Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Lena Moe, virksomhetsleder for Fager Skog FUS barnehage på Fagerstrand.

Intervju med Lena Moe, virksomhetsleder for Fager Skog FUS barnehage på Fagerstrand.

Dette innlegg er eldre enn 4 år og kan være utdatert.
Lena Moe, virksomhetsleder for Fager Skog FUS barnehage på Fagerstrand.
Lena Moe, virksomhetsleder for Fager Skog FUS barnehage på Fagerstrand.

Kan du først fortelle litt om deg selv? -Jeg er 43 år, bor på Fagerstrand, har bodd der i 19 år og trives veldig godt. Begynte å jobbe som hjelpepleier på Sunnaas, da var jeg 18 år. Så ble det barn og jeg var hjemme til den yngste ble 2 år. Deretter ble det et vikariat i Eplehagen barnehage. En liten privat barnehage på Fagerstrand. Så fikk jeg et barn til og var hjemme et år med henne før jeg igjen var tilbake i assistentstillingen i Eplehagen. Tok så fagbrev som barne – ungdomsarbeider. Barnehagen som jeg jobbet i ble nedlagt samtidig som Fager Skog ble opprettet. I Fager Skog var jeg med fra starten av, var med å skru sammen mange av stolene i barnehagen. Skrudde meg inn i barnehagen, sier Lena og ler, – gjennom arbeidet jeg utførte der åpnet det seg et landskap i meg, ville bare lære mer og mer. Noe som resulterte i at jeg tok barnehagelærer-utdannelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. En utdannelse jeg ble ferdig med i 2013 og har siden jobbet i Fager Skog barnehage der jeg nå er blitt leder.

Hvorfor valgte du å bli barnehagelærer? -Jeg ville vite mer, få mer kunnskap og innsikt i arbeidet med barn. En utdannelse jeg ikke angrer på.

Og når ble Fager Skog FUS barnehage bygget og hvor mange avdelinger og barn er det i de forskjellige gruppene? -Barnehagen ble bygget i 2008 og er en base-barnehage. Vi har et bygg med 2.etager. Hver etage er en base. En store barns base( 3-6 år) og en småbarns base (0-3 år). Innenfor hver base deles det igjen inn i grupper. I år har vi 5 alders-delte grupper. 2 grupper på småbarns-base. 1-åringer i den ene gruppen og 2-åringer i den andre.

I 1-års-gruppen er det 14 barn og 4 ansatte. 2 pedagogiske ledere, 1 fagarbeider og 1 assistent. I 2- års- gruppen er det 13 barn og 3.6 voksen: pedagogisk leder, fagarbeider og assistent. Mellom disse to gruppene lages det grupper på tvers ut fra individuelle behov, som modenheten til barna m m. Mao det er behovet til barnet som avgjør oppdelingen. Dette er en kontinuerlig prosess som foregår gjennom hele året. På denne måten er vi fleksible og annerledes enn andre barnehager.

Lena vil at barnehagen skal drives med faglig profesjonalitet og være oppdatert på det hjerneforskningen sier om lekens betydning.

Hvor mange barn og voksne er du leder for? Akkurat nå er det 66 barn og 14.6 stillinger. I tillegg kommer tilkallings-vikarer.

Bloggeren Eivior Evenruds nyeste innlegg har tittelen: Er dette framtidens barnehage? http://lodgelady.blogg.no/1457700025_11032016.html Her er noen utsnitt fra blogg-innlegget: ”Alle som jobber i barnehage vet hva hovedproblemet der er; det er alt for få voksne! ”Det eneste loven sier om antall voksne og hvem disse voksne skal være, er at det skal være 1 pedagogisk leder på 18 barn over tre år, og 1 pedagogisk leder på 9 barn under tre år. Den pedagogiske lederen skal være utdannet barnehage-lærer. Ellers kan man bemanne barnehagen akkurat som man vil, så lenge en eller annen (ofte den med økonomiansvar) sier det er «tilstrekkelig bemanning.» ”Regjeringen vil ha mer læring, mer fokus på språk, mer systematisk arbeid, tettere oppfølging av barns trivsel, bedre foreldresamarbeid, høyere krav til barns utbytte av bhg, mer dokumentasjon og mer realfag i barnehage.”

Men ”Ikke et ord om mer penger til personale i barnehagen eller lovfestet norm for bemanning. Ingenting om å øke andelen pedagoger, få tilbake kjøkken assistent eller tospråklige pedagoger. Heller ikke behov for et minutt mer med planleggingstid i følge denne Stortingsmeldingen. Ingenting om at det er alt for mange barn på alt for få voksne i alt for mange barnehager. Ettåringer klarer ikke å si i fra om dette selv, men barnehage-lærere har gjort det i lang tid.”

Hvilke tanker gjør du deg etter å ha leste dette utsnittet og hva mener du om å gjøre barnehagen til mer skole og få en lovfestet norm for bemanning?  -Alle som jobber i barnehage ønsker nok flere voksne, svarer Lena. – Det er viktig at man jobber opp mot politikerne for å synliggjøre at krav og tilgjengelige ressurser må henge sammen. Eivor Evenruds blogg er et viktig bidrag for å belyse ulike dilemmaer. Så er situasjonen nå slik at vi har de ressursene vi har og må gjøre det beste ut av det.

Kvaliteten på menneskene som jobber i barnehagen er imidlertid en svært viktig faktor. Som leder er jeg opptatt av at mine kollegaer opplever at de har en jobb som gir mening, at de trives og føler seg verdsatt og sett. Kombinasjonen av menneskelige kvaliteter og fagkunnskap er uslåelig. Jeg håper at en lovfestet bemanningsnorm på lik linje med pedagognormen som er gjeldende i dag, blir innført sammen med mer penger når ny barnehagelov nå er på trappene.

I Fager Skog FUS barnehage er vi opptatt av å fordype oss i det barna er opptatte av. På den måten lærer både barn og voksne mer og vi gjør det sammen. Jeg kan f.eks nevne et prosjekt som førskolegruppen vår jobbet med i vinter. De var opptatte av tyggegummi, mye på grunn av et morsomt vers om Tyggegummikongen Boppel. Det er jo egentlig ikke lov med tyggis i barnehagen, men akkurat når man skal forske på noe så må det jo være lov. Barn og voksne testet ut ulike smaker og konsistenser, de øvde masse munn-motorikk som er viktig for språkutviklingen, de ble kjent med ulike rim og vers. De lagde lange og korte tyggiser, altså ble kjent med ulike målinger som en del av realfaget matematikk. De hang også tyggiser i tråd ut av vinduet natta over i kuldegradene hvor de neste dag opplevde noe overraskende; Hubba bubba og Extra ble ikke like harde. Kan dette ha noe med sukkerinnholdet å gjøre tro? I et slikt prosjekt ser man at barna lærer masse! De gjør det på en lekende måte der deres egen interesse kommer først, og så henger den voksne seg på og videreutvikler dette. Og voksne bringer inn fagområdene fra Rammeplanen når det åpner seg rom for det. Barnas nysgjerrighet stimuleres og lysten til å finne ut mer øker. I et slikt prosjekt jobbes det aktivt og bevisst med språkstimulering og med realfag, akkurat slik regjeringen ønsker mer av.

Leken er barnets språk, deres måte å lære seg ferdigheter på.

Førskolelærer-yrke er jo i all hoved-sak et kvinneyrke. Hvordan står det til med den saken hos dere? – Vi har tre mannlige assistenter og jeg synes det er viktig å øke denne andelen. Viktig med begge kjønn og med mange forskjellige personligheter i personal-gruppen.

Hvordan fungerer samarbeidet mellom de kommunale og private barnehagene? – Jeg har vært 18 år i privat-barnehager her i kommunen. Og ser et samarbeid som utvikler seg positivt. En utvikling jeg er opptatt av og ønsker å utvikle videre.

Når dere opplever at et et barn ikke har det bra hvilke tiltak setter dere da inn?-Vi må prøve å finne ut hva årsaken kan være og rådføre oss med fagfolk som har mer kunnskap enn oss sett i forhold til det enkelte barns situasjon. Vi har et godt samarbeids-forhold til kommunen, PPT-tjenesten , fysioterapeuter med mer. Igjen er det viktig å si at vi tar de utfordringer det enkelte barn har på alvor.

Har du noen gang opplevd å mislike et barn? Lena reagerer på intervjuerens spørsmål: -Jeg liker ikke uttrykket å mislike et barn sier hun,- vil ikke bruke det uttrykket, men noen typer adferd hos barn utfordrer de voksne mer enn andre. De voksne må da se på årsakene til barnets adferd og ta tak i det. Godi Keller sa så fint at hvis et barn ikke klarer å sitte rolig på stolen, så er det kanskje stolen vi må gjøre noe med!

Hvor viktige er så barns første 6 leveår og hva sier forskningen om det? Dette er et spørsmål Lena setter stor pris på. Hun setter seg godt bakover i stolen, tar en god slurk av kaffen før hun svarer. -Synet på barn har i løpet av de siste årene gjennomgått en stor endring, sier hun. – Tidligere var det slik at barn ble lite sett og hørt. Nå har man forstått at barn er tenkende og kompetente mennesker. Man ønsker nå barns medvirkning, at deres stemme skal bli hørt og sett. Noe som stiller store krav til de voksne. I denne sammenheng er det er viktig for de som jobber med barn å kjenne til ny hjerneforskning. Alle i FUS-kjeden blir kurset i noe som heter ”Egen ledelse i lek og læring”. Vi lærer der hvor viktig leken, spesielt rolleleken er for utviklingen av hjernen. Og at en aktiv hjerne er viktig for videre læring. Det bør alle som har med barn være seg bevisst og legge til rette for allerede fra 1.års alder. Dessuten hvor viktig det er å ha gode leke- ferdigheter i positivt sosialt samspill med andre.

Har du noen kommentar til at barnehagene ikke er tatt med i den mobbeplanen som er laget for kommunen? -Kan hende det skyldes at man ikke har nok kunnskap om barn og om lekens betydning. Jeg tenker da på at vi voksne må være til stede i leken. For man vet at leken kan utvikle seg til både å bli god og dårlig. Vi voksne må da på et tidlig tidspunkt være der slik at vi kan hjelpe barna til å få bedre leke- kompetanse. Og vi må tørre å snakke om mobbing i barnehagen.

Hvordan synes du barnehage-utviklingen har vært her på Nesodden? -Det er et fint mangfold: store, små, avdelings-barnehager, base-barnehage, natur- barnehager, Steiner-barnehager m m. Valgmulighetene for den enkelte familie er stor her og mangfoldet gjør at vi også kan lære av hverandre.

Ditt ønske for barnehage-utviklingen her på halvøya vår?– At synet på private barnehager blir mer likestilt med de kommunale. Og at samarbeidet på kryss og tvers blir enda bedre. Jeg ønsker også at man på nytt gjennomgår fordelingen av støtte-ressurser til barnehagene, og ser til at alle barn får den hjelpen de har krav og rett på,  uavhengig om de går i kommunal eller privat barnehage.

Hva er viktigst for deg? -At de rundt meg har det godt.

Og hvilken bok, film og musikk-forslag vil du så anbefale for Nesoddpostens lesere? -Jeg er en skikkelig lesehest, og leser jevnlig om og om igjen ”Folket på Innhaug” av Anne Karin Elstad. Grunnen til det er at jeg er veldig fascinert av beskrivelsen av de sterke kvinnene fra århundre-skiftet. Tror det er viktig å bli minnet på hvor godt vi egentlig har det i dag.

Filmen jeg vil anbefale er. ”Så som i himmelen”. Filmen formidler sterke følelser som redsel, frykt, mot og kjærlighet. Musikken i filmen virker sterkt på meg.

Jeg hører lite på musikk, men Susanne Sundfør er en jeg hører på med glede. Og så det er sagt, jeg mener det er viktig å kunne gi plass for stillhet.

Har du en morsom historie å fortelle Nesoddpostens lesere? -Jeg har fått lov av min datter Malin å fortelle hennes tankevekkende, men også morsomme historie fra hennes hverdag. Hun er voksen og jobber på en barneskole. En tidlig morgen kom en andreklassing bort til henne mens hun holdt på å hjelpe noen barn. Andre-klassingen sa ”Malin, Malin kan jeg si en vits??” Malin svarte at akkurat nå passet det litt dårlig, men hun ville gjerne høre etterpå. Barnet gikk da videre. Ved lunsjtider kom barnet igjen bort til henne og spurte igjen om å si denne vitsen. Malin var nok en gang opptatt med andre barn og ba henne om å vente. På ettermiddagen var min datter ledig og kom på at nå passet det godt å høre den vitsen. Hun oppsøkte andre-klassingen på SFO og sa” Hei, NÅ vil jeg gjerne høre vitsen din” Jenta ble glad i ansiktet, så lurt på Malin og sa” Skal jeg si en vits?” ”Ja, gjør det” sa Malin og uttrykte med hele seg at hun ventet spent. ”En vits!” sa jenta og lo godt!

Gunhild Gjevjon

 

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: