Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Heidi Hansen, virksomhetsleder ved Kongleveien barnehage.

Intervju med Heidi Hansen, virksomhetsleder ved Kongleveien barnehage.

Hvor lenge har du bodd på Nesodden Heidi? Og kan du si litt om din utdannelse og arbeidslivserfaring samt hvor lenge du har hun jobbet i barnehage?

Heidi Hansen, leder for Kongleveien barnehage.
Heidi Hansen, leder for Kongleveien barnehage.

-Jeg er født og oppvokst på Nesodden. Hele mitt voksne liv har jeg jobbet med barn, startet å jobbe i barnehage rett etter videregående på begynnelsen av 80-tallet. Jeg jobbet i mange år som assistent og pedagogisk leder med dispensasjon fra utdanningskravet før jeg som 45-åring udannet meg som barnehagelærer.  I Kongleveien  barnehage har jeg jobbet siden august 2010. Det siste halvannet året har jeg  fullført nasjonal lederutdannelse for styrere ved BI. Vil i denne forbindelse nevne at det i de kommunale barnehagene har vært en stor satsing på kompetanseheving både på styrer- barnehagelærer og assistent/fagarbeidernivå.  

Hvorfor valgte du å bli førskolelærer?

-Det var et veldig bevisst valg. Jeg ønsket å bidra til et godt oppvekstmiljø for barn på Nesodden. Samt at jeg finner det pedagogiske arbeidet som utføres i barnehagen både givende og utviklende. Liker å samspille og samarbeide med både barn, foreldre og personale og syntes det er spennende å lede gjennom andre.  

Her trekker Heidi pusten og fortsetter med å si:- Det har vært spennende å følge med i utviklingen som har pågått fra den gang barnehagen var hjemmets forlengede arm frem til at vi nå har utviklet seg til en anerkjent pedagogisk virksomhet.  

Alder?

-56 år. Så bra, tenker intervjueren, en dame som både kan si noe om utviklingen av barnehage- sektoren her på Nesodden og om barnehagen hun jobber i.

En voksen, reflektert og engasjert barnehage-pedagog. En sterk stemme for at førskolebarn skal møte en god og trygg tilværelse i barnehagene på Nesodden.

Når ble barnehagen bygget?

-Kongleveien barnehagen slik den fremstår i dag var ferdig i 2007. Den består av en gammel og ny del. Den nye avdelingen består av 4 avdelinger og i den gamle er det  3. avdelinger.

Hvor mange avdelinger og antall barn i de forskjellige gruppene? .

-I den gamle delen av barnehagen har vi tradisjonelle avdelinger med 18 barn over tre år, svarer Heidi. Der er det 1 pedagogisk leder og 2 assistenter/fagarbeidere. Mens det i den nye delen er såkalte utvidede avdelinger med 24 barn. Bemanningen på disse avdelingene er 2 pedagoger og 2 assistenter/fagarbeidere.  

Hvor mange barn og voksne har du som leder for Kongleveien barnehage ansvar for?

-129 barn og 30 voksne med stort og smått. I tillegg kommer studenter og folk som har arbeids- praksis hos oss.

Bloggeren Eivior Evenruds nyeste innlegg har tittelen: Er dette framtidens barnehage . http://lodgelady.blogg.no/1457700025_11032016.html

Nesoddpostens spørsmål blir hvilke tanker du gjør deg om det hun skriver:? Her er et lite utsnitt fra blogg-innlegget:

Alle som jobber i barnehage vet hva hovedproblemet der er; det er alt for få voksne! ”Og barna får ikke lov til å være tre år lenger, det er toåringene som passer inn i budsjettet som treåringer i dag- siden de er inne i sitt tredje leveår. Og en treåring er billigere i budsjettet enn en toåring, derfor synes noen det er lurt å presse barna inn i «treårskategori» så tidlig som mulig.” ”Det eneste loven sier om antall voksne og hvem disse voksne skal være, er at det skal være 1 pedagogisk leder på 18 barn over tre år, og 1 pedagogisk leder på 9 barn under tre år. Den pedagogiske lederen skal være utdannet barnehage-lærer. Ellers kan man bemanne barnehagen akkurat som man vil, så lenge en eller annen (ofte den med økonomiansvar) sier det er «tilstrekkelig bemanning.»

”Regjeringen vil ha mer læring, mer fokus på språk, mer systematisk arbeid, tettere oppfølging av barns trivsel, bedre foreldresamarbeid, høyere krav til barns utbytte av bhg, mer dokumentasjon og mer realfag i barnehage. ”Men ” Ikke et ord om mer penger til personale i barnehagen eller lovfestet norm for bemanning. Ingenting om å øke andelen pedagoger, få tilbake kjøkkenassistent eller tospråklige pedagoger. Heller ikke behov for et minutt mer med planleggingstid i følge denne Stortingsmeldingen. Ingenting om at at det er alt for mange barn på alt for få voksne i alt for mange barnehager. Ettåringer klarer ikke å si i fra om dette selv, men barnehagelærere har gjort det i lang tid.”

Det er vanskelig for meg å kommentere et utdrag fra et blogginnlegg, sier Heidi, – men min umiddelbare reaksjon på det Eivor Evensrud beskriver som «det største problemet i barnehagen» er at det kan jeg ikke stille meg bak. Ja, jeg er også opptatt av at vi skal ha nok personale i barnehagen, men enda mer opptatt er jeg av at ansatte i barnehagen skal ha barnehagefaglig kompetanse! Jeg kjenner meg for øvrig heller ikke igjen i Eivor Evensrud beskrivelse av hvordan vi definerer to- og treåringer. Vil her nevne at det er et satsingsområde å få flere til å utdanne seg til fagarbeidere her i kommunen som følges opp med en stipendi ordning. 

Barnehagelærer-yrke er jo i all hovedsak et kvinneyrke. Hvordan står det til med den saken hos dere?

-Vi har 4 fast ansatte fagarbeidere/assistenter som er menn . En av dem er i gang med barnehagelærer-utdannelsen sin. I tillegg har vi en del unge menn som jobber som vikarer. Heidi tar seg en pause, tar litt cola og ser seg rundt. Ser alle de unge mødre og fedre som sitter der og koser seg med barna sine rundt bordene på cafeen. Intervjueren og Heidi reflekterer litt rundt at slik var det ikke den gang vi var småbarns-mødre, men du verden så flott vi synes at det er blitt slik.

Hvordan er samarbeidet mellom barnehagene organisert?

-Vi har et godt samarbeid. Det er jevnlige styrermøter med kommunalsjefen med faglige diskusjoner, erfaringsdeling og en del praktiske ledelsesoppgaver som løses i fellesskap. Flere av barnehagene samarbeider om ulike prosjektarbeid. Det er også felles fagdager for alle barnehageansatte der det er innleide gode foredragsholdere. Et opplegg som inngår i satsingen på vår faglige utvikling.

Når dere opplever at et barn ikke har det bra hvilke tiltak setter dere da inn?

Det er svært ulike årsaker til at barn ikke har det bra, og det er viktig at personalet har et våkent blikk for å fange opp barnets signaler og god kunnskap om hvordan de kan støtte og hjelpe barnet i slike situasjoner. Et nøkkelord for barns trivsel og utvikling er trygghet. For  enkelte barn kan store grupper oppleves kaotisk og skremmende. Ved oppdeling i mindre grupper gjennom store deler av dagen vil personalet kunne se og støtte det enkelte barn bedre. Vi har også gode erfaringer med ”Løft – metoden”. En metode som går ut på, at det du gir av så vel positiv som negativ oppmerksomhet, får du mer av.

Har du noen gang opplevd å mislike et barn?

-Nei.

Hvorfor ikke?

-Fordi det alltid er en grunn til barns adferd. Og at det er opp til oss som voksne og forstå og legge til rette og støtte barnet i en positiv utvikling. Her har barnehagene et helt spesielt ansvar.

Hvor viktige er barns første 6 leveår og hva sier forskningen?

Barns første leveår er helt avgjørende for deres videre utvikling. Forskningen er entydig her. Viser her til: Trygge barn trives og blir utforskende og kompetente barn. Tidlige erfaringer gir grunnlag for videre læring og utvikling (May Britt Drugli:»Liten i barnehagen», 2014).

Mobbing i barnehagen?

-Barnehagene har sitt eget opplegg og handlingsplan når det gjelder utestenging av barn i lek. En handlingsplan som inneholder gode verktøy for å kunne gi hjelp til både barna som stenger ute og til barna som blir utestengt. Men det er ikke alltid vi klarer det og da er veien å gå å ta kontakt med andre instanser som helsestasjon, PP tjenesten og barnevernet. I samarbeid med den enkelte familien forsøker vi da å få til den best mulige løsningen for barnet og familien. Og la det i denne sammenheng være sagt, jeg er imponert over dagens barnefamilier. De kan mye mer om barns utvikling enn min generasjon.

Hvordan synes du barnehage utviklingen har vært her på Nesodden?

Det var en gang, en gang for lenge siden den gang jeg var barn. Jeg sto da og tittet inn i Blomsterveien barnehage, tittet inn i Soria Moria slott.  Ønsket meg inderlig inn der, men den gang var det bare de mest heldige som fikk plass. Nå får heldigvis alle som ønsker det plass. Nesodden er heldige å ha et stort mangfold i barnehage-tilbudet. Fra små familie barnehager til store barnehager med mange avdelinger. (For et nydelig bilde og refleksjon, verden går fremover tenker intervjueren.)

Ditt ønske for barnehage utviklingen på Nesodden?

-Full pedagog-dekning og minstekrav til barnehagefaglig kompetanse.

Hva er viktigst for deg?

-Familien min er det aller viktigste! Og så er jeg veldig glad i jobben min. Den er en viktig del av livet mitt.  Ikke minst takket være en fantastisk gjeng som jobber i Kongleveien barnehage!

Og hvilken bok, film og musikk-forslag vil du så anbefale for Nesoddpostens  lesere?

– Leser for tiden Ketil Bjørnstads bok om sekstitallet.  Den er verd å lese spesielt for oss som er født i 60-årene. Jeg er gift med en greker så er jeg generelt betatt av gresk musikk. SALEAS anbefales på det varmeste. Velger å anbefale filmen “Den engelske pasienten” fordi den forteller en vakker og troverdig kjærlighetshistorie. 

En morsom historie?

 Jonas hadde sluttet i barnehagen og gått på skolen i to-tre måneder da vi traff hverandre på butikken. Gjensynsgleden var stor, kanskje særlig fra min side. Jeg ville så veldig gjerne høre om hvordan Jonas hadde det på skolen! Det rakk jeg aldri å spørre ham om. Jonas så på meg med forventningsfulle øyne og spurte; «Hvor gammel har du blitt nå da, Heidi?»

Barnehagekutt i 2016 i hele 1000 : kr  226,5

I Amta den 17/02/16. sier Benedikte Bølling,  tillitsvalgt og pedagogisk leder i Kongleveien barnehage,  at «barnehagene reagerer på at de er utelatt i kommunens plan mot mobbing, sier at  – » Det starter allerede i barnehagen.» – » Vi er ikke nevnt, selv om planen er ment for hele oppvekstløpet. Vi fikk ikke planen tilsendt engang. Jeg kom tilfeldigvis over den, og sa til de andre at «dette må vi få gjort noe med». Utdanningsforbundets Evelyn Farbrot kaller det «oppsikts-vekkende». – Vi vet at mobbingen starter allerede i barnehagen, sier hun, og referer blant annet til Stian Lindstad Bersvendsens historie om mobbing fra barnehagen av i Aftenposten 8. februar.»

 

 

 

Gunhild Gjevjon

 

 

 

 

 

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: