Handlingen i denne praktfulle romanen er lagt til Angola under borgerkrigen etter frigjøringen fra Portugal i november 1975. I en liten landsby bor Ulume ( betyr mann på et av språkene i Angola), og hans kone Muari.

Vi møter også den unge kvinnen Munakazi. Ulume opplever et syn om henne under et voldsomt bombeangrep. Han mener at han blir bedt om å gifte seg med henne – ta henne som kone nummer to. Ekteparets to voksne sønner har havnet på hver sin side i borgerkrigen. Landsby bøndene kommer i en håpløs klemme mellom partene i borgerkrigen, og lider like mye gjennom overgrepene fra begge sider – det er ingen forskjell på ”våre” og ”fienden”.

Pepetela skildrer borgerkrigens absurditet og grusomhet, og kollisjonen mellom den gamle kulturen og den nye. Språket er presist og vakkert – dette er en stor bok på få sider. Og ikke la deg skremme av emnet, vær så snill!

Forfatteren er født i 1941 i Angola av portugisiske foreldre. Han dro til Portugal for ingeniørstudier i 1958, men reiste i 1962 til Frankrike, formodentlig som så mange andre unge portugisiske menn i den perioden – for å unngå å tjenestegjøre i den portugisiske hæren under kolonikrigen i Afrika.

Han var også en periode i Algerie, og studerte etter hvert sosiologi. Seinere på sekstitallet dro han tilbake til Angola som geriljasoldat. Han var med i den første MPLA-delegasjonen som fløy inn i Angola mot slutten av frigjøringskrigen, og var en periode kulturminister. Han har vært professor i sosiologi ved universitetet i Luanda, og har utgitt en rekke bøker.

Inger Andersen