Du er her
Hjem > Aktuelt > HØRINGSUTTALELSE OM KOMMUNEREFORMEN FRA ”NESODDEN DEMOKRATI”

HØRINGSUTTALELSE OM KOMMUNEREFORMEN FRA ”NESODDEN DEMOKRATI”

Innledning:

”Nesodden Demokrati” er en gruppe samfunnsengasjerte mennesker som møtes jevnlig for å diskutere lokalpolitikk og generelle politiske og demokratiske spørsmål. Gruppen består først og fremst av partipolitisk uavhengige personer, men også av tidligere og nåværende lokalpolitikere. Gruppen tok initiativet til nettavisen Nesoddposten.no som ble etablert for vel et år siden.

3. mars i fjor arrangerte gruppen et åpent møte om kommunereformen som samlet 40 deltakere. Dette var starten på det offentlige ordskiftet om reformen på Nesodden, og den har vi siden fulgt opp bl.a. gjennom flere artikler i Nesoddposten.

Her er vår høringsuttalelse om kommunereformen
:

HVORFOR KOMMUNESAMMENSLÅING?

Utfordringene for Kommune-Norge er mangfoldige og til dels uoversiktlige. Hvis kommunesammenslåing er løsningen – hvilke andre alternativer har vært vurdert? Hvilke nye utfordringer vil en eventuell kommunesammenslåing skape? Hva vil det koste i omorganisering i form av bygninger, omlegging av registre og systemer, oppbrud av miljøer og trivsel osv.? Har Nesodden noen spesielle utfordringer som kan løses bedre om vi slår oss sammen med andre kommuner? Er sammenslåinger et virkemiddel for å løse lokale/regionale utfordringer, eller er det bare et utslag av en ønsket politisk utvikling?

Vi mener prosessen har startet i feil ende. Argumentasjonen fra regjeringen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Men bør dette virkelig styres ovenfra? Nei, vi mener at dette er noe som i tilfelle må utvikles ”nedenfra”, fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommuneendringer må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg. Og et av problemene med denne ”ovenfrastyringen” er at det ikke er klargjort hvilke oppgaver framtidas kommuner skal håndtere.

Nedenfor følger våre argumenter mot at Nesodden kommune skal ha behov for, eller nytte av, å slå seg sammen med andre, det være seg Oslo eller nabokommuner i Follo.

1. AREALENE PÅ NESODDEN MÅ TAS VARE PÅ AV OSS SOM BOR HER

Ved en sammenslåing vil all myndighet overføres fra Nesodden kommunestyre til det nye kommune-/bystyret. Eventuell delegering av noe myndighet til kommunedel/bydelsutvalg vil til en hver tid være opp til det nye kommune-/bystyret. Ingen aktuelle partnere sannsynliggjør at Nesodden blir nytt kommunesenter eller at Nesodden vil utgjøre noen stor del av ny kommune. Myndigheter med helt andre interesser og perspektiver vil ta avgjørelsene om arealplanlegging, boligbygging, næringsutvikling og grøntstruktur.

2. LOKALE ARBEIDSPLASSER FORSVINNER –
UTKANTEN TAPER KAMPEN OM RESSURSER

I en ny storkommune vil Nesodden uansett konstellasjon bli ”utkant”. I storkommuner skjer investeringer og utbygging i det alt vesentlige nær kommunesenteret. Mange kommunale arbeidsplasser vil bli flyttet til det nye kommunesenteret. Så langt er det ikke utredet omfanget av dette, men erfaringer fra andre sammenslåinger viser entydig sterk sentralisering. Styringen med næringspolitikken vil også tilfalle ny storkommune, og bety at muligheten til å bruke lokale virkemidler blir borte eller dramatisk svekket.

3. LOKALE TJENESTETILBUD FORSVINNER

Nesodden har mistet en rekke av sine lokale tilbud de siste årene (lensmannskontor, legevakt, bank osv.). Ved sammenslåing vil kommunen kunne miste mange flere tilbud. Dette er ikke utredet og omfanget er derfor ikke sannsynliggjort. Erfaringer fra sammenslåinger til storkommune andre steder tyder på at disse tapene kan bli svært store. Se også pkt. 5 om erfaringer fra Danmark.

4. TAP AV LOKALDEMOKRATI

Lokalkunnskap er et svært viktig element i demokratiet. Mange spørsmål som er viktige for Nesodden vil ikke kunne behandles på en fornuftig måte i en storkommune. Folkeavstemningen om blokker på Nesoddtangen brygge var fornuftig fordi alle på Nesodden tar båten og kunne se hva dette ville bety. I en eventuell follokommune eller i Oslo ville en slik avstemning være uforståelig for flertallet. Slik er det med mange viktige lokale saker.

Valgdeltakelse sier også noe om folks interesse for kommunen. I småkommuner er den på 75-85%, mens landsgjennomsnittet er på 64.2%. Og forskjellen i rettingen av valglister er formidabel (selv om den nå er begrenset ved at man ikke lenger kan stryke navn fra listene): i småkommuner er det rettelser på ca 60% av listene, landgjennomsnittet er på 43%, mens Oslo er nede i 2%!

Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette vil bety en utvikling mot flere heltidspolitikere som står fjernere fra kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om ”overskudd” i kommuneregnskapene. Det offentlige tjenestetilbudet blir mer og mer sett på som produksjon som like godt kan privatiseres. Kommunene oppfordres til å sentralisere og skape enheter som egner seg for konkurranseutsetting og privatisering.

Eventuell sammenslåing med Oslo: Fram til 1988 besto Oslo av 40 bydeler, i 1988 ble det redusert til 25, og fra 2004 har det vært 15 bydeler. Det skal ikke så mye fantasi til å tro at dette vil bli ytterligere redusert. Oslo har i dag 660.000 innbyggere (dvs. et snitt på 44.000 pr bydel), og øker med 10-12.000 i året. Nesodden har 18.000. Bydelsutvalgenes økonomi begrenser dem stort sett til bare å fordele penger til klart lovpålagte oppgaver, mens det er bystyret som har all styringsrett. Avtaler som eventuelt inngås nå gjelder bare til et nytt bystyre/kommunestyre vedtar noe annet. Dvs.: det er bystyret i Oslo som til en hver tid avgjør hvordan byens politiske (og administrative) ledelse skal være organisert.

5. ERFARINGER FRA DANMARK

Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og halverte nesten antall folkevalgte (fra 4600 til 2500). Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Over halvparten av bibliotekene ble borte. Antall barneskoler er redusert fra 1598 til 1245 fra 2007 til 2015, og antall lærere redusert med ca 10% totalt.

En stor undersøkelse gjennomført blant kommunepolitikerne etter reformen, viser at 60% av politikerne mener lokaldemokratiet er svekket og halvparten mener at byråkratene har fått større politisk innflytelse. Halvparten mener det er vanskelig å delta i møter og sette seg godt nok inn i saksdokumentene ved siden av vanlig jobb. Og 70% mener arbeidspresset og arbeidsbetingelsene for en kommunepolitiker skremmer vekk mulige kandidater. Hver enkelt folkevalgt må konsentrere seg om hovedlinjene i politikken. Saker som var store og problematiske i en liten kommune, som f.eks. skolenedleggelser, får nå mindre oppmerksomhet.

Fra 2007-11 reduserte 45% av de nye kommunene utgiftene til administrasjon, men 55% økte. Roger Buch, statsviter og forskningssjef, sier: ”Når en slår sammen fire små kommuner, kan en kutte fra fire helsesjefer til en. Men vedkommende trenger flere hjelpere, og i sum sparer man ikke så mye som man hadde håpet på… Avmaktsfølelsen blant velgerne brer seg. I kommunevalget i 2009 sank valgdeltakelsen markant.”

6. SMÅ KOMMUNER KLARER SEG BRA

Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris for godt styresett i 2014, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati.

Høylandet kommune med 1257 innbyggere gikk i 2014 til topps i Kommunal Rapport sitt kommunebarometer, og scoret høyt på grunnskole, pleie og omsorg, barnevern, helse, økonomi og nærmiljø.

Innbyggerundersøkelsen som Direktoratet for forvaltning og IKT la fram i 2013, viser at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med oppvekst- og omsorgstjenester, mens i byene syns folk de får bedre kollektivtransport og kulturtilbud.

Professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen, som tidligere har vært rådmann i Bergen og Kristiansand, sier til Aftenposten (24/3-2015) at Oslo gjør det dårligere enn landsgjennomsnittet på alle kommunale tjenester, bortsett fra kollektivtrafikk. Det er spesielt eldreomsorg og helsetjenester Oslos befolkning er misfornøyd med.

En del mindre kommuner (Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy) slo seg sammen med Fredrikstad i 1994, og teller nå ca 80.000 innbyggere. Kommunens administrasjonsutgifter er drøyt 550 kr større pr innbygger enn i f.eks. Våler, som har 5000 innbyggere.

Kommunal- og moderniseringsministeren er bekymret for demokratiet fordi fagmiljøene er for små slik at inhabilitet ødelegger for objektive vurderinger i enkeltsaker. Men mindre kommuner har et mer gjennomsiktig administrativt og politisk miljø, som bør bidra til større åpenhet. Dette vil øke folks tillit til at avgjørelser blir vedtatt på en forsvarlig og upartisk måte. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen. Små kommuner kan i større grad enn store gi muligheter for aktiv deltakelse i politikken. Storkommuner kan fort ende opp med adskillig mer byråkrati. En ny reform kan derfor endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.

FAFO-rapporten ”Kompetanse i kommunene” (2013) viser at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de store: ”Vi har gjennomført en rekke analyser for å belyse forskjeller i kompetansebehov mellom kommuner med ulik størrelse målt i antall innbyggere, beliggenhet og næringssammensetning. Vi finner i hovedsak lite systematiske forskjeller.”

7. UDEMOKRATISK PROSESS

Det materiale om sammenslåing som innbyggerne har fått seg forelagt fra kommunen, er til dels ensidig og på noen områder sprer det villedende informasjon. Vesentlige spørsmål som sentraliseringseffekter ved utflytting av lokale arbeidsplasser og lokale tjenester, er f.eks. ikke behandlet. Det gis også inntrykk av at lokalt selvstyre er godt sikret i en ny storkommune.

Så langt er det bare laget utredninger. Det er ingen lokale organisasjoner som har foreslått sammenslåing. Debatten har derfor gått på tomgang. Den viktige delen av prosessen starter i det øyeblikket lokale partier foreslår sammenslåing. Når vi har et konkret aktuelt forslag starter debatten for folk flest. Etter planen kan slike forslag komme til behandling i kommunestyret 4. mai. En eventuell folkeavstemning, dersom det ikke er flertall mot kommunesammenslåing i kommunestyret, er planlagt holdt i juni. Det gir befolkningen svært kort tid på å sette seg inn i saken og vil være svært udemokratisk. Vi mener det bør settes av mye lengre tid fra et konkret forslag er fremmet og til en avstemning holdes.

Nesodden, 8.4.2016

For Nesodden Demokrati
Tormod Bjørnstad (sign)
Bjarne Nordbeck (sign)
Inger Johanne Norberg (sign)
Eivind Reiersen (sign)

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: