Du er her
Hjem > Forsiden > Har Nesodden kommune og fylkesmannen forbrudt seg mot grunnloven. Del 2: Påklage til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Har Nesodden kommune og fylkesmannen forbrudt seg mot grunnloven. Del 2: Påklage til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Oppsummering av det som til nå har skjedd i saken: Klage på Nesodden kommunes politiske og administrative ledelse ble sendt tilFylkesmannen i Oslo og Akershus den 19.1.2015 og avvist den 15.5.2015.

Fornyet klage ble stilet til neste klageinstans som er Kommunal Departementet. Påklagen til Kommunal Departementet  ble så på ny behandlet av fylkesmannen, men avvist i Kommunal Departementes navn. Begge disse aviste klagene er undertegnet av samme saksbehandler(!) Klagen til Kommmunal Departementet  tok tross purring 3/4 år å behandle. Nå går saken til Stortinget.

Her er klagen til Kommunal departementet. Klagen til Fylkesmannen ble publisert i Nesoddposten 12.2.2016.  

Nesodden 30 .05.2015

Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo

Ad vår klage 29.01.2015 til Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedr. utilbørlig fremferd av Nesodden kommunes politiske ledelse og administrasjon . Fylkesmannens avvisning av klagen, meddelt i brev datert 15.05.2015, mottatt 21.05.2015. Kopi vedlegges, bilag 1.

Påklage:
Med henvisning til ovenstående påklages herved Fylkesmannens avvisning til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Vår påklage begrunnes med at Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig saksforståelse, såvel når det gjelder vår faktabaserte og dokumenterte saksfremstilling, innholdet i Nesodden kommunes ferdig utformede ERKLÆRING, bilag 2, med uforbeholdent krav om vår underskrift, samt ord og innhold i veglovas §§ 5 og 54. Kopi av vår klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus følger vedlagt, bilag 3.
Rådmannen i Nesodden kommune påberoper at han på forhånd har fått Fylkesmannens godkjennelse for kommunens disposisjoner. I så fall forstår vi at saken kan fremstå som vanskelig for Fylkesmannen. Vi fastholder vår fremstilling av saken og vil presisere følgende:

1) Den tilsendte ERKLÆRING fra Nesodden kommune er formulert på en måte som gjør at vi hjemmelshavere i Birkeveien vil overdra deler av vår eiendom vederlagsfritt til Nesodden kommune. Kfr. vedlagte kopi av ERKLÆRING, spesielt der det fremgår at vår underskrift uforbeholdent gir Nesodden kommune en disposisjonsrett som: ”kan ikke slettes uten samtykke av Nesodden kommune ”.

Med andre ord og i realiteten en vederlagsfri overdragelse av eiendom, siden disposisjons- eller råderett er innholdet i eiendomsretten. Hva skal man med en eiendom man ikke kan disponere eller råde over? Det er sidearealene på begge sider av veien det siktes til og begrunnelsen er, i følge korrespondanse med kommunen, angivelige problemer med brøyting, fare for ulykker og vanskelig fremkommelighet for større kjøretøyer.

Til dette er å si:

1) Birkeveien er kort og ender i en bom og en snuplass. Selv den gang (før 1999) da veien var en smalere grusvei, hindret dette aldri fremkommeligheten for større kjøretøyer. Ulykker har aldri forekommet og kommunen har i mer enn et halvt århundre stått for vedlikehold av belysning, brøyting og sandpåstrøing, helt problemfritt. Veien eies av hjemmelshaverne på begge sider, har fartsdumper og trafikken er meget beskjeden. Sidearealene til veien, som kommunen krever å få overta vederlagsfritt, er der for å sikre at eiernes gjerde, mur, beplantning etc. ikke skal raseres. Det er ikke naturlig at råderetten over sidearealene skal overføres til kommunen. Da kan nettopp det vi verner oss i mot, komme til å inntreffe. Vi snakker her om vårt levevis, vår personlige eiendomsrett, våre økonomiske verdier, som vi for en ikke ubetydelig del har nedlagt i veien og sidearealene.

2) Fylkesmannens anførsler og henvisninger til forvaltningslov og andre offentlige bestemmelser har ingen anvendelse i foreliggende sak. Disse kan ikke bortforklare at kommunens krav til hjemmelshaverne om å undertegne den tilsendte ERKLÆRING, med trussel om ikke å brøyte kommende vinter i fall kravet ikke etterkommes, er for det første et utilbørlig press.For det annet er det i realiteten et enda utilbørligere forsøk på å omgå hjemmelshavernes grunnlovsfestede rett til full økonomisk erstatning ved avgivelse av disposisjonsrett (råderett, bruksrett) over grunn til offentlig bruk. Ved å sikre seg sidearealene vil kommunen samtidig sikre seg veien i mellom uten påbudt økonomisk motytelse. Vi viser til Grunnlovens § 105 som påbyr at hvis noen må avgi løsøre eller fast eiendom ”til offentlig brug” har vedkommende krav på full økonomisk erstatning.

3) I skjerpende grad taler kommunens ufullstendige og villedende påstander i korrespondanse og dagspresse om ordlyden og innholdet i veglovas §§ 5 og 54. Her vises til vedlagte klage til Fylkesmannen for nærmere påvisning vdr. dette punktet. Det er i denne sammenheng Nesodden kommunes rådmann trekker inn Fylkesmannen som betryggende alibi for kommunens fremferd.

4) Slik saken står finner vi det berettiget å vise til en plenumsdom av 27. januar 1976 i Høyesterett, den såkalte skjellsettende Kløfta-dommen, der Høyesterett dels på grunn av feil lovanvendelse og dels på grunn av utilstrekkelige domsgrunner, opphevet et overskjønn som gjaldt fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon. Dommen, som nettopp omhandlet og bekreftet ordlyden i Grunnlovens § 105, rammet og satte tilside også loven om erstatning ved ekspropriasjon fra 1973. Det er mange og store likhetstrekk mellom Kløfta-dommen og vår sak.

5) Interessant er det også å sitere tidligere rektor ved UiO, professor dr. juris Johs Andenæs, der han i sin fagbok, utgitt i utallige opplag, skriver i ”Statsforfatningen i Norge”, følgende: ”Grunnloven er den høyeste rettskilden vi har. I forfatningsretten er den også den sentrale. At den er den høyeste rettskilde, vil si at andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Med et latinsk uttrykk sier en gjerne at Grunnloven er lex superior (høyere lov) i forhold til bestemmelsene av annen art. Er f. eks. en bestemmelse i en lov eller provisorisk anordning grunnlovstridig, er den ikke bindende. Vil en forandre eller gjøre unntak fra Grunnloven, kan det bare skje i de særlige former som Grunnloven selv foreskriver for dette…..”. En rekke av våre mest anerkjente jurister har uttrykt seg helt på linje med professor Andenæs.

6) Et enstemmig Høyesterett i plenum (17 dommere) har bekreftet Andenæs og uttalt (1976) at ”hvis det var tvil om hvordan en lovbestemmelse skulle forstås, hadde domstolene rett og plikt til å anvende loven på den måten som best harmonerte med Grunnloven”. Følgelig: enstemmigheten var massiv om at bare i de sjeldne enkelttilfeller der meningen i teksten er uklar, rotete, selvmotsigende, skal den utredes, klargjøres, ellers ikke.

Som det fremgår underkjenner professor Andenæs den praksis Nesoddens kommuneledelse anvender med å fortolke et annet innhold inn i veglovas paragrafer ved å vri og vrenge på ordene eller elliminere hele setninger. Dermed lages en ny og annerledes lov. Den slags er i strid med vår høyeste rettskilde. I norsk demokratisk forfatning er det utelukkende ”folket ved Stortinget” (§ 49) som har mandat til å lage eller forandre lover. Uansett hva kommuneledelsen har anført i anledning brøytesaken, er det en ugjendrivelig kjensgjerning at kommunen i kraft av en omforenet ordning har brøytet problemfritt i mange 10-år. I veglovas § 54 presiseres det uttrykkelig at ”Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne”.

Fylkesmannen gjør et poeng av at Nesodden kommune ikke driver ”fullt vedlikehold”, men bare ”vintervedlikehold”. Til dette er å si at i veglova skiller ingen paragrafer mellom sommer eller vinter, ”fullt” eller ”delvis” vedlikehold. Opprinnelig og frem til helt nylig gjorde Nesodden kommune heller ikke det, siden vedlikehold er en beskjeden motytelse sammenlignet med omkostningene tomteeierne påtok seg ved å finansiere veiene og deler av den øvrige infrastruktur; kfr. nærmere om dette i vår vedlagte klage til Fylkesmannen.

En tydelig utglidning har funnet sted i den senere tid, også når det gjelder belysning, som følge av en lumsk taktikk fra kommunen med innføring av lovfremmede begreper som ”ekstratjenester” og ”vintervedlikehold” overfor nye generasjoner på Nesodden. En taktikk i tråd med den som er påvist foran med kommunens ERKLÆRING. Forøvrig vil vi igjen presisere innholdet og formuleringene i veglovas §§ 5 og 54. Det er på høy tid å få slått fast at kommunens vedlikeholdsplikt gjelder året rundt og er ikke til å komme utenom.

Uansett hva Fylkesmannen viser til av anordninger, fastslår Veglova ugjendrivelig at kommunen har påtatt seg et ansvar som den plikter å videreføre. Anordninger på lavere nivå overstyrer selvsagt ikke lovene, i vårt tilfelle veglova, men også anordninger kan eventuelt finnes å være i strid med denne loven.

Nesodden kommunes administrasjon går usedvanlig langt med hensyn til å mistolke lovparagrafer til egen fordel. Fylkesmannen har ubetinget ved sin godkjennelse påført seg et problem som nekter å forsvinne. Med henvisning til den ovenfor anførte plenumsdom i Høyesterett av 27. januar 1976 og referatet fra professor Andenæs ”Statsforfatningen i Norge”, kan vi ikke se at Fylkesmannen har grunnlag for å bagatellisere kommunens forsøk med den tilsendte ERKLÆRING, på å omgå § 105 i Grunnloven, som påbyr full økonomisk erstatning når personlig eiendom avgis ”til offentlig brug”.

Først etter vår tilrettevisning har kommunen i brev (og i praksis) gått tilbake på trusselen om ikke å brøyte, men har i to brev med noen måneders mellomrom insistert på å fortsette innhentingen av underskrifter på den omtalte ERKLÆRING. Det var disse utspillene, som sammen med ordlyden i kommunens meget spesielt formulerte ERKLÆRING, førte til vår beslutning om å klage forholdet inn for Fylkesmannen. Vi har vanskelig for å se at forvaltningsloven eller andre bestemmelser skal kunne overstyre Grunnloven.
Derfor forbauser det også at Fylkesmannen, med hensyn til det kommunale vedlikeholdet av det private veinettet gjennom tre kvart hundre år, ikke ser at forpliktelsen inngår i en omforenet ordning, som i utgangspunktet er forankret, nettopp slik Fylkesmannen skriver, ”i kommunens private autonomi, det vil si kommunens privatrettslige selvbestemmelsesrett”.

Og videre skriver Fylkesmannen at ”Kommunens handlingsgrunnlag skiller seg i prinsippet ikke fra hva private kunne ha gjort i tilsvarende situasjon….”. Helt enig, men kommunens handlinger i dag skiller seg i praksis, slik det tydelig fremgår, fra selve prinsippet i to klare henseender:
1) Kommunen bryter ensidig og på et vilkårlig valgt tidspunkt den omforente, langvarige og lovregulerte ordningen under påskudd av fiktive brøyteproblemer. 2) Under den påfølgende korrespondansen og i dagspressen fører kommunen så vel hjemmelshaverne som folk for øvrig bak lyset, ved en ”kreativ” referanse til §§ 5 og 54 i veglova, der man i begge tilfeller eliminerer setninger som viser at kommunens handlinger er lovstridige.

Vi finner det direkte kritikkverdig at Fylkesmannen unnlater å kommentere og dernest heller ikke tar til følge våre anførsler vedr. kommunens ERKLÆRING, likesom kommunens ”feilsiteringer” av paragrafene i veglova åpenbart synes å være i sin fulle orden. I motsetning til Fylkesmannens saksbehandling, er det vår ærbødige anmodning at de foreliggende saksforhold må bli vurdert i henhold til Grunnlovens § 105 og veglova av 1963, paragrafene 5 og 54.

Vår påstand:
• Det bør reageres skarpt på Nesodden kommunes kritikkverdige og lovstridige metoder i den hensikt vederlagsfritt å tilegne seg deler av hjemmelshaveres eiendom.
• Av hensyn til hjemmelshavere, som i god tro er kommet i skade for å ha undertegnet kommunens ERKLÆRING, bør kommunen pålegges å makulere disse.
• Nesodden kommune plikter å viderføre lovpålagt helårs vedlikehold (herunder belysning, brøyting, strøing etc.) jevnfør veglovas §§ 5 og 54.
• Som følge av Fylkesmannens indirekte innrømmelse av på forhånd å ha godkjent kommunens disposisjoner, og følgelig ikke kan anses å være upartisk, bør avvisningen av vår klage til Fylkesmannen ikke tillegges vekt.
Vi håper at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge større vekt på rettssikkerheten til hjemmelshaverne i henhold til vår norske forfatning enn Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ansett å være berettiget.

Med vennlig hilsen

Grasrotopposisjonen på Nesodden v/ Reidar Gunder Unni Bergman  John Nelsson

 

http://www.nesoddposten.no/har-nesodden-kommune-og-fylkesmannen-forbrudt-seg-mot-grunnloven/

 

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: