Du er her
Hjem > Leserinnlegg > INNSPILL TIL DEBATTEN OM KOMMUNEREFORMEN

Har du et leserinnlegg send en epost til oss: HER

INNSPILL TIL DEBATTEN OM KOMMUNEREFORMEN

Mitt anliggende er erfaringer og tanker om helse- og omsorgstilbudet i kommunen.
Med helse og omsorg mener jeg kommunale tjenester folk kan benytte seg av gjennom hele livsløpet.
Mesteparten av kommunens budsjett går til lønninger og drift av velferdstjenester.

Organisering av tjenestene har mye å si for innholdet, derfor kan vi ikke la være å forholde oss til hvordan kommunen ledes i samspillet mellom administrativ og politisk ledelse.

Min erfaring fra kommunestyret på Nesodden er at det er forskjell på partienes syn på forholdet mellom administrasjon og politikk.
Selv fikk jeg ofte høre, særlig fra Høyre, non ganger fra AP, at jeg som politiker ikke skulle legge meg opp i administrasjonens oppgaver.

Partiene har også forskjellig syn på om folkets mening er dekket gjennom representasjonen til de politikerne vi har stemt på, særlig de som sitter i formannsskapet, eller om vi i tillegg skal kunne arrangere folkeavstemninger og legge vekt på innbyggerinitiativ.

Min erfaring er at avstanden mellom ledelsen og grunnplanet i samfunnet har økt kraftig siden jeg begynte å jobbe for Oslo kommune som ergoterapeut i 1982.

De fleste kommuner har søyleorganiserte tjenester med sjefer på toppen av søylene.
Sjefene blir målt på at de klarer å holde seg innenfor sitt budsjett. Samarbeid på tvers er og blir en evig utfordring. Mange setter likhetstegn mellom store enheter og robuste fagmiljøer, men store enheter står også i fare for å bli seg selv nok.

Robuste fagmiljøer utvikles gjennom tverrfaglig samarbeid på tvers i organisasjonen.
Kommunene skal etter min mening ha et generalist- fokus og tilby pragmatisk orienterte tjenester.
Har brukerne sjeldne sykdommer og utfordringer, plikter vi å innhente kunnskap, råd og veiledning fra spesialiserte miljøer for å kunne tilby likeverdige tjenester til våre innbyggere.

På Nesodden kunne jeg ønske meg halvannen linjetjenester som lokal DPS og lokal legevakt. De ansatte i Nesodden kommune har på grunn av kommunens geografiske beliggenhet mye erfaring med å skulle klare seg på egenhånd, på godt og vondt.

De innbyggerne som ønsker Nesodden som en del av Oslo by, tenker nok mest på tilgjengelighet, geografisk nærhet, utvikling av næringsliv og større muligheter for å velge videregående skole.
De er ut fra hva jeg har kunnet lese hittil ikke videre opptatte av den daglige driften av kommunale tjenester.

Jeg ønsker meg selvstendige kommuner, som allikevel må kunne hjelpe hverandre med oppgaver. Alle kommuner behøver ikke gjøre alt likt.

Sammenslåing betyr ikke større kapasitet, for det blir samtidig flere mennesker å betjene.
All erfaring fra Oslo kommunes store bydeler tilsier dette.

Nesodden kommune er ikke noen liten kommune på landsbasis i dag.
En del av de sammenligningene mellom små og store kommuner som er foretatt i utredningene presentert på kommunens nettsider er derfor litt på siden i forhold til oss.

Jeg vil at våre folkevalgte skal representere mangfoldet av mennesker som bor på Nesodden. Jeg vil ikke at kommunestyret skal utvikle seg til å bli et elitestyre av politikere som har dette som heltidsjobb og karrierevei, med kontorer langt unna Nesodden.

Nesodden har i dag en engasjert befolkning. En engasjert befolkning er et sunnhetstegn.
Folk skal vite at deres stemme teller og at det nytter å si fra, at de har ansvar og innflytelse over sin kommune. Dette kalles folkehelse.

Målet med kommunal virksomhet er å tjene befolkningens behov, ikke for at firmaer og foretak skal kutte lønnen til de ansatte og få overskudd på å selge omsorg.

Jeg vil at Nesodden skal fortsette å bestå som egen kommune.

Nesodden 9.04. 2016


Rønnaug Stensrud

Beboer på Oksval
Styremedlem i Nesodden Rødt
Fagkonsulent i psykisk helse
i Oslo kommune

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: