Du er her
Hjem > Hovedoppslag > Hva nå – kjære venner? Etter offentliggjørelsen i Nesoddposten av grasrotklagene til Fylkesmannen og Kommunaldepartementet

Hva nå – kjære venner? Etter offentliggjørelsen i Nesoddposten av grasrotklagene til Fylkesmannen og Kommunaldepartementet

Som nordmenn, med alt hva det innebærer, har vi nesoddinger nå alvorlig grunn til å være spent på hva den nære fremtiden tilkjennegir for oss om hva det i praksis vil si å være – ja, nettopp nordmenn.

Fra barnsben av har vi fått inn så og si med morsmelken og siden gjennom skole og kirke at vi skal være ærlige og sannferdige, ha tanke og omsorg for medmennesker, vise respekt for lov og rett; med andre ord  bli gangs menneske i det demokratiske samfunnet vi  er  en del av. Som voksne erfarer vi at ikke alle har fått med seg at de skal overholde disse samfunnsviktige normene. Spesielt synes offentlig praksis å gå i bresjen for å kaste vrak på alt dette.

Vi nesoddinger har fått oppleve at politisk er ikke alt som det bør være i kommunen vår. Når vi utsettes for kritikkverdige tiltak fra kommunalt hold, som kan påvises å være i strid med norsk lov, blir vi bryskt avfeid. Den slags saker påfører oss betydelig skade, noe vi lovlydige selvsagt ikke kan akseptere. Under omstendighetene har vi derfor sett oss tvunget til å ta i bruk våre demokratiske rettigheter og klaget forholdene inn for høyere instanser.

Siden rådmannen påberopte at kommunen handlet med forhånds godkjennelse (kanskje oppdrag?) fra Fylkesmannen, tenkte vi først at problemet berodde på svikt hos en tilfeldig person hos Fylkesmannen. Dermed tok vi telefonisk kontakt og ble oppfordret til å oversende en formell klage. Følgelig ble en utførlig og høflig klage med diverse vedlegg sendt Fylkesmannen den 19. januar 2015. Fire mndr. senere etter purring ble klagen avvist.

Bemerkelsesverdig: Ikke med forankring i vårt ankepunkt, som ikke ble kommentert med ett ord, men ut fra et selvfabrikert ankepunkt fra Fylkesmannens egen hånd! Samt henvisning til forvaltningsloven, som er helt uaktuell i vårt tilfelle. Gå inn på Nesoddposten.no og les ankene om igjen.

Avvisningen var undertegnet elektronisk av underdirektør og seniorrådgiver.  Man viste til at avvisningen kunne påklages til Kommunal- og moderniserings-departementet, men måtte oversendes via Fylkesmannen. Merkelig!

Påklage til departementet ble sendt omgående. I denne understreker klagerne uttrykkelig at klagen ikke gjelder vintervedlikehold av privatoffentlig vei, men kommuneledelsens forfatningsstridige insistering på vederlagsfritt å bli overdratt betydelige deler av hjemmelshavernes eiendom ”til offentlig bruk” . Vi anfører både Grunnlovens § 105 og plenumsdommen i Høyesterett av 27. januar 1976, der Staten tapte og Erstatningsloven av 1973 ble satt til side, så langt den var blitt prøvet. Erstatningen skal tilsvare det eieren ville fått ved fri omsetning ”i handel og vandel”, dvs. markedsverdien.

Hvor står saken vår under de foreliggende omstendighetene? La oss si det slik at Fylkesmannens avvisning svekker ikke vår sak. Det er ikke vi som befinner oss i et dilemma og er på defensiven. Våre motparter vil få rik anledning til å kompromittere seg ytterligere og styrke vår sak. Bare det at påklagen til neste  klageinstans  skulle sendes via Fylkesmannen fortjener et utropstegn! Tre kvart år uten svar fra departementet til tross for purring, må være norgesrekord i trenering av en klagesak og bør belønnes med nok et utropstegn! For ikke å si to!! Takk for følget. Fortsettelse neste uke.

Reidar Gunder

 

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: