: