Du er her
Hjem > Forsiden > TISA: Nesodden kommunestyre med markeringspolitikk uten effekt

TISA: Nesodden kommunestyre med markeringspolitikk uten effekt

Bedre velferdspolitikk i EU-parlamentet enn i Nesodden kommunestyre? Det ble 3. februar fremmet forslag i EU-parlamentet om unntak for offentlig tjenesteproduksjon i TISA-forhandlingene. Nesodden kommunestyre har behandlet TISA men snakker kommunestyret med andre enn seg selv?

Nesoddposten stilte spørsmål sist uke: Har vi for greie og snille politikere? Er framtida til salgs? http://www.nesoddposten.no/har-vi-for-snille-og-greie-politikere-er-framtida-til-salgs/. Artikkelen hevder at vi har snille og kunnskapsløse politikere som ikke gjør noe med mulige konsekvenser av pågåede forhandlinger rundt TISA-avtalen.

Rødt har fremmet interpellasjon

Rødt har kommentert oppslaget i et leserbrev i dagens nettavis. Det er bekymringsfullt at partiet tydeligvis vil så vel, men fremdeles framstår som kunnskapsløse og altfor snille. Geir Christensen er enig i at Rødt har gjort for lite/vært for passive i forhold til TISA-forhandlingene og beskriver hva lokalpartiet har gjort. Partiet har bl.a. fremmet en interpellasjon i kommunestyret som delvis ble vedtatt mot Høyres og FrPs stemmer. Interpellasjonen kan best beskrives som markeringspolitikk uten effekt og uten tilstrekkelig kunnskap. Og et helt kommunestyre maktet ikke å gjøre interpellasjonen bedre.

Interpellasjonen berører viktige tema men unnlater å sørge for oppfølgingen

I tillegg er det stillt fire spørsmål direkte til ordfører uten at det er tydelig hva hensikten er med det. Ordførers rolle er viktig, men det er kommunestyrets flertall som har det overordnede ansvar. Ordfører skal utad handle på vegne av kommunestyret og ikke uavhengig av kommunestyret. Det kan se ut som om hensikten var å henge ordføreren, men det blir ikke bedre resultater av slikt.

Interpellasjonen: Markeringspolitikk uten effekt

Interpellasjonen omhandler TISA-forhandlingene i forhold til Nesodden kommune og uttrykker motstand mot tvisteløsninger som gir selskap rett til å gå til søksmål mot stater i spesialopprettede domstoler. Kommunestyret bekrefter at tvister skal løses gjennom nasjonal rett bygd på nasjonale lover. Vel og bra, men det står ingenting om hvordan kommunestyret har tenkt å angripe utfordringen med hensyn til TISA-forhandlingene. En instruks fra kommunestyret til ordfører til videre handling for å hindre overnasjonale tvistedomsstoler mangler. Regjeringen leser ikke kommunestyrets protokoller, og om de så skulle gjøre, vil Regjeringen garantert ikke legge vekt på hva Nesoddens kommunestyre mener. Bare markeringspolitikk fra kommunestyret altså.

Godtroende kommunestyre

Interpellasjonen uttrykker videre motvilje mot avtaler hvor man ikke kan ha mulighet for å ombestemme seg: «Nesodden kommunestyre er i mot avtaler som hindrer reversering av privatisering og konkurranseutsetting.» Her er det fremdeles gode hensikter, men kunnskapen mangler. TISA-forhandlingene åpner ikke for at man ombestemmer seg eller trekker tilbake tilbud når forhandlingene er undertegnet. Man skal huske at TISA-forhandlingene har kommet i gang uavhengig av Verdens Handelsorganisasjons (WTO) rammeverk fordi WTO-forhandlingene i Doha brøt sammen. Sammenbruddet ble foranlediget av at mange land ikke ville godta så bred og omfattende privatisering som foreslått før de hadde eget lovverk og rammeverk på plass. De 48 landene som nå forhandler om TISA forhandler sammen alene utenfor WTO fordi de ikke fikk viljen sin i Doha-runden (innenfor WTO) når det gjaldt utvidet grad av privatisering og konkurranseutsetting. De 48 forhandlerne er noen av verdens rikeste land, OECD-landene, og viktige aktører på verdensmarkedet. At disse 48 landene danner en egen eliteforhandlingsgruppe og holder flertallet av verdens land utenfor minner mer om en gjeng som tyranniserer flertallet i skolegården enn demokratiske forhandlinger mellom likeverdige parter. I så måte er TISA-forhandlingene et alvorlig angrep på WTO og et skritt nærmere den sterkestes rett innenfor internasjonal handel. I seg selv meget bekymringsfullt når det gjelder fordelingspolitikk, fredspolitikk eller mulighetene for lokal og nasjonal styring og selvstendighet. Det framgår ikke hva Rødt eller kommunestyret har tenkt å gjøre med disse utfordringene. Det framstår noe blåøyd at det ser ut til at kommunestyret tror det blir tatt hensyn til når det uttrykkes motvilje.

Ønsker åpenhet, men til hvilken nytte?

Videre står det å lese at «Nesodden kommunestyre ber Regjeringen vise åpenhet og at avtalen konsekvensutredes og legges ut til grundig debatt før vedtak fattes.» Viktig, hvordan følges det opp? Hvordan ser kommunestyrets henvendelse til Regjeringen ut og hvordan ble henvendelsen besvart? Punktet unnlater dessuten å problematisere at åpenhet, konsekvensutredning og debatt er spill for galleriet etter at en eventuell avtale er undertegnet og nye forhandlingstema fremmes. Etter undertegning vil fremtidige forhandlingsresultat være bindende og om forhandlinger er åpne eller ikke, om de konsekvensutredes og debatteres, er helt uten betydning.

KS – Kommunenes Sentralforbund med ullent vedtak.

Sist, men ikke minst, støtter Nesodden kommunestyre vedtak fattet i Kommunenes Sentralforbund (KS) hovedstyre 22 juni i fjor. Vedtaket i KS omhandler forhandlinger mellom EU og USA, se: http://www.ks.no/globalassets/vedtak-h-sty-22062015-sak-15_45-kommunalt-handlingsrom-og-forhandlingene-om-ttip-og-tisa.pdf?id=43104

Ord som brukes er KS «støtter CEMR, forventer at , ber og anmoder Regjeringen» …osv. Nesoddposten forventer mer av KS som kommunenes sentralorganisasjon med et stort administrativt apparat og formodentlig mye kunnskap. -Som her glimrer med sitt fravær eller driver KS’ hovedstyre spill for galleriet? I dette vedtaket finnes ikke tydelige strategier eller handlingsplaner for å beskytte offentlig, norsk velferdsproduksjon og kommunalt selvstyre og demokrati. Vedtak med forventninger og anmodninger fører ikke til strukturelle endringer i prosessene i overnasjonale handelsavtaler.

KS vil fortsatt benytte mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester for forhandlinger. Disse mulighetene er de samme som gjelder innenfor EØS-avtalen.

Kommunestyret og KS utmerker seg på denne måten med å gjøre få eller ingen tiltak som gir effekt med hensyn til TISA-forhandlingene. Om det skyldes at saksfeltet er omfattende å sette seg inn i, om politikerne har for mye tidspress eller ikke prioriterer realpolitikk, skal være usagt, men muligheter for påvirkning finnes.

Å mene er å gjøre

Hvis kommunestyret på Nesodden virkelig mener noe med markeringen, vil en naturlig oppfølger være å kommunisere til Regjeringen og ansvarliggjøre Regjeringen. Videre kan det delegeres til ordfører å ta initiativ til å samle andre kommunestyrer i Norge til en felles strategi overfor Regjeringen. Bruk gjerne KS som felles organisasjon. Uansett kan hvert parti samarbeide med andre partier om felles handlingsforslag mot TISA i kommunestyrene i hele Norge. Bakgrunnen som skaper behov for alt dette arbeidet er at:

  • TISA-forhandlinger er hemmelige og dokumentene holdes hemmelige i fem år etter avtalesignering,
  • TISAs framtidige forhandlingsresultat bindes opp av dagens avtaleinngåelse,
  • TISA-tilhengere ikke kan dokumentere fordeler ved en avtaleinngåelse,
  • TISA-forhandlingene ikke er begrenset til ett eller flere tydelige og omhyggelig utvalgte områder, men omfatter tjenester untatt er internasjonal luftfart, rettsvesen, politimyndighet og forsvar. Spørsmålet om hvilke tjenesteområder det forhandles om, er ikke besvart.

EU-parlamentet behandler sak om å unnta velferdstjenester

Det kommer imidlertid positive meldinger fra EU-parlamentet hvor det 3. februar ble fremmet et forslag om å unnta velferdstjenester fra TISA-forhandlingene. Se: http://www.epsu.org/IMG/pdf/PRESS_RELEASE_-_Safeguard_of_public_services_set_as_red_line_in_EU_trade–.pdf Hos oss er det slik at EU-lov fort blir norsk lov, men det er viktig å huske at EU alene ikke bestemmer hvilke tjenesteområder som skal forhandles. EU er ikke størst og mektigst i denne sammenhengen så resultatet av forslagets sjebne blir det spennende å følge med på.

For de som er interessert i europeisk kommunalpolitikk, se Public Services International (PSI) sidene publiserer på svensk, engelsk, spansk mm.: www.world-psi.org

Inger Johanne Norberg

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: