Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med Leif Sandholt, leder for SFO på Nesoddtangen skole

Intervju med Leif Sandholt, leder for SFO på Nesoddtangen skole

Leif er en kunnskapsrik pedagog som er godt jordet og virker solid som fjell.

Og hvem har jeg så foran meg her? Leif er en godt voksen mann med lav stemme som ikke synes å føle seg spesielt komfortabel med å sitte på stolen i cafeen. Den virker på en måte litt for liten for ham. Han vil ikke ha noe å drikke og intervjueren begrunner hvorfor hun drikker Cola uten sukker og ber ham fortelle litt om seg selv?

Leif Sandholt, leder for SFO på Nesoddtangen skole
Leif Sandholt, leder for SFO på Nesoddtangen skole

-Jeg er vel det en kaller en ur-innboer, sier Leif, – har vokst opp på Nesodden med røtter på Hokholt gård og er født i 1952. Av utdannelse er jeg lærer, tok eksamen ved Oslo offentlige lærerskole i 1977. Så jobbet jeg et par år på Fosen folkehøgskole. Deretter ble det et voksen-opplærings- prosjekt i Træna kommune på Helgelandskysten. Målet med det prosjektet var å gi voksen ungdom lærdom til å kunne leve og livnære seg i en kyst- kommune. Jeg har jobbet noen år både i barne- og ungdomsskole.

Så jobbet jeg med eget firma, som besto av import av silke fra Bangladesh i kombinasjon med informasjonsvirksomhet. Målet her var å vekke interesse for rettferdig handel mellom u-land og i-land. Turnerte da Norge rundt med foredrag om silke-produksjon og handel mellom i –land og u-land og stilte spørsmål om hva som skulle til for å kunne kalle noe en rettferdig handel. Dette var før det fantes en offisiell Fairtrade merkeordning .

Så ble det egne barn. Vi lagde da en ”byttebarnordning” med andre mødre og fedre. Så jeg var hjemme med egne og andres barn 2-3 dager i uka.
Her legger intervjueren fra seg pennen og tar en slurk cola. Ingen vanlig fyr dette her. Det var ikke mange fedre som på Leifs tid valgte å være hjemme med barn.
Leif fortsetter med å si at det da passet bra at det ble ledig en ½ stilling ved SFO på Nesoddtangen barneskole, så søkte han og fikk den. Og at han siden 1993 har vært der. Stillingen er nå på 100%, men noen andre gjør en del av administrasjonen slik at han stort sett kan være hjemme en dag i uka.

Hvorfor valgte du å bli SFO-leder i stedet for å praktisere som lærer?

-Mens jeg gikk på lærerskolen ble jeg opptatt av det idemessig grunnlaget som folkehøgskolene blir drevet på. Jeg leste også en bok som het: ”Det Skoleløse samfunn”, der fokuset er at vi lærer overalt. Ikke bare innenfor en definert skole/klasse. Og ikke minst lærer man av det levende livet vel så bra som gjennom modeller av et eller annet slag. Jeg finner tanken om å kunne bygge opp miljøer som gjør at barn kan ta til seg læring ved egen lyst og å kunne stimulere barnets naturlige nysgjerrighet meget interessant. Disse perspektivene er lettere å jobbe med i SFO enn i settinger der pensum setter klare rammer for hva man kan drive med.

Hva er det som gjør at du liker å jobbe med barn.

-Barns måte å se verden på er spennende. De ser ofte verden på en helt annen måte enn vi voksne. Det åpner for nye vurderinger og løsninger.

Mener du lærer-utdanningen gjør deg bedre rustet til å være leder for SFO? Eller er det elementer i utdanningen din du ikke får brukt som SFO-leder?

-Lærerutdannelsen er nyttig for å ha en god kommunikasjon med lærerne på huset. På en så stor skole som Nesoddtangen med over 100 kolleger, har det en god del å si. Men det gjør meg ikke automatisk bedre egnet til å gi barn en god fritid. Ett år kombinerte jeg jobben som SFO- leder med å være lærer. Jeg fikk da kjenne på det jeg syntes var morsomt med å være lærer for en klasse: å jobbe grundig med kunnskap rundt et tema eller et emne over tid. Bygge kunnskap stein på stein Men den jobbe-kombinasjonen ble for slitsom og jeg måtte velge enten å fortsette som lærer eller som SFO- leder.

Som SFO leder kan jeg være med å bygge opp spennende lære-arenaer der barn kan få smake på områder av livet som kan få betydning for dem livet ut. Fra en lærers ståsted betyr det at jeg ikke har så stor kontroll på hva barna lærer, men jeg er overbevist om at det skjer svært mye læring på SFO både når det gjelder variert form for faglig kunnskap og mellommenneskelig forståelse.

Du er den eneste pedagogen som er leder for SFO på Nesodden som er utdannet lærer. Hvorfor tror du det ikke er krav om pedagogisk utdanning for å drive/ha ansvar for/ lede Sfo.

-Det ligger i navnet at SFO er en ordning for barns fritid. Man var kan hende litt redd for at fritids-arenaen skulle bli en annen form for skole-arena dersom den ble styrt av lærere. Dette er noe under endring rundt om. I vår nabokommune over fjorden, Bærum, må man i dag ha pedagogisk utdanning for å kunne lede SFO.

Klarer foreldre og barn å skille mellom skole og SFO ? (Skole er i Norge et pedagogisk tilbud, det er ikke SFO.)

-Det varierer mye, men de fleste gjør det.

Barna tilbringer mye tid på SFO, men ordningen er ikke med i mobbeplanen. Burde den ikke være det?

-Det burde SFO-ordningen så absolutt ha vært. Intervjueren merker her et sterkt engasjement hos Leif. – Vi har hatt det oppe på et personalmøte, sier han, – og mine kolleger og jeg er veldig lei oss for at det ikke var med i høringsutkastet. Vi har levert inn en høringsuttalelse om det til kommunen, noe vi vet mange flere også har gjort. Vi regner med at SFO får en naturlig plass i mobbeplanen når den blir vedtatt.

Hvor mange barn og voksne er du leder for?
-30 kollegaer og rundt 300 barn. Stillings mengden er tilsvarende 14 hele stillinger, så det er mange små stillinger. De fra SFO som har store stillinger på skolen, kombinerer arbeid på SFO med arbeid som elev-assistenter eller med administrasjon i de timene SFO har stengt.

Om du fikk bestemme, hva ville du da ha prioritert av kommunale tjenester?

-Jeg ville ha prioritert vedlikehold av de bygninger kommunen eier. For å ta min egen arbeidsplass som eksempel. Det forelå i mange år en vedlikeholds- og opprustningsplan for flere titalls millioner. Men årene gikk uten at noe skjedde. Så var forfallet kommet så langt at et takras i en påskeferie dro med seg deler av taket på Nesoddtangen skole. Da kunne ikke oppussingen vente lenger. Nå har skolen vært gjennom flere runder med variert vedlikehold og oppgradering de seneste årene. Men jeg tror kommunen ville tjent på ikke å la forfallet gå så langt som det gjorde.

Hva brenner du for?

-Jeg er heldig som har et arbeid der jeg får jobbe med det jeg brenner for: barn og deres oppvekst. På samme måte som tidligere engasjementet om forhold mellom i-land og u-land gjennom silke-handelen. Jeg er opptatt av at vi må få til en rettferdig fordeling av godene mellom fattig og rik i verden. Lokalt er jeg opptatt av at kommunen ikke vokser fortere enn at vi makter å ta vare på de gode kvalitetene som er bygd opp gjennom generasjoner: Gode bomiljøer, nærhet til naturopplevelser osv. Det er også svært viktig at vi tar på alvor vårt ansvar innenfor å ta vare på biologisk mangfold og lar områder med rødlistearter skånes for utbygging og rasering. Det er bare få tiår siden en liten sopp som ble funnet på Hardangervidda ble essensiell innenfor hjerteoperasjoner. Naturen med sitt mangfold er en stor bank med mange muligheter vi sannsynligvis ikke har oppdaget ennå.

Leken er barnets språk, deres måte å lære seg ferdigheter på.

Det går sterke rykter om at du har fått til utrolig mye bra innenfor kulturformidling og barn, fortell?

Her må jeg ta et historisk tilbakeblikk, sier Leif, er ivrig nå, men har den samme rolige og lave stemmen. – De som laget vedtekter for SFO tilbake i 1993 på Nesodden kommune var veldig fremsynte, sier han. – ”Vi skal gi barna fri lek og aktiviteter.” Og så har vedtektene med seg en tilleggs-paragraf jeg er spesielt glad for. Der står det at SFO´ene på skolene har ansvar for å samarbeide med Kulturetaten og frivillige organisasjoner om å nå aktivitetsmålene.
For et par år siden sjekket jeg vedtektene i alle Follo kommunene. Nesodden var den eneste som hadde en slik tilleggs-paragraf. SFO´ene på Nesodden er derfor i den heldige situasjonen å kunne fremme varierte kulturaktiviteter i samarbeid med lokale organisasjoner og kunstnere samt Nesodden kulturskole, med solid støtte i hva vedtektene sier vi skal holde på med.

Som eksempler kan jeg nevne at vi på SFO på Nesoddtangen barneskole i år har 2 drama-grupper (ca.70 til sammen), kurs i tegning og maling, trylling, keramikk, hip-hop og annen dans, Miljø-agenter, basket- og tennis kurs. Vi har også hatt samarbeid med nordre Nesodden skolekorps når det gjelder en Halloween- forestilling. Og så har vi ukes-kurs der ”barn lærer barn:” De eldste barna tar da ansvar for å lære bort noe de er flinke til de yngste barna. Egentlig er dette et brobygger-prosjekt der god kontakt etableres mellom de yngste og eldste i småskolen.
Til slutt vil jeg nevne ”Små kokker”- prosjektet vårt. 12 elever begynner på onsdag og forberede en 3-retters middag som foreldrene får tilberedt og servert på fredag.

Hvordan fungerer så en dag på SFO?

-De ansatte fra SFO er tilstede i klasserommet fra 7.30. Kl.8.30 kommer så lærerne. Når skoledagen er slutt går det enkelte barn til det rommet og den aktiviteten de tilhører. All aktivitet på SFO unntatt den for fjerdeklassingene, skjer gjennom sambruk av rom mellom skole og SFO. Fjerdeklassingene har sin egen lille klubb på Speiderhuset, som vi leier.
Om ettermiddagen er de andre barna som oftest aldersblandet 1.-3. årstrinn. De forskjellige kurs gruppene teller som regel 12 barn, mens de som har aktivitet innenfor fri lek er i en setting med rundt 30-40 barn.

Hvordan oppleves barnas bruk  av mobil-telefoner  i SFO?

-Den er ikke-eksisterende.

Og kjønns- fordelingen blant de som er ansatt i SFO ved Nesoddtangen barneskole hvordan er den?

-Ca.1/3 er menn, resten damer. Vi har et veldig stabilt personale.

Når du opplever at et et barn ikke har det bra hva gjør dere da?

-Vi prøver først å hjelpe barn på laveste nivå. Personalet samtaler om tiltak og igangsetter disse. Hvis det ikke hjelper tas barnets situasjon opp på et personalmøte. Deretter i skolens rådsgruppe der det sitter personer med spesial kompetanse. Jeg kan i denne forbindelse nevne at vi har et eget satsingsområde i år og har fokus på: De ville og de stille barna.

Da går vi over til kose-spørsmålene: Hva er viktigst for deg?
-Aller viktigst for meg i hverdagen er det å ha et harmonisk liv med min kjæreste og livsledsager og at mine nå voksne barn har det bra. For egen del er det viktig å ha en pustepause fra det hektiske livet på jobben med en ukentlig dag hjemme bare for meg selv, til hagearbeid, snekring, rydding, lesing og alskens andre hverdagslige aktiviteter i et rolig tempo.

Tror du på True love?
-Ja.

Og hvilke bok, film og musikk-forslag vil du så anbefale for Nesoddpostens lesere?

På disse spørsmålene kommer Leifs svar som perler på en snor : -Når det gjelder musikk, sier han, – vil jeg anbefale en CD jeg enda ikke har hørt, Jeg gleder meg til å høre den i bilen, bare meg og musikken. Min kollega Alexander Delver spiller i bandet ”Delvoid”, som har utgangspunkt i Nesodden. De har fått mye ros for sin første CD. Alexander jobber som SFO-assistent i kombinasjon med å være band-veileder for Nesoddtangens skoleband.

Boken jeg vil anbefale er ”Det forsømte forår” av Hans Scherfig. En krimhistorie med humoristisk klangbunn der det er et alvorlig budskap. Handlingen er hentet fra et skolemiljø.

Til de som ikke har sett filmen ”Veiviseren” anbefaler jeg at de gjør det. Gjør det gjerne på samenes nasjonaldag 6. februar.

Har du en morsom historie fra SFO som du vil fortelle til Nesoddpostens lesere så kom med den.

Og Leif har mange. Her er en av dem: Utebasen på besøk på Skuterud gård fikk i går oppleve lamming. Barna hadde fått beskjed om å være stille i fjøset. Jente hvisker: Jeg sang for lammet. Vet du hvilken sang? SFO- ansatt hvisker tilbake: Kanskje Bæ,bæ lille lam? Jente: Ja, og det sovnet!

Gunhild Gjevjon

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: