Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Mødrene på Plaza de Mayo: Ukuelig kampvilje og aktuell politikk.

Mødrene på Plaza de Mayo: Ukuelig kampvilje og aktuell politikk.

Militærdiktaturet i Argentina er slutt. Mødrene på Plaza de Mayo går fortsatt

Militærdiktaturet, eller omstruktureringen som det ble kalt, er ikke helt over.

Hver torsdag ettermiddag i 39 år har mødrene demonstrert og hver torsdag møter hundrevis av argentinere og tilreisende opp for å støtte dem. Under militærdiktaturet (1976-1983) forsvant minst 30 000 argentinere i en systematisk politisk utrenskning under den argentinske militærjuntaen. To ting var særegent med den argentinske juntaens utrenskning: Fangene ble dumpet i Atlanterhavet med sementblokker rundt anklene etter torturen. Det andre var at militærjuntaens apparat spesialiserte seg på å stjele og omplassere barna til de drepte politiske fangene. Små barn ble kidnappet sammen med foreldrene eller født under mors fangenskap. For deretter å bli gitt bort, hovedsakelig til høyere militære.

Fanger ble hentet om natten i sivile Ford falcon med sotede ruter, for deretter å forsvinne sporløst. Mødre mistet sine barn og barn mistet sine foreldre.

Madres de Plaza de Mayo

For de fleste av Argentinas befolkning var militærdiktaturets brutalitet uvirkelig i begynnelsen. Det var for mange vanskelig å fatte hva som egentlig foregikk. Så også med mødrene til de forsvunnede. Den første gangen mødrene fremmet krav om å få se sine barn var 30 april 1977. Josefa som har deltatt i 38 år

Mødrene på Plaza de Mayo kues ikke!
Mødrene på Plaza de Mayo kues ikke!

forteller at de ikke var redde. » -Vi var uvitende og tillitsfulle, det var kjærligheten til barna og barnebarna våre som drev oss. Vi ville finne barna våre, se dem, besøke dem og vite hva som skjedde. Det var det eneste vi tenkte på. Det var slik det begynte.»

At mødrene i sin tid startet demonstrasjonene er lett å forstå. Mødrene går fortsatt rundene på Plaza de Mayo hver torsdag i all slags vær. I dag i stekende solskinn, med sine hvite tørklær. Hvilke motiver har mødrene nå, 33 år etter diktaturets fall. Og hva motiverer dem til fortsatt å demonstrere?

Nåtid og fortid ligner mer og mer

Nesoddposten er nysgjerrig til stede på Plaza de Mayo 7. januar 2016 sammen med et par hundre andre mennesker med flagg, bannere, roperter, mange pressefolk og en god del turistgrupper fra forskjellige steder i verden. Argentinere vi snakker med forteller at mødrene på Plaza de Mayo er selve symbolet på kampen og at derfor er viktig å støtte mødrene, -hver torsdag. På Nesoddpostens spørsmål om hvilken kamp er svaret todelt. Det ene er at den kampen som begynte med de forsvunnede sønnene og døtrene, aldri tok slutt. Og det andre er at valgetresultatet 10.desember har ført til at befolkningen oppsøker gatene. Etter at den nyvalgte presidenten, Mauricio Macri ble valgt har det blitt gjennomført ideologiske masseoppsigelser, presidenten har annulert lov som beskytter miljøet og har frigitt fengslede militære fra militærjuntatiden. Presidenten benytter retten til å gi president-dekreter. En rett som ingen president har benyttet siden før 1900. 7. januar ble et nytt dekret offentliggjort, nemlig pålegg om å alltid ha identifikasjonskort for alle innbyggere. Samme dag ble gatene rundt Kongressen fyllt med argentinere som protesterte på at presidenten nå hadde bestemt at Kongressen skulle utsette sesjonsåpning til 7. mars. Dette gir Macri god tid til å utferdige flere enerådende dekreter.

Demonstrasjon foran presidentpalasset hver torsdag ettermiddag

Der blir samtalen avbrutt av at en minibuss med godt aldrende damer i hvite skaut kjører inn på Plaza del Mayo. Alle de som har møtt fram for å støtte mødrene jubler, vifter med flagg og flokker seg rundt bussen for å hilse på de standhaftige kvinnene.

Mødrene går runde etter runde på Plaza del Mayo mens sanger, kamprop og støtteerklæringer runger:

Alerta, Alerta! Alerta que estan vivos,

Todos los ideas de los desaparecidos!

Viktig! Viktig! Viktig at de lever

alle tankene til de forsvunnede!

Det er vanskelig å ikke bli rørt over disse kvinnene som ikke har gitt opp en millimeter av sine krav og som oppnår støtte fra en økende mengde unge

argentinere. Den eldste av de demonstrerende kvinnene i dag er Juanita som er 102 år gammel. Det er Hebe de Bonafini som holder appellen. Når vi lytter til henne, kan vi forstå hvorfor mødrebevegelsen fremdeles appellerer til stadig nye deler av befolkningen etter alle disse årene.

Diktaturet endte sine dager, men mange er fortsatt savnet og kravene om visshet består.
Diktaturet endte sine dager, men mange er fortsatt savnet og kravene om visshet består.

«Politikere fra alle sider prater og prater, det er vi som eier opplevelsene som har kunnskapen. Det er vi som har rett, for vi mødre, det er bare vi som vet. Vi begynte kanskje som litt godtroende og uredde fordi vi manglet kunnskap om råskapen til disse jævlige drittsekkene. Som da vi skulle besøke våre sønner og døtre i fengslene den gangen noen av dem fremdeles levde. Vi oppdaget at det var installert overvåkningskameraer til å overvåke oss mødre på alle toaletter innenfor et stort geografisk område. Alle slags utsalg som solgte noe som helst som hadde med matvarer å gjøre var stengt i en omkrets av 24 kilometer. Det var da vi mødre ble overvåket og ble hindret i å bringe mat til våre sønner og døtre i fengslet, at vi skjønte hvor forpulte myndighetene var.»

« -Etter den innsikten har vi mødre aldri lagt noe mellom. Vi sier det som det er. Til og med i Puerto Alegre (Verdens Sosiale Forum, journalistens anm.) hvor mødrene ble invitert til å snakke. Vi følte oss beæret over å få ordet blant så mange kunnskapsrike politikere og berømte personligheter. Men til og med der var det bare pisspreik og fraser. Jeg ble så jævla forbanna så jeg sa det jeg mente og litt til.

Vi er mødre som har mistet våre sønner og døtre, da er det bare rene ord for penga som gjelder.«

Mødrene fornyer seg

Det viser seg at mødrene ikke gir intervju på Plaza de Mayo, men at man må møte på deres kontor. Men befolkningen har ikke kontortid og 23 år gamle Norma lar seg gjerne intervjue. hun studerer Mennekserettigheter og på spørsmålet om hvorfor hun støtter mødrene på Plaza de Mayo, er svaret kontant. «- Befolkningen i Argentina utsettes for en form for slavearbeid i noen yrkesgrupper, rettigheter finnes ikke og vi opplever at flere og flere enslige mødre tvinges ut i prostitusjon som eneste mulighet for å forsørge sine barn. Hun forteller at Mødrene på Plaza de Mayo har satt en politisk dagsorden lenge. Utgangspunktet var de forsvunnede sønner og døtre. Mødrene skjønte i begynnelsen ikke så mye av det deres sønner og døtre arbeidet med politisk. Mange av mødrene delte ikke sine barns virkelighetsforståelse. Når de krevde å få besøke barna. Krevde kunnskap om hva som hadde skjedd med barna. Krevde rettferdighet, -da kræsjet de med virkeligheten. Mødrene forsto etterhvert mer av hvordan ting henger sammen. Mødrene utvidet arbeidet til å gjelde vanlige rettigheter. Det er mange ungdommer som støtter mødrene fordi de stiller krav som gjelder alle. Krav om kollektivpriser som tillater alle å reise, verdig sosialhjelpssatser, økt rettferdighet generelt. Mødrene har vært et symbol på en kamp med kjærlighet som utgangspunkt. Kjærlighet. Det er viktig å merke seg at mødrene aldri har vært voldelige, men representerer kjærlighet. Det appellerer til mange.

I 2001 når myndighetene inndro argentinernes sparepenger, stengte bankene og ranet befolkningen, da var mødrene på Plaza de Mayo tydelig til stede. Det har de fortsatt med hele tiden siden.

Kriminalisering av politisk virksomhet

En av støttespillerne på Plaza de Mayo i dag tør ikke oppgi navnet sitt. Hun forteller at hun er svært bekymret for Mødrene på Plaza de Mayo nå. Den nyvalgte presidenten, Mauricio Macri, har lovet å få slutt på den «curra social» som mødrene representere. «Curra social» betyr sosiale snyltere. All grunn til å følge med.

Denne lille kronikken skulle egentlig ikke vært skrevet. Undertegnede har skrevet under på, og lovet på tro og ære, å ikke drive med noe politisk virksomhet under oppholdet i Argentina.

Mødrene på Plaza de Mayo: Link til organisasjonen og med nyheter fra demonstrasjonen 7. januar 2016.

http://www.madres.org/navegar/nav.php?idsitio=5&idcat=82&idindex=173

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: