Du er her
Hjem > Aktuelt > Singer, Isaac Bashevis: Slaven

Singer, Isaac Bashevis: Slaven

I historien om ”Slaven” befinner vi oss i Polen etter den forferdelige jødemassakeren i 1649. Hovedpersonen i boken, jøden Jacob overlever, men blir tatt til fange og solgt som slave til en fjellbonde. Han blir der satt til å gjete bondens sauer, lærer å bli glad i ensomheten og i det eneste menneske som viser ham vennlighet, Wanda, datteren til fjellbonden.

slaven
Singer, Isaac Bashevis: Slaven.

På henne, utøver Jacob, denne vakre og velproporsjonerte mannen med den hvite huden som solen ikke klarer å brune, en forunderlig tiltrekningskraft. Hun blir dypt forelsket og vil elske med ham, men Jacob nekter. For i følge jødisk lov, er det å ha et seksuelt forhold uten å være gift, forbudt. Det er først når han hører henne si ”Der du går, vil jeg gå. Ditt folk er mitt folk. Din Gud, er min Gud,” at han forstår dybden i hennes kjærlighet.

Hvordan det går med disse to skal ikke jeg røpe, men vil fortelle at det i datidens Polen var en helt utenkelig tanke, at en polakk skulle kunne leve med en jøde.

Fortelling om Sara og Jacob er en så bevegende, så skinnende vakker kjærlighetshistorie at man må erkjenne at bare en av forrige århundrets store trollmenn innen fortellerkunsten kan klare å skape slik litteratur.Dette er en fortelling som får oss til å tro på den kraft kjærligheten bærer i seg.

Om forfatteren:

Isaac Bashevis Singer ble født i  Warszawa  24. juli 1904 og døde i 1991. Han vokste opp i et overbefolket jødisk kvarter i Warszawa, rett før og under den første verdenskrig. I boken ”In my fathers Court”(1966) formidler han miljøet og stemningen fra dette området med en forløsende sans for humor og klarsyn, fri for illusjoner.

I 1921 begynner Singer på en Rabbiner skole, men slutter etter to år for å starte som journalist i et litterært jidish magasin. Hans eldre bror, som allerede var forfatter, gir i disse årene mellom 1. og 2. verdenskrig sitt bidrag til Isaacs åndelige oppvåkning og frigjøring. En åndelig frigjøring som for Singer fører til et motsetningsfullt forhold mellom tradisjon og fornyelse, mellom det å tro og den frie tanke, tvil og nihilisme. Tema som kommer til å prege hans diktning.

Singer vet at den verden han vokste opp i er borte for bestandig, for menneskene rundt ham ble utryddet i konsentrasjonsleirene, de fysiske omgivelsene bombet i stykker, men i ham lever tiden og menneskene fortsatt. En verden han levendegjør i sine bøker, en verden som ligger som et bakteppe i alt han skriver.

Hans oppvekst her, de gamle jødiske tradisjonene har satt sitt stempel på ham som mann og dikter. Singers foreldre var begge dypt religiøse. Hans far var rabbi, en åndelig mentor knyttet til Hasidim-bevegelsen. Hans mor kom også fra en familie av rabbier. Den øst-europeiske mystiske Hasidim-bevegelsen er en blanding av streng tro på Talmud –tekstene og dets riter og en levende og sensuell jordbundethet som synes velkjent med all menneskelig erfaring.

Pga jødeforfølgelsene drar han i 1935 til sin bror i USA. Om sin første tid der sier han ” jeg følte meg som en levning fra en dødende kultur, som en forfatter på et dødende språk.” Et språk som var jidisch. .

I 1978 får han Nobelprisen i litteratur.

Gunhild Gjevjon

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: