Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Francisco Labbé García . Virksomhetsleder ved Blå Kors Rehabilitering Østråt på Nesodden.

Intervju med Francisco Labbé García . Virksomhetsleder ved Blå Kors Rehabilitering Østråt på Nesodden.

 

Det første som slår meg når jeg kommer inn på Østråt er hvilken fantastisk beliggenhet rehabiliterings-senteret har. Omgitt av skog og fuglesang ligger eiendommen der med utsikt over Bunnefjorden. Naturen og stillheten som preger stedet er noe virksomhetsleder Francisco vet å sette pris på. Han kommer fra Chile og vet at å ha et arbeidssted i slike trygge omgivelser ikke er en selvfølge.

–I mange deler av verden og i deler av Oslo er den trygghet vi har her ikke en selvfølge, sier han.

Francisco Labbé García
Francisco Labbé García

Franciscos stemme er lav og han har en beroligende og god form. Svarene og begrunnelsene han gir på de spørsmål som stilles er gjennomtenkte og troverdige. Intervjueren opplever at han har en personlighet som passer til å arbeide med mennesker som trenger ro. På spørsmål om alder og om han bor på Nesodden er svarene:

-Alderen min er 44 og jeg har bodd på Nesodden 13 av disse årene.  Hvordan det hadde seg at jeg kom hit vil jeg komme tilbake til, vil først si noe om hvor fint jeg synes det er å bo på Nesodden, nærmere bestemt på Fjellstrand, rene luksusen. Å reise til jobben med bussen tar meg 10 minutter gjennom skogen, uten trafikklys, uten trafikk-køer. På bussen har jeg 44 ledige seter å velge i. Tenker da på alle dem som reiser hver dag i fulle busser, trikker og tog.

Jeg har vokst opp i Chile og var som barn det de kalte ”et råttent eple” fordi jeg var veldig aktiv. I 1998 var jeg ferdig utdannet psykolog og begynte å arbeide med de ”råtne eplene”. De ungdommene som var blitt kastet ut av så vel den offentlige som den private skolen fordi de var urolige, krevende og ikke passet inn i systemet.

Startet derfor å jobbe med denne gruppen av barn på CIEC instituttet. Der disse unge ble sett, forstått og hørt i samtale. Åpnet også et psykologisk senter sammen med to andre psykologer og annet helsepersonell. Målet var å gi en helhetlig behandling. Har også vært lærer ved Universitet ”Andres Bello” der jeg underviste studenter som skulle bli psykologer, førskolelærer, gymnaslærere og psyko- terapeuter. Og var også med i et Tv- program om rusforebygging rettet mot familier.

Da jeg kom til Nesodden begynte jeg å jobbe i kommunen som personlig assistent, fikk deretter stilling i Oslo kommune på EXIT: Rusmiddel-etatens tilbud for unge mennesker med rus problemer. I 2010 ble jeg ansatt som ledende miljøterapeut med langtids-rehabilitering på Østråt og fikk i 2013  virksomhets-leder stilling her.

Hvorfor valgte du å søke stilling i Blå kors?

-Pga av Blåkors langtids perspektivet i rehabiliteringen. Etter at en person har brukt de siste 20 eller flere år i aktiv rus, er noe av det viktigste dette mennesket trenger faktisk tid. Tid til å avruse seg, tid til å stille seg de meget nødvendige eksistensielle spørsmålene. Hvem er jeg ellers uten å være den som ruser seg. Personen trenger tid til å gjenopprette kontakt med sin indre verden, med sine følelser, kontakt med sin familie, og begynne å arbeide med det livet som er blitt satt på vent pga rusmisbruk. Alt dette tar tid, gjerne lang tid. Blå Kors sitt motto er «i sentrum står et menneske», dette omsettes i praksis ved å ha full fokus på å møte og bistå den enkelte i sitt tempo og på sitt nivå. Rehabiliteringen skal skje i den enkeltes takt og som jeg bruker å si, Østråt skal ikke gjøre rehabiliteringen men vi skal sørge for at rehabiliteringen er tilgjengelig for den enkelte til enhver tid.

Det er 28 beboere og 20 ansatte som jobber på Østråt. Har disse 20 ansatte hele stillinger? Og hvilke faggrupper er representert i behandlingsteamet?

-Det er 17.6 årsverk. Vi har ansatt både sosionomer, barneverns-pedagoger, vernepleier, sykepleier og miljøarbeidere. La meg få si at de som jobber her er genuint engasjert i det arbeidet de gjør for og med beboerne.

Er det mange av de ansatte som bor på Nesodden?

-De fleste bor her.  (Det er jo riktig bra for skatteinntektene, tenker intervjueren.)

Og dere har fullt belegg av beboere nå?

-Ja

Ser du noen utviklingsmuligheter for det rehabiliterings-tilbudet dere tilbyr?

-Østråt har potensiale til å bli det beste  langtids- rehabiliterings tilbudet i landet pga  den bevissthet som ligger bak det helhetlige rehabiliterings- forløpet  vi har. De arealmessige utviklings-mulighetene er også store her. Over 20.000 kvm tomt samt ca. 2300 kvm bygningsmasse. Østråt er blitt bygd ut med rehabilitering i tankene. På hvordan en progresjon i rehabiliteringen kan hjelpe beboere å bli best mulig integrert i samfunnet. Fra inntaksavdeling til kollektiv hus og så til leilighetene.

Hvordan fungerer en dag hos deg?

-Først en gyllen halvtime for meg selv på kontoret, så rapport kl.8.00.  8.30 har vi morgenmøte med beboerne. Det er mye administrativt arbeid, men jeg prøver å prioritere mye tilstedeværelse og samtale med beboere og de ansatte. Jeg vil ikke være en fjern og usynlig leder.

To dager i uken får våre brukere tilbud om meditasjon. Så får alle beboere NADA-behandling så mye og så ofte de vil. NADA-behandling er et program som ble utviklet i USA for personer med problemer knyttet til rusmisbruk. NADA står for National Acupuncture Detoxification Association. NADA’s akupunkturprogram er et forenklet standardisert øreakupunktur-program, som er blitt utviklet over lang tid igjennom kontrollerte studier. Studiene har vist at dette programmet ikke bare er nyttig i forhold til fysiske og psykiske plager, men også for selve prosessen i den lange rehabiliteringens som de fleste med rusmisbruker-bakgrunn og psykiske forstyrrelser trenger. (http://www.nada-norge.no/).

Utfordringer og muligheter i jobben.

-Det er nå viktig å få den politiske viljen i havn for fortsatt drift. Vårt tilbud om langtids- rehabilitering er det få av i Norge. Det er viktig at politikerne forstår at for en person med 20 års rusavhengighet tar det tid å kvitte seg med avhengigheten. Beboere selv sier at de trenger tid til å komme tilbake til seg selv, til rutiner, til en vanlig døgnrytme. Rehabilitering krever ofte flere forsøk, det finnes ingen kvikk fiks.

Hva betyr mest for deg?

-Å ikke gi opp. Tro på at der det er vilje er det vei.

Hva er så dine forslag når det gjelder bok, film og musikk?

-Jeg leser stor sett fagrelaterte bøker og det gjør det vanskelig å anbefale kun én. Akkurat nå leser jeg en bok som heter «In the Realm of Hungry Ghosts» av forfatteren Gabor Maté, MD. Boken gir et nytt blikk på personen bak rusmisbrukeren og dermed nye måter å behandle disse på.

Når det gjelder film anbefaler jeg en gammel film som heter: «What Dreams May Come» Den filmen handler om kjærlighet, om ikke å gi opp.

Det er utrolig vanskelig å anbefale kun et album, men om jeg må det så ville jeg anbefale den tyske trompetist, Nils Wülker med sin plate Up (2015).

Vi er da kommet til historien om hvordan du kom hit til Nesodden.

-Jeg har alltid ønsket å se verden og var 32 år da jeg bestemte meg for å bryte opp, sier Francisco. I 2003 sa jeg opp jobbene mine, solgte alt jeg eide og kjøpte «one-way» flybillett til Paris. Var der en uke og gikk så mye i den byen at jeg fikk krampe i beina. Dro så til Nederland og var der en uke. I Nederland var det en venn av meg som sa at jeg burde reise til Norge.  Så reiste jeg hit på nasjonaldagen deres den 17 mai.  Og ble deretter med en bekjent til Nesodden. På Hellviktangen møtte jeg en fantastisk svensk dame jeg raskt flyttet sammen med. Så ble det bryllup og jeg har siden bodd her på Nesodden. Mao: The great story of love.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: