Du er her
Hjem > Forsiden > Har vi for snille og greie politikere? Er framtida til salgs?

Har vi for snille og greie politikere? Er framtida til salgs?

Forhandler Regjeringen om konkurranseutsetting av kommunale oppgaver? I tilfelle hvilke? Er det vanskelig for en lokal politiker å sette seg inn i politikk for framtida når det gjelder handelsavtaler? En spørrerunde hos lokale politikere tyder på at de enten er for snille eller vet for lite.

TISA – Trade in Services Agreement – Tjenestehandelsavtale, er en avtale som forhandles mellom 48 OECD-land utenfor avtaleverket til Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Initiativ til TISA-forhandlingene ble tatt av rike land etter at Doha-forhandlingene i WTO strandet. Grunnen til at WTO-forhandlingene strandet i Doha er at flertallet av såkalte fattige land mente at avtaleutkastene innebærer negative konsekvenser for deres egne land som ikke har rukket å bygge samfunnsstrukturer på lik linje med land i den såkalte rike delen av verden. De fattige landene mente også at de burde få samme rettigheter til å beskytte seg med regelverk for offentlige tjenester og toll som den rike verden har. TISA-forhandlingene ble startet under den rødgrønne regjeringen og fortsetter under den nåværende blå. Forhandlingene omhandler tjenester, det vi tidligere benevnt som offentlige oppgaver, både kommunale, regionale og statlige. EU-kommisjonen skriver på sin informasjonsside at all tjenesteyting som omfattes av GATS-avtalen (General Agreement on Trade in Service, se note under) er forhandlingstema i TISA-forhandlingene. Unntatt er internasjonal luftfart, rettsvesen, politimyndighet og forsvar. Se EU-kommisjonens hjemmeside med spørsmål og svar on TISA: http://ec.europa.eu/trade/policy/in-focus/tisa/questions-and-answers/

Offentlige oppgaver er unntatt hvis de er heloffentlige.

EU-kommisjonens dokument viser også at offentlige oppgaver, eller offentlig tjenesteyting som det nå kalles, er unntatt i forhandlingene. Offentlig tjenesteyting kalles «exercise of governmental authority» i avtaleutkastene. Offentlige oppgaver er de oppgavene som utføres av offentlig myndighet. Det er oppgaver som ikke utføres av kommersielle aktører eller andre, i konkurranse med en eller flere tilbydere. Med andre ord, oppgaver som er heloffentlige og utføres bare av offentlig myndighet, eller hos oss, kommunen, skal ikke forhandles i TISA-forhandlingene. Spørsmålet er hvilke oppgaver på Nesodden utføres ikke bare av offentlig myndighet, men også av andre, enten private, frivillige eller ideelle. Disse oppgavene kan bli gjenstand for forhandlinger i TISA. Noen eksempler er Rudolf Steiner skolen, bemanningsbyråer ved Nesoddtunet og i hjemmetjenesten. Det brukes også andre tilbydere innenfor assistanseordninger og barnevern, rus og psykiatri. Innenfor miljøtjenester har levering av sommervann og renovasjon private eller andre driftere.

Spørsmålet om disse tjenestene kan bli utsatt for konkurranse og i hvilken grad er ikke besvart. Men teksten hos EU-kommisjonen er klar: Hvis en del av et område, f.eks. miljøtjenester, driftes av en ikke-offentlig tilbyder, kan hele området bli gjenstand for forhandlinger og omfattes av krav til konkurranseutsetting.

Regjeringen er uklar

Etter flere forsøk har FrP, Rødt og SV besvart Nesoddpostens spørsmål om konkurranseutsetting av kommunale oppgaver sett i lys av TISA-forhandlingene. Truls Wickholm fra AP svarer at det «ikke ser ut til å være enighet om de. https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/handel/tidligere-nyhetsbrev/tisa-forhandlinger/id2341665/#omfattes4 Her står det blant annet: «Ingen av Norges handelsavtaler tvinger myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Det vil heller ikke Tisa gjøre.» » AP har derfor ikke besvart spørsmålene, men uttrykker usikkerhet om hva som egentlig forhandles.

Nesoddposten forstår at Wickholm kan få dette inntrykket. Det er for Nesoddposten også umulig å være sikker. Nesoddposten mener Regjeringen er uklar og lite tydelig. Det er viktig å understreke at dokumentet fra Regjeringen beskriver Initial offer, det første tilbudet. Dette er hva Regjeringen har tilbudt. Regjeringens åpningstilbud er starten, ikke resultatet og gir ingen garanti for resultatet av forhandlingene.

Forhandlingene er hemmelige

Vi kjenner ikke hva andre land har krevet. I forhandlinger må Norge gi og ta. Siden forhandlingene er hemmelige (Lekkasjer har kommet via Wikileaks og andre har påpekt det alvorlige i omfanget av tjenester det forhandles om) gis vi ikke anledningen til å vite det uten å gå inn i Wikileaks. Det er Regjeringens oppgave å informere, men til tross for krav fra fagbevegelsen og organisasjoner, offentliggjøres ikke forhandlingene eller innholdet. Regjeringen slapp åpningstilbudet etter mye press.

Regjeringen henviser i sitt åpningstilbud til WTO document MTN.GNS/W/120, dated 10 July 1991. Se: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/handelspolitikk/tisa_131115.pdf   På side 22 i dokumentet står undervisning. Der er grunnskoleundervisning unntatt forhandlinger, men ikke mht til stiftelser eller andre godkjente tilbydere, samt at det kommer an på resultatet i de horisontale forhandlingene. Vi har en grunnskole som driftes av en stiftelse og de horisontale forhandlingene er hemmelige. Vi vet derfor ikke hvordan situasjonen blir for skole. Eller spesiell opplæring som også omtales.

Hvis Norge undertegner avtalen vil den tvinge kommunene til å godta konkurranse på offentlige oppgaver hvis en kommersiell aktør krever det.

Hva sier partiene? Ved tre av dem.

Alle partiene på Nesodden fikk spørsmål om konkurranseutsetting av kommunale oppgaver. Kun fire partier har besvart henvendelsen. SV og Rødt vil forsvare fellesskapsløsningene som kommunen utfører og vil gå i mot konkurranseutsetting. FrP har som politikk at brukerne får det best mulige tilbudet for best mulig pris og ønsker konkurranseutsetting. Hans Birger Nielsen (FrP) er klar på at friheten for enkeltmennesket er den grunnleggende verdien hos FrP og ønsker derfor fritt brukervalg. Christensen (R) og Hintze Holm (SV) mener at kommunen bør drifte i hovedvekt alle tradisjonelt kommunale oppgaver, men gjør unntak for ideelle aktører og private barnehager. AP unnlot å svare fordi det syntes som det var uenighet ved underlaget om TISA mellom Nesoddposten og departementene/Regjeringen. Nesoddposten mener at når Regjeringen unnlater å informere er det ekstra grunn til å være på vakt.

På spørsmålet om hvilke offentlige oppgaver som driftes helt eller delvis av private vikarbyråer, bemanningsbyråer e.l., kunne ingen svare, mens Rødt vet at kommunen hadde brukt 149 millioner de første ni månedene av 2015.

Kommunestyrets arbeidsgiveransvar

På spørsmål om hvordan kommunens politikere kan utøve sitt arbeidsgiveransvar for å styre arbeidsgiverpolitikken innenfor områdene undervisning, pleie- og omsorg og miljøtjenester i den retningen SV og Rødt ønsker fremhevet både Hintze Holm og Christensen arbeidstakerne og arbeidsgiverorganisasjonene som viktige aktører. Begge mener at kommunestyret bør ta sitt arbeidsgiveransvar mer alvorlig.

Det er prisverdig isolert sett. Det hindrer imidlertid ikke at TISA-avtalen kan føre til økt konkurranseutsetting i kommunalt område på Nesodden. Sett i lys av overnasjonale handelsavtaler, så er det Regjeringen som er den rette adressat for en arbeidsgiverpolitikk som demmer opp for mulige konkurranseutsettinger. KS har gjort en henvendelse til Regjeringen, men synes heller ikke å gripe fatt i hemmeligholdet eller det faktum at det som forhandles av alle land, og som alle land kommer fram til, vil bli resultatet.

Lokal trussel – snille eller uvitende politikere.

Nesoddposten mener Regjeringens, den tidligere rødgrønne og den nåværende blå, manglende åpenhet er en trussel mot lokaldemokratiet. Det er svært forstålig at mange lokalpolitikere ikke vet mye om TISA og eventuelle konsekvenser for lokal handlefrihet. Det kan også være grunnen til at de øvrige partiene, H, V, MdG og KrF ikke har svart. TISA-spørsmålet var også det spørsmålet som voldte ordførerkandidatene mest hodebry under intervjurunden før valget.

Det er imidlertid bekymringsfult at Rødt og SV, som sier de vil forsvare kommunale oppgaver, ikke har en politikk som hindrer at overnasjonale handelsavtaler griper uønsket inn i kommunalt område. Begge partiene ser tilstedeværelsen av ideelle organisasjoner men problematiserer ikke at det er nettopp elementet som åpner for konkurranseutsetting i TISA-forhandlingene. Rødt og SV har heller ikke skissert en strategi som hindrer inngrep i kommunal sektor. Vet de også for lite? Nesoddposten mener det er forunderlig og alvorlig at ikke landets kommunepolitikere er interesserte i forhandlingenes innhold og krever åpenhet eller en full stans i forhandlingene så lenge de er hemmelige.

Det faktum at vi har private barnehager, private og ideelle innenfor pleie- og omsorg og skole, gjør disse områdene utsatt for konkurranse innenfor et eventeult avtaleverk i Tisa. Å lukke private barnehager, skoler for å gjøre en sektor heloffentlig og trygge den mot konkurranseutsetting, er vanskelig og vil nok ikke være en god løsning. Skal man virkelig hindre det bør kravet fra en unison kommunesektor være åpenhet i forhandlingene og eventuelt å avslutte forhandlingene. Intet mindre.

Så spørs det om politikerne vil fortsette med å være snille eller om de vil se det som nødvendig å ta et grep for en framtidsrettet politikk for velferdsstaten og kommunale oppgaver.

Note: General Agreement on Trade in Services (GATS) (Wikipedia:) er en av traktatene som er inkludert i WTO. Vilkårene i traktaten ble formulert i uruguayrunden og var inkludert i Marrakesh-avtalen som ble signert den 15. april 1994. Traktaten trådde i kraft fra 1. januar 1995. Formålet med traktaten er å utvide det multilaterale handelssystemet til servicenæringen på samme måte som General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) hadde åpnet for økt internasjonal handel. Alle medlemmer i WTO har signert GATS. WTO prinsippet Most favoured nation (MFN) gjelder også for GATS. Medlemmer kan få midlertidige unntak fra prinsippet.

For Velferdsstaten: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=128373

Tidligere artikler i Nesoddposten: http://www.nesoddposten.no/handelsavtale-hva-kan-problemet-vaere/#more-2391

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

One thought on “Har vi for snille og greie politikere? Er framtida til salgs?

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: