Du er her
Hjem > Aktuelt > «Har Nesodden kommune og Fylkesmannen forbrudt seg mot Grunnloven?»

«Har Nesodden kommune og Fylkesmannen forbrudt seg mot Grunnloven?»

Brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tordenskjodsgate 12, Pb. 8111 Dep.; 0032 Oslo

Med dette klages Nesodden kommunes politiske og administrative ledelse inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus på grunn av utilbørlige trusler og overgrep mot så vel enkeltindivider som grupper av kommunens beboere. Herunder har kommuneledelsen i så vel korrespondanse som overfor media gitt falske opplysninger mot bedre vitende om hva dagens gjeldende lovverk fastslår på området. Dette kan vi ikke leve med. Det aktuelle saksforholdet er som følger:

Oppsummering av det som til nå har skjedd i saken:

Klage på Nesodden kommunes politiske og administrative ledelse ble sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus den 19.1.2015 og avvist den 15.5.2015. Fornyet klage ble stilet til neste klageinstans som er Kommunal Departementet. Påklagen til Kommunal Departementet  ble så på ny behandlet av fylkesmannen, men avvist i Kommunal Departementes navn. Begge disse aviste klagene er undertegnet av samme saksbehandler(!) Klagen til Kommmunal Departementet  tok tross purring 3/4 år å behandle. Nå går saken til  Stortinget.  Nesoddpodsten vil følge saken.

For å forstå saksforholdet må vi gå omkring hundre år tilbake da Nesodden var en landbrukskommune. I tidsrommet mellom verdenskrigene ble Nesodden kommune gradvis utviklet til en kombinert landbruks- og hytte/rekreasjons kommune.

Gjennom det siste halve århundret har trenden fortsatt, nå med et sterkt økende innslag av fastboende villaeiere. Nødvendig infrastruktur i form av veier, vann, avløp, ble i stor utstrekning etter avtale med kommunen besørget og bekostet direkte av hytte- og boligeierne selv, mens kommunen har i alle år stått for vedlikeholdet (belysning, brøyting,etc). Dette har vært sett på som en både praktisk og hensiktsmessig ordning for så vel kommunen som for beboerne.

For en fattig og tynt befolket kommune som Nesodden var vinningen innlysende. Ordningen sikret en jevn og rask befolkningstilvekst. Tomte-eiernes finansiering av den kostbare infrastrukturen på deres egen grunn, tilførte et betydelig nettverk av grusveier til offentlig bruk, uten at kommuneøkonomien ble belastet med store og tyngende lån og renter.

Tilsvarende skjedde ved oppgraderingen med vann og avløp, samt asfaltering av veidekket. På plussiden fikk kommunen dermed betydelige inntekter i form av skatter og løpende avgifter.Til sammenligning var vedlikeholdet av veiene sommer og vinter, som kommunen påtok seg, en beskjeden motytelse.

Med årene er infrastrukturen blitt gradvis utbedret. F. eks. er Birkeveien på Nesoddtangen i samspill med kommunen blitt oppgradert fra grusvei til asfaltvei for hjemmelshavernes regning. Ledninger for vann og avløp er strukket frostfritt og overført til kommunalt eie. Siden prosjektet ble ferdigstillet i 1999, har kommunen i likhet med tidligere, stått for vedlikeholdet av veien sommer som vinter. Alt har fungert problemfritt til nå.

Plutselig på ettersommeren 2014 mottar samtlige hjemmelshavere til veien, uten noen foranledning, et brev fra kommunen med beskjed om å undertegne en vedlagt ERKLÆRING, der hjemmelshaveren overdrar ”disposisjonsretten” til 1,5 meter av eiendommens lengde langs veien, vederlagsfritt til kommunen. (Kfr. bilag 1). Dette avkreves alle på begge sider av veien. Dermed vil også selve veien automatisk tilfalle kommunen gratis. Siden hjemmelshaverne eier til midt i veien dreier dette seg om en ikke uvesentlig del av hver enkelts eiendom og formue..

Kommuneledelsens offisielle begrunnelse er bemerkelsesverdig. Den påberoper at nevnte ERKLÆRING er påkrevd for at kommunen skal kunne brøyte til vinteren! Dette om en praksis som har pågått gjennom mange tiår helt uten problemer!

Og enda mer bemerkelsesverdig: Dokumentet skal tinglyses og det kan ikke slettes uten kommunens godkjennelse! På spørsmål om hvorfor, svarer en uforpliktende funksjonær i kommunen, skriftlig at ”det er ikke snakk om å avgi grunn”. Til dette repliserer også vi skriftlig (rek.) at hvis denne setningen tas inn i teksten vil vi eventuelt kunne undertegne omtalte ERKLÆRING. Måneder er gått. Ingen reaksjon! Trenger vi egentlig utførligere bevis for å forstå hva som er på gang?

Likevel: hva med riset bak speilet? Hvis ikke nevnte ERKLÆRING undertegnes, brøytes ikke Birkeveien når snøen kommer! Etter at komuneledelsen – åpenbart ganske uvanlig – ble konfrontert med norsk lovverk og hvilke konsekvenser den selv faktisk ville risikere å pådra seg i foreliggende tilfelle via Vegloven, Grunnloven og en Høyesterettsdom fra 1976, fikk man i kommunen tydelig betenkeligheter.

Den 11.10.2014 mottok hjemmels-haverne i Birkeveien et nytt brev (kfr. bilag 2) fra kommunalt hold, som ”understrekte” at kommunen ville ”inntil videre” foreta vintervedlikehold, herunder brøyting, i Birkeveien, men man ville fortsette innhentingen av underskrifter på den tilsendte ERKLÆRING.

Det er skammelig når en kommuneledelse tydelig med fullt overlegg spekulerer i at beboerne ikke kjenner sine lov- og grunnlovfestede rettigheter, kfr. følgende fra Akershus Amtstidende 11.11.2o14 (kfr. bilag 3): I et intervju med rådmann Geir Grimstad fremgår det at rådmannen er ”krystallklar” i brøytesaken.

Han avfeier den kategorisk som ”beboernes ansvar” og ”avviser videre dialog”. Og intervjueren skriver: ”Rådmannen er kontant i sin tilbakemelding: Eventuelle uklarheter har vært forespurt kommuneadvokaten underveis. Fylkesmannen har nylig gjennomført en lovlighetskontroll av kommunens beslutning og ikke funnet noen feil fra kommunens side, sier Grimstad….”.

Som det fremgår tar rådmann Grimstad uforbeholdent fylkesmannen til inntekt for sin påviselig falske utlegning av Veglovens klare og utvetydige formuleringer. Vi finner det vanskelig å tro at rådmannen kan ha dekning for sin påstand.

Ovenstående fra rådmann Grimstad fant sted mer enn en måned etter flere innlegg i samme avis fra vår hånd, der vi klargjør 1. at norsk lovverk entydig tilbakeviser anførslene fra Nesoddden kommune på alle punkter innenfor det aktuelle saksområdet, og 2. hvordan den politiske og administrative ledelsen forbryter seg på det groveste mot kommunens beboere.

Vi refererer omhyggelig fra Veglovens § 5, som fastslår at alle veier som er ”haldne vedlike av ein kommune, er kommunale vegar etter denne lova…..Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet….”.

Dette burde satt bom for en hver kverulering. Er Nesoddens kommuneledelse uenig henviser samfunnets spilleregler den til ikke å ta seg selv til rette, men å gå veien om å få endret norsk lov. Det kan bli vanskelig. Utsagn som svekker det ovenfor siterte finnes ikke i loven.

Ved å lese Vegloven som Fanden leser Bibelen, har man fra kommunalt hold (kfr. bilag 4) vist til følgende: ”Regelen etter Veglova § 54 er at det er eierne av eiendommene som bruker privat vei som adkomst som plikter å halde vegen i forsvarlig og brukandes stand”. Lovsetningen er korrekt sitert, men det er langt fra korrekt å ”glemme” den direkte påfølgende setningen som lyder slik: ”Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikeholdet av veien.

Kommuneledelsen har maktarrogant på det groveste ført Nesoddens beboere bak lyset over lang tid og turer fortsatt frem i samme dur, til tross for lovens klare anvisninger når det gjelder hele veinettet på Nesodden.

Den bør ta inn over seg, som f. eks. når det gjaldt Birkeveien, at også her kommer Grunnloven inn i bildet med sitt klare påbud i §105 om at hvis man må avgi hele eller deler av sin eiendom ”til offentlig brug”, har man krav på full økonomisk erstatning.

Hvordan forklare den bratte holdningsendringen i lokalsamfunnet vårt? Det er enkelt. Nye sjikt, politikere og byråkrater, har fått makt siden landbrukskommunens tid. Disse fremmer sin egen agenda på tvers av lov, rettssamfunn og bestående ordninger. I denne sammenheng fremstår den såkalte brøytesaken bare som ett av flere symptomer på noe langt viktigere: kommuneledelsens holdning til kommunens beboere, sammenholdt nettopp med norsk lovverk og det demokratiet vi som nasjon og folk bekjenner oss til.

Dagens politiske og administrative ledelse på Nesodden fortsetter å ture frem i strid med landets lover. Tiden synes forlengst overmoden for å treffe nødvendige mottiltak. Det må være et særsyn i norsk samfunnsliv at et kommunalt lederskap, etter å ha blitt tilrettevist om den korrekte ordlyden i en lovbestemmelse, ufortrødent ikke bare fastholder den påvist forvrengte lovanvendelsen, men til overmål påberoper offentlig å ha full støtte fra så vel kommuneadvokaten som fylkesmannen i dette.

Ingen av disse instanser har offentlig tilbakevist å kunne tas til inntekt av kommuneledelsen på denne måten. Dermed synes også disse å være på kollisjonskurs med norsk lovverk. Signaleffekten av de nåværende forholdene unngår ikke å bli ytterst betenkelige. Den slags uholdbare tilstander kan som sagt vi nesoddinger ikke leve med. Det kan umulig være akseptabelt at en klikk av lovbrytere, som ved utilbørlige metoder og midler, forleder tillitsfulle beboere i kommunen til å avgi betydelige personlige verdier vederlagsfritt til kommunen, skal upåtalt få bedrive den type lovstridig aktivitet i samfunnet vårt.

Med dette klages Nesoddens politiske og administrative ledelse inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Med vennlig hilsen

Grassrotoppisisjonen på Nesodden

Reidar Gunder    Unni Bergman    John Nelsson

Kontakt: Grasrotopposisjonen på Nesodden v/Reidar Gunder Birkeveien 36, 1450 Nesoddtangen – tlf. 992 79 882

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

One thought on “«Har Nesodden kommune og Fylkesmannen forbrudt seg mot Grunnloven?»

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: