Du er her
Hjem > Bøker > Morrison, Tony: Elskede. Oversatt av Mona Lange. Utgitt første gang i 1987.

Morrison, Tony: Elskede. Oversatt av Mona Lange. Utgitt første gang i 1987.

Toni Morrison (egentlig Chloe Ardelia Wofford), født 18.februar 1931 i Lorain, Ohio. Faren var veiarbeider i Ohio. Verken moren eller faren trodde på noen hvite. Ingen ville snakke om fortidens slaveri.

Morrison, Tony: Elskede
Morrison, Tony: Elskede

Morrison tok universitets-utdannelse i 1955, ble lærer, og fraskilt med to barn. Hun ble så redaktør i et forlag og ”begynte å skrive på en roman for å redde livet” som hun sier i et intervju.

Hun har skrevet en rekke romaner med nærgående skildringer av den afroamerikanske/svarte befolkningens liv i USA. I tillegg til forfatter gjerningen er hun også virksom som foreleser, kritiker og forlagsredaktør med afroamerikansk litteratur som spesialitet.

Sammen med Alice Walker, Glory Nayler har Morrison løftet frem og påvist den dobbelte undertrykkelse i det å være sort kvinne i USA

Bakteppe for romanen.

Bakteppe for fortellingen fant Morrison i beretningen om skjebnen til en kvinnelig slave. Da denne slaven rømte og ble fanget i 1855, drepte hun sine egne barn for å skåne dem fra å bli ført tilbake til slaveeierne. Ved hjelp av aktivister i anti-slaveri-bevegelsen ble hun ikke drept for ugjerningen, men slapp med fengselsstraff.

Å være slave i USA på denne tiden innebar juridisk at de ble betraktet som løsøre. Slaveeieren sto ikke til ansvar for noen. Han kunne gjøre hva han ville, slavene var hans eiendeler i likhet med husdyr og redskap.

(Den amerikanske borgerkrig 1861 – 1865, førte til avskaffelsen av slaveriet i USA).

Handlingen er lagt til tiden under og rett etter den amerikanske borgerkrigen. Hovedpersonen, Sethe, er på flukt fra farmen ”Sweet Home” (ironisk ment) for å slutte seg til resten av familien, til sin svigermor (Baby Suggs) og barna sine. Svigermoren bor i den frie staten Ohio.

I bare 28 dager, en menstruasjonssyklus – i en kvinnes liv – får Sethe leve i frihet sammen med sine barn før hun blir innhentet av slave-jegerne. Tanken om at hennes barn skal vokse opp i det helvete hun rømte fra, at de skal bli behandlet og sett på som dyr, blir for henne uutholdelig. Hun bestemmer seg derfor for å drepe dem, men rekker bare å drepe den yngste av jentene sine.

Historien om boken.  I 1988 fikk Morrison Pulitzer-prisen for boken. I 1993 fikk hun Nobelprisen i Litteratur. I 1998 ble boken filmatisert med Oprah Winfrey i hovedrollen.

Mye av styrken i Morrison sin beretning ligger i at hun uten store ord klarer å formidle den psykiske og fysiske mishandling Sethe har blir utsatt for, hva den gjør med henne. Formidler den i beskrivelsen av de hvites mishandling når de melker henne som et dyr, tar fra henne den melken som tilhører ungen hennes, tar den melken bare hun har. Synliggjør piskingen og slagene i beskrivelsen av treet som har avtegnet seg på den mishandlede ryggen hennes.

Det første Sethe gjør etter å ha blitt løslatt er å hedre sitt døde barn med en innskrift på gravsteinen. For å få råd til det må hun selge kroppen sin, en betaling som bare rekker til ett ord, ordet er Elskede.

Men den elskede ungen hennes, som hun har frarøvet livet, vil ikke la moren sin i fred. I 18 år hjemsøker dette triste, men også sinte barnet Sethe i hjemmet hennes.

Men så en dag sitter Paul D på trappa foran huset til Sethe, en medslave fra Sweet Home. Han skjønner hva han må gjøre når han får høre historien om Sethes liv og barne-spøkelset som herjer med henne. Skjønner hva han må gjøre når han ser treet som er avtegnet på ryggen hennes. Med hendene stryker han over- og kjærtegner han den mishandlede ryggen, gjør seg kjent med sorgen hennes, med «dens røtter; den tjukke stammen og det fine nettverket av grener»

Når barne-spøkelse begynner å bråke og kaste ting rundt i rommet roper han ut: ”Sethe har hatt nok som det er, for helvete! Hun har nok!» Ristingen og bråket tar da slutt og barne-spøkelset forsvinner.

Men Sethes elskede unge gir seg ikke så lett. For en dag, sitter en ung jente foran huset. Hun sier hun heter Elskede, er 19 år og har hender uten linjer.

Elskede flytter inn i huset, nærer seg av farger, skjønnhet og av Sethes kjærlighet. En morskjærlighet hun ikke får nok av.

Men dette er ikke bare en fortelling om fornedrelse og undertrykking. Det er også en fortelling om lysende kjærlighet. Om en altoppofrende morskjærlighet, om en datters kjærlighet til sin mor, om søstre som trøster hverandre og om kjærlighet mellom mann og kvinne.

Hør bare her hva Paul D sier om sin elskede Sethe …: ”hun er venner med sinnet mitt. Hun samler meg som mann. De delene jeg er. Hun samler dem og gir dem tilbake til meg i helt riktig rekkefølge. Det er godt skal jeg si deg å ha en kvinne som er venner med sitt eget sinn».

Til Sethe sier han: ”Du og jeg, vi har mer av i går enn noen. Vi trenger en slags i morgen».

Her er en vidunderlig skaperkraft i skildringen av menneskelivet.

Om Sethe til slutt klarer å gjøre seg fri fra det hun har gjort og det som har hendt henne, skal jeg ikke si noe om. Men det jeg kan si, er at dette er en fortelling som blir sittende i kroppen, som vil bli med meg videre i livet.

For det spørsmål denne fortellingen dypest sett reiser er: hvordan kan et menneske som har gjennomgått så traumatiske lidelser, klare å gjenoppstå som et helt menneske med håp, drømmer og sin kjærlighetsevne i behold.

Og sist, men ikke minst: kan Sethes handling forstås og forsvares?

 

Gunhild Gjevjon

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: