Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Line Vik, avdelings leder for hjemmesykepleien sone vest.

Intervju med Line Vik, avdelings leder for hjemmesykepleien sone vest.

Intervjueren opplever Line som en kunnskapsrik og reflektert fagperson der latteren kommer lett. På spørsmål om alder, utdannelse og arbeidslivserfaring svarer Line:

Line Vik, avdelings leder for hjemmesykepleien sone vest
Line Vik, avdelings leder for hjemmesykepleien sone vest

-Jeg er i slutten av 40-årene. Håper at 50-årene blir roligere, men tror vel til syvende og sist at det blir som nå,  full fart.  Jeg er både utdannet som adjunkt og sykepleier. Og har jobbet som lærer, styrer i barnehage, mottaksleder ved Kabelvåg asylmottak i Lofoten. 140 beboere med 17 nasjonaliteter. Følte at jeg der fikk brukt alt jeg hadde av ressurser.
Grunnen til at jeg deretter valgte å utdanne meg til sykepleier var de erfaringene jeg fikk ved asylmottaket. Der hadde jeg et godt samarbeid med kommunelegen. Fikk for eks. være med i å bringe pasienter i legehelikopter i storm og stille vær til sykehuset i Bodø. Spesielt husker jeg en fødsel der jeg fikk være med som ledsager. Angrer ikke på også å ha utdannet meg som sykepleier. Var vel også litt lei av da lange rette-bunkene på skolen.

Bor du på Nesodden?

-Ja, bor på Berger, har bodd her siden 2007 og det var den store kjærligheten som førte meg hit. Før det hadde jeg ikke hørt noe om Nesodden. En helt ny verden for meg. Merket meg umiddelbart den fine reiseveien med båten og alle de fine navnene på bussholdeplassene. Og har selvfølgelig fått utførlig forklaring på hvorfor de forskjellige plassene heter det de gjør.
Muligens et unødvendig å spørre om, men  hvorfor valgte du å jobbe på Nesodden, ikke Oslo?
-Ettersom jeg hadde student-praksis i hjemmesykepleien her på Nesodden og trivdes godt med gode arbeidskollegaer, var valget enkelt.

Hjemmesykepleien er organisert i sone øst og vest. Du har ansvar for sone vest. Forskjellen på vest og øst?

-Det er eldre bebyggelse på østsiden og nok også flere eldre mennesker der.
Hvor mange ansatte/hele årsverk har du ansvar for, hvilke yrkesgrupper har du i staben og hvordan er fordelingen kjønnsmessig?
-Det er 40 ansatte og de fleste har hele stillinger. Det er 3 menn og resten kvinner. Menn har jo litt mer muskler når det trengs. Og på de stedene der det ikke er heis får vi hjelp til de tyngste løftene av brannmennene våre. Det gjelder fore eksempel ved  fall. Hos oss jobber det hjelpepleiere, sykepleiere og helsefag-arbeidere.

Hvor mange pasienter har dere og de befinner seg vel over hele vestsiden. Det må bli mye kjøring.

-Ja, folk på vestsiden av Nesodden bor spredt og har mye gammel bebyggelse,  så det blir å kjøre opp og ned, høyt og lavt, egentlig overalt. Vi hadde i 2015  125 pasienter.

Kan du si litt om hvilke arbeidsoppgaver som hjemmesykepleien til enhver tid forventes å kunne håndtere?

-Det er et stort spenn fra de som skal ha hjelp til å komme seg opp om morgenen,  få frokost osv., til de som trenger behandling. Etter samhandlingsreformen blir pasientene fra A-hus nå raskere skrevet ut til kommunene

I Hjemmesykepleien kan en ikke si nei til å ta i mot pasienter siden tjenesten er lovpålagt. Noe som enkelte ganger må være vanskelig. For plutselig må dere stille opp for 10 nye pasienter, hva gjør dere da?

-Blir det for mange pasienter for den bemanningen vi har så har vi en vikarpool som vi kan kalle inn ekstra personale fra. Vil også få nevne at vi samarbeider og  samtaler på tvers av faggruppene. Noe som er  lærerikt, utviklende og viktig. Kreftkoordinator , hverdags-rehabiliterings koordinator samt demens koordinator er også med i dette tverrfaglige samarbeidet, i tillegg til fysioterapeuter og ergoterapeuter . Til slutt vil jeg trekke frem praktisk bistand og vaktmestre som også gjør en viktig jobb!

Hvordan fungerer en dag hos deg?

-Den starter ved 7.30 tiden med det vi kaller stille rapport, der vi leser oss opp på det som har skjedd i løpet av den forrige vakten. Går så igjennom dagens besøk, hva som skal skje på det enkelte stedet. Kjører ut og kommer tilbake ved 12- tiden. Så avleveres en muntlig rapport til kveldsskiftet om hva som er gjort/skjedd.

Noen tanker rundt den arbeids-situasjonen hjemmesykepleien per dags dato befinner seg i?

-Før samhandlingsreformen av 2012 snakket sykehuset om ferdig behandlede pasienter. Nå heter det utskrivningsklare pasienter. Terminlogien har mao forandret seg. I denne språkbruken ligger at behandlingen skal fortsette i kommunen. Eller som det heter i Samhandlings- reformen ”Tjenesten skal utøves på det lavest effektive behandlingsnivå” . Noe som setter store krav til hjemmetjenesten. Vi må nå sjekke diagnose, medisiner, hjelpemidler som skal være på plass og bestille inn utstyr for pasientene. Ergoterapeuter må f.eks. bestille dostol, sykeseng m.m. for dem som trenger det.

Finner du det meningsfullt å jobbe med i all hovedsak syke mennesker?

-Ja, det er i høyeste grad en meningsfull jobb, og hvis man kan være med å gjøre en forskjell for de som trenger oss, så er det bra.

Faglige drømmer om hvordan du som privat vil ha det som gammel?

-Som privat person håper jeg på å bo i et kollektiv med en egen liten leilighet. Alt bør være på ett plan. Det bør også være et felles-areal der en kan ha det sosialt og hyggelig sammen. Og om en måtte trenge mye pleie, at man da kan  få tilbud om omsorgsboliger med døgnbemanning. Men i likhet med de fleste andre eldre mennesker vil jeg nok også ønske å  bo hjemme så lenge jeg kan klare det. Slik at jeg kan beholde det nettverket som er opparbeidet  over et langt

En skal kunne glede seg til å gå på jobb og humor er helt nødvendig!

liv. Og så er det uhyre viktig med korttids-plasser på sykehjem. God ernæring er viktig for eldre mennesker. De skal både ha godt stell og fetes opp for så, hvis de ønsker det, få komme tilbake til hjemmet sitt. Det helhetlige pasientforløpet/ overgangene bør bli så gode som mulig. Dess flere varierte tilbud dess bedre.

Hva betyr mest for deg?

– Familie, jobb og venner må vel bli svaret på det.

 Og da er vi kommet til dine forslag når det gjelder bok, film og musikk

-Jeg velger Frank Aarebrot sin bok ”200 år på 200 sider. En kavalkade over Norges historie etter 1814.” Han forteller vår felles historie på en spennende og informativ måte. Forteller om utviklingen fra bonde-og fisker samfunnet til vårt moderen velferdssamfunn. Og etter å ha lest om Katti Anker Møllers kamp for kvinners rettigheter har jeg blitt en stor beundrer av henne. Mitt valg av film er: ”The teory of everything” Livet til Stephan Hawking. En rørende kjærlighets- og livshistorie. Han holder fast ved håpet. Når det gjelder musikk så har jeg alltid hatt stor glede av  Paul Simon og Sting.

 Til slutt: Har du en morsom historie til Nesoddpostens lesere?

-En kollega av meg gikk inn i feil hus, i nabohuset til den hun skulle besøke. På arbeidslisten hennes sto det at hun skulle lage frokost. Noe hun gjorde, satte på kaffen,  fant frem brød, melk og det som trengtes til en frokost. Så kommer det en eldre herre iført slåbrok  ned trappen fra annen etage. Han ser litt forbauset ut, men synes det er riktig hyggelig med en dame som vil lage frokost til ham. Det blir da kjapt oppklart at min kollega var i feil hus. Noe hun raskt rettet opp, men naboen var uansett glad for besøket og frokosten hun hadde gjort i stand.

Og så kan jeg jo fortelle at i mine første år i Hjemmesykepleien på Nesodden opplevde jeg pasienter som bodde i hytter uten dusj og med utedo. Og at vi på sommertid  fikk opp provisoriske dusjer på veggen så de kunne bli riktig så rene og pene.

Gunhild Gjevjon

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: